- Ny fôrblander til 1,4 millioner i 2024 og Kristines rådgivning har økt melkeproduksjonen med 3 liter per dag eller ca. 15 prosent.
- I tillegg til de tre eierne bidrar de to robotene «ho Erna» og «han Støre» aktivt i drifta, men «han Støre» gjør en dårlig jobb og trenger en skrape.
- Eierne ber leserne om forslag til navn på det nye blå fôringsanlegget, som ikke skal hete «Sylvi».
Mjølk, storfekjøtt og slaktegris er livet for familien Hjerpbakk. Vi møter dem i fjøskontoret i løsdriftsfjøset hvor det er nyvaska vinduer, nystekte vafler og hjemmelaget pølse av elg, storfe og sau til å ha i kaffen. Der er det også utsikt til kviga i sykebingen, som skal kalve og er mer urolig enn mora, som har hatt 8 kalver og melker 40 liter om dagen på tre spener. Kristine Steinslett har med ferske grovfôranalyser til kaffen.
Merethe (56) har tatt imot sølvtina for feilfri mjølk i 15 år, og driver videre med to av sine tre døtre, etter at ektemannen Per Martin døde i romjula 2020. Hun peker på at mye av kunnskapen på en gård er personavhengig, noe som har vist seg i dropp i produksjonen av både grovfôr og mjølk. Men familien fyller på med ny kunnskap, og er på vei oppover igjen.
Spesialisering og oversikt
I januar 2023 opprettet de tre kvinnene Hjerpbakken Gård DA, som driver gården Hjerpbakken i Leirskarddalen i Hemnes kommune i Nordland. – Vi hadde investert for framtida med SPF slaktegrisfjøs i 2013 og løsdriftfjøs i 2017 mens gamlefjøset og plansiloen ble bygget om til oksefjøs, siden alle våre tre døtre var interessert i landbruk. Vi var sjelden negative om landbruk. Og vi var alltid klare på at jenter klarer alt, forteller Merethe. – Det bør eldre maskinselgere merke seg, sier hun, og legger til at en av disse mista et traktorsalg på grunn av manglende interesse for noen år siden. Eierne dyrker gras på 685 dekar, deler på ansvar og oppgaver, men noe spesialisering blir det likevel.
– Grisen er tøffest
– Vi kaller dalen «Vakkerdalen», sier Hege Kathrin (32), og ble bonde over natta da faren døde. Agronomen med et årsstudium i storfehold og driftsledelse fra Tomb fagskole har hovedansvaret for SPF-grisen, som hun synes er det tøffeste dyret. – Vi har redusert fra 2100 til 1900 slaktegris i året for dyrevelferd, oppnår 1200 gram tilvekst pr dag, som over snittet i Ingris, men vi taper litt på kjøttprosenten når de vokser så fort, sier Hege. Hun skryter av fin smågris fra Iryna og Kostiantyn Alianykh i Leirfjord. Det hjelper også at mellomste søster Hanne Marit er rådgiver på gris i Nortura og gift med en bonde i Korgen. Selv er Hege konstituert leder av Norsvin i Nordland, og siste faglige påfyll var Kjøttkongressen i Harstad i slutten av november. Hege Kathrin er ellers den som direktesår raigras i gammel eng som egentlig skulle vært fornya. Det gir godt resultat, og i år tok de tre slåtter for første gang på Hjerpbakken gård.
Avlsplan for mjølk og kjøtt
Hildegunn (27) hoppa av veterinærstudiet etter tre år da hun satt heime i koronatida. Det var bonde hun hadde mest lyst til å bli, og hun fikk tilbud om å drive sammen med Merethe og Hege Kathrin. Hildegunn har hovedansvar for ungdyr, okser og ei kjøttfeku, og Hjerpbakken Gård DA har siste 12 måneder levert 28 okseslakt med O+ snitt. Kurs i eierinseminering, nitrogentank i fjøsgangen og inseminering til alle døgnets tider, aktivitetsmåleren SenseHub fra Geno og satsing på kjønnsseparert sæd skal rette opp problemene med at de i en periode fikk for lite kalv i dyra og uflaks med for mange oksekalver.
