Tanken hadde ligget og svirra i bakhodet lenge. Det føltes intuitivt feil å bære bort en nyfødt kalv rett etter at den hadde kommet til verden. Men hvilke andre løsninger fantes egentlig? Kanskje hadde den eldre garde rett, når de sa det var like greit å få det hele overstått, før kua og kalven knytta bånd? Ville det være veldig kostbart og arbeidskrevende å legge til rette for diing i et moderne robotfjøs med høytytende besetning? Spørsmålene var mange, men svarene ikke enkle å finne.
Egen barselavdeling
Hedvig og Henning kom etterhvert i kontakt med flere melkeprodusenter som hadde eksperimentert med diing. Siden hvert fjøs er forskjellig, var det imidlertid ingen løsninger som enkelt lot seg kopiere. Bøndene, som er svært opptatt av dyrevelferd, fant derfor ut at de bare måtte prøve seg fram på egen hånd. De har kalvinger hele året, med en viss opphopning høst og vår. Da ei ku skulle kalve utenom høysesong i april 2018 bestemte de seg for å hoppe i det.
BARSELTID: På Lien gård har bøndene tatt i bruk VIP-avdelingen til barselavdeling. Her tilbringer ku og kalv ca.to uker sammen før kua går ut i løsdrifta og kalven går over i kalveavdelingen.
Sparer tid
Melkeprodusentene ønsket ikke å la ku og kalv gå sammen i løsdrifta.
- Der er det mange farer, først og fremst skraperoboten, men også robotgraven og andre kyr. Vi ville ikke sovet godt om natta, hvis vi hadde latt små kalver være ute i løsdrifta, så vi bestemte oss for å ha diiende kyr med kalver i en separat avdeling, forteller Henning.
I og med at løsdriftsfjøset fra 2014 ikke ble bygget med egen barselavdeling, ble løsningen å la kua og kalven gå sammen i fjøsets velferdsavdeling. Denne avdelingen er fylt med halm, har direkte tilgang til roboten og ble bygget for kalvinger, i tillegg til at svake og skadede dyr kunne trekkes bort fra løsdrifta og få litt alenetid ved behov. Bingen har også direkte tilgang til uteareal.
Kua kalva i VIP-avdelingen og så lot vi dem bare være der sammen. De gikk sammen i tre måneder, både ute og inne. Det funka veldig bra, sier Henning. Han innrømmer at det var Hedvig som var pådriveren til dette eksperimentet og at han selv var skeptisk til at det ville medføre mye ekstraarbeid med å følge opp kalven.
- Etter at vi nå har innført dette regimet, vil jeg snarere si at vi sparer tid, sier Henning.
RISIKABELT OMRÅDE: Hedvig og Henning vil ikke ha kalver i løsdrifta. De er blant annet redd for andre kyr, gjødselroboten og robotgrava.
Mye melk
Melkeprodusentene har alltid hatt fokus på kalvestell. Filosofien deres er at alt arbeid de legger ned i kalvestellet vil betale seg i løpet av dyrets karriere som melkeprodusent. Før Hedvig og Henning satte i gang dieprosjektet, fikk småkalvene tre-fire liter oppvarma melk på flaske fire ganger i døgnet.
- Dette er tidkrevende. Ikke bare må du opp i fjøset to ganger i tillegg til de vanlige fjøsstella morgen og kveld, det er en del plunder og heft med vasking av flasker og med selve fôringa også. Forleden dag spurte vi oss selv hvorfor fjøsstellet har gått så greit i høst, og da kom vi fram til at det er diinga som er forklaringa. Det fungerer rett og slett overraskende bra at dyra ordner dette selv, sier Henning.
TILBYR FLASKE: For å være helt sikker på at kalven har fått i seg det første, livsviktige måltidet råmelk tilbyr Hedvig og Henning alltid flaske i tillegg til diing.
Avhengig av lynne
Det som nå har blitt barselavdeling har i utgangspunktet plass til fem kyr. Hvor mange kyr og kalver som er der samtidig, avhenger av dyras lynne. De fleste kalvene får gå med mora i rundt to uker. Noen har gått sammen så kort som seks dager, mens andre igjen har gått sammen i månedsvis.
- Når ei ku skal kalve og det allerede er ei ku med kalv i bingen, prøver vi først å la dem gå sammen. Noen ganger går det bra. Akkurat nå har vi to mødre og to kalver som omgås i full harmoni i barselavdelingen. Vi har også hatt tre kyr med kalv der samtidig. Andre ganger vil ikke kua som har vært der lengst, akseptere den nyfødte kalven. Da kan de selvsagt ikke være sammen. Generelt får kalvene gå kortere med mora i de periodene det er mange kalvinger i fjøset, sier melkeprodusenten.
Blant de rundt 40 kalvene som er født etter at Henning og Hedvig begynte å praktisere diing, er det bare ei ku som ikke har takla opplegget.
- Det er ei gammal ku som har støtt fra seg hver eneste kalv hun har fått. Hun er snill året rundt, men akkurat dette med kalving takler hun ikke. Henne var det ikke engang vits i å prøve å få til å passe i systemet. Det er viktig å forstå at dyr er individer som må behandles forskjellig, oppsummerer melkeprodusenten.
PLASS TIL SEKS: Det har vært tre kyr og tre kalver i barselavdelingen samtidig. Så lenge kyrne aksepterer hverandres kalver, går det fint med flere samtidig.
Melker på spann
De to første dagene etter kalving melkes kua på spann i barselavdelingen. Resten av dieperioden melkes hun i roboten.
- Kyrne som er i barselavdelingen med kalven sin må leies til roboten i løpet av fjøsstellene. De første gangene kan kalven bli litt usikker, men etter hvert skjønner den at mora vil komme tilbake og ligger i halmen og venter, sier Henning.
Mange melkeprodusenter er bekymret over at det blir lite melk igjen til tanken når kalven har fått sitt.
- Vi har alltid gitt kalvene veldig mye melk og har de siste åra produsert over kvoten uansett, så for oss er det ikke et veldig stort problem med redusert melkemengde på tanken. Vi sparer utgifter til melkeerstatning, har en enklere hverdag, har god dyrevelferd og ingen sjukdom på kalvene, sier Henning.
Han legger til at det kanskje kan være mer aktuelt for flere å prøve diing nå som melkeproduksjonen uansett skal nedskaleres.
Tre dager er verre enn ingen
Hedvig og Henning driver ikke økologisk, men Henning stusser over at det økologiske regelverket legger opp til at ku og kalv gå sammen minst tre dager. Hans erfaring er at tre dager er det vanskeligste tidspunktet for avvenning.
- Når vi skal skille ku og kalv etter to ukers tid, tar vi bort kalven mens mora er i roboten. Da kan kalven gå på sine egne bein bort til kalveavdelinga i fjøset. For noen går dette helt greit, for andre blir det litt gauling, men ikke i nærheten av så mye som hvis vi skiller dem etter tre dager. Etter tre dager har de fått knyttet bånd, men kalven er fremdeles veldig uselvstendig. I valget mellom å skille ku og kalv etter tre dager og umiddelbart etter kalving, ville jeg foretrukket umiddelbart etter kalving. Når de gauler etter to uker, er det fremdeles ikke noe moro, men da vet vi hvertfall at de har fått en optimal start på livet, sier Henning.
Jobb utenom
I disse dager er det svært mye fokus på at alle melkeprodusenter må spare der det er mulig å spare, drive mer effektivt og bli enda litt flinkere, for å kompensere for at melkeproduksjonen her i landet må reduseres. Henning er litt lei av dette gjentakende refrenget.
- Jeg føler ikke vi har gjort annet enn å tenke effektivitet siden vi bygde nytt løsdriftsfjøs. Vi produserer 10 700 liter energikorrigert melk per ku med en kraftfôrprosent på 23 kilo per 100 kilo melk. Det er ikke så mye mer å hente i vår drift, så for oss er nok den mest realistiske muligheten å hente mer inntekt utenom gården, avslutter bonden.