– Det er ikke gjort på en to tre, men kjønnsseparerte doser lønner seg, selv om de koster 200 kr ekstra, sier Hildegunn, som nettopp har vært på kurs hos Geno, og har klare avlsplaner. Hun har også et ønske om å bruke kjønnsseparert hannsæd på kviger og kyr som ikke har gode avlsverdier. Da vil hun bruker Angus på kviger og Charolais til kyr, og hun savner okser som gir lav fødselsvekt på disse for lettere kalving.
– Nyttig rådgiver i mjølkeroboten
Mamma Merethe har hovedansvaret for papirarbeid og data og for å holde oversikt. Det er ikke alltid like lett, og Merethe innrømmer glatt at det har vært nyttig å ha hatt Kristine Steinslett (31) innlogga i roboten fast hver måned de fire årene hun har virket som salgs- og fagkonsulent på drøv hos Felleskjøpet Agri i Mosjøen. Fôrplaner tilpasset grovfôret, som i år ble både rikelig og ekstra grovt, justering av fôringa til enkeltdyr i feil hold og lister over kyr som bør slaktes er noe av det Kristines friske øyne bidrar med.
INDIVIDUELL VURDERING: Listene over de 50-60 mjølkekyrne i melkeroboten blir ofte vurdert og diskutert, når Merethe Hjerpbakk og Kristine Steinslett møtes på fjøskontoret eller via telefon.
– Kristines bidrag og den nye fôrblanderen med kutter og bandfôring til 1,4 million som gjør at kyrne spiser mer grovfôr og sorterer mindre, er nok forklaringer på at de mjølker 3 liter mer pr dag i år, sier Merethe, som er overbevist om at hun ikke får bedre service andre steder enn hos Felleskjøpet.
Livdyrmarkedet er støvsugd
Å klare kvoten er hun mer i tvil om, siden produsert mjølk pr 11. desember er 414 000 liter mot 382 000 i hele fjor. Å øke med 20 prosent neste år er også vanskelig, siden markedet for livdyr er så godt som støvsugd. Men målet er å produsere så mye som mulig, og melkebøndene har en ide om dyr de kan få tak i.
– Det er ingen andre som har tatt så mange grovfôrprøver som de på Hjerpbakken, og det er ingen jeg har så lang logg på når det gjelder oppfølging av roboten. Men jeg må også si at Merethe har et godt system og gjør det meste sjøl, understreker Kristine, som ved siden av å være rådgiver også har rolle som mentor for de to yngste bøndene på Hjerpbakken.
Erna og Støre på laget
– Hjelp fra slekt og venner har også vært uvurderlig, sier Merethe, som har en svoger som bidrar noe som avløser og en annen som er TINE-rådgiver. Skryt får også NLR og landbrukskontoret i Hemnes, men latteren sitter løst i fjøskontoret når det blir snakk om «han Støre», en flittig rødfarget gjødselrobot som skraper skitten av det gummibelagte spaltegulvet. «Han Støre» skulle hatt en ny skrape, så han gjør en dårlig jobb.
Den blå melkeroboten, som har fått navnet «ho Erna», gjør en bra jobb med celletallsregner og holdvurderingskamera, men «ho Erna» er dessverre akkurat for gammel til å få Repro installert. Damene etterlyser også navn fra leserne på de tre stålgrå kraftfôrautomatene og den nye blå fôrblanderen fra DeLaval, som kutter opp 4-5 rundballer pr dag og sparer dem for mye Avant-kjøring. De vil helst ikke kalle den «Sylvi».
FÔRINGSANLEGG: DeLaval 16m² vertikalmixer med optisteel i botn, 6-meters transportør og 43 meter bandfôring og styreskap inkl. montering er levert av Felleskjøpet Agri for kr 1,4 mill i 2024.
HUMØR: Kristine Steinslett og Hege Kathrin Hjerpbakk under fôringsanlegget som eierne ønsker seg et godt navn på. Delta i diskusjonen om navn på Felleskjøpets side på Facebook.
