Hvordan opprettholde høg fettprosent på beite?

Tilleggsfôrets innhold er viktig

Høg pris for fettinnhold i mjølk samtidig med reduserte melkekvoter fører til økt fokus på tiltak som øker fettprosenten i mjølka. For å kunne opprettholde fettinnholdet i mjølk på beitet er det nødvendig å tilstrebe godt fôropptak på beite og optimal tilleggsfôring av grovfôr og kraftfôr. Når kyrne kommer fra beite er det ønskelig at de alltid har tilgang på grovfôr på fôrbrettet da dette gir økt drøvtygging og vomstabilitet. Den lave andelen fiber i beitegras gjør det ønskelig med et høgt innhold av NDF (>500 g/kg TS) i tilleggsfôret. Det er meget viktig at fôret har god gjæringskvalitet for å opprettholde aerob stabilitet og smakelighet i sommervarmen. Redusert smakelighet gir redusert grovfôropptak og dermed et for lavt opptak av fiber. Hygienisk kvalitet og smakelighet på fôret er ekstra viktig når kyrne nå har fått smaken på sukkerrikt beitegras. En bør derfor spare noe av det beste fjorårsfôret til denne perioden av året for å kunne opprettholde fiberopptaket. Høy av god kvalitet vil være et veldig godt overgangsfôr da den gode smakeligheten gjør at høy kan inneholde et høgere fiberinnhold før det gir redusert fôropptak i forhold sett i forhold til surfôr. Høy tåler også godt å ligge på fôrbrettet selv om det er høg temperatur. Om en ikke har høy kan det være aktuelt å tilby kyrne tørrhalm i tillegg til surfôr. Dette er først og fremst aktuelt ved moderate mengder fiber i surfôret og tilgang til fullfôrblander.

Velfungerende vom gir grunnlaget for høg fettprosent                           

For at kua skal kunne produsere mjølk med høg fettprosent er den avhengig av å ha en velbalansert fôrrasjon som grunnlag for eddik- og smørsyreproduksjon i vomma. Det er vommikrobenes produksjonen av disse fettsyrene som har størst medvirkning til økt fettprosent i mjølk. Smør- og eddiksyre produseres av de fibernedbrytende mikrobene i vomma og produksjonen er sterkt påvirket av vommiljøet og pH i vom.

Økt grovfôrandel gir økt produksjon av eddik- og smørsyre, og grovfôreffekten blir større med økt andel fordøyelig fiber (NDF) i grovfôret. De fibernedbrytende mikrobene jobber best når pH i vom er over 6,2. pH-nivået påvirkes først og fremst av tilgangen på fordøyelig substrat gjennom døgnet. Kraftfôr inneholder mye raskt fordøyelig stivelse og tildeling bør derfor skje ofte og i små mengder, og helst etter at kyrne har fått tildelt grovfôr. Stivelsen i kraftfôr gir økt produksjon av propionsyre i vom og er med på å senke pH i vom. Flere tildelinger av kraftfôr gir lavere kraftfôrmengder per tildeling og er med på å stabilisere pH i vom gjennom døgnet. Tildeling av grovfôr før kua får kraftfôr gir økt spyttproduksjon og øker evnen til å nøytralisere syrer i vomma. Dette blir ofte referert til som vommas bufferkapasitet.

Redusert andel lettfordøyelige karbohydrater i fôrrasjonen vil bedre forholdet mellom eddik- og propionsyre, men vil samtidig redusere energinivået i fôrrasjonen. Stivelse med tregere fordøyelighet, sukker og enkelte fettkilder vil kunne kompensere for redusert innhold av lettfordøyelig stivelse samtidig som det ikke hemmer de fibernedbrytende bakteriene i like stor grad. Det vil derfor være en fordel å velge en kraftfôrblanding med økt innhold av importerte karbohydratråvarer i situasjoner med lav pH i vom og dårlig vommiljø. Ved en utfordrende fôringssituasjon vil Pluss Vomstabil gi bedre kontroll over vommiljøet. Pluss Vomstabil inneholder bufferstoffer som reduserer pH-svingningene i vomma og gir økt fibernedbrytning.

Velg riktig kraftfôr til din produksjon og målsetting

Både kraftfôrslag og kraftfôrmengde bør tilpasses beitesesongen. Det er kvalitet og kvantitet på beitet som avgjør kraftfôrslag og kraftfôrmengde. Ved god tilgang på godt beite vil det være nødvendig med en kraftig reduksjon i kraftfôrtildeling. Dette er viktig for å stabilisere syreproduksjonen i vomma, men også for å utnytte opptaket av det næringsrike beitegraset. Utbyttingsforholdet mellom kraftfôr og beitegras er så høgt som 1 kg TS. Det vil si at for hver tildelte kg kraftfôr vil en redusere opptaket av beitegras med 1 kg TS. Ved et ønska opptak av beitegras på opp mot 20 FEm vil kraftfôrbehovet ligge på beskjedne 6 kg ved 40 kg EKM. Er tilgangen på beite derimot moderat eller dårlig vil behovet for kraftfôr være tilnærma det samme som ved innefôring (Figur 1). Ut ifra beitekvalitet og kraftfôrmengde vil en kunne velge riktig kraftfôr til beitesesongen.

Med tanke på fettprosent vil det være fornuftig å velge en kraftfôrblanding med økt andel importerte karbohydrater og beskytta fett. Formel Premium, Elite og ProFet er alle blandinger som vil være gunstig for fettinnhold i melk på beite. Som vist i Figur 2 leveres Formel Premium og Formel Elite i tre varianter tilpasset proteininnholdet i fôret.

Formel ProFet er spesiallaget for å øke fettinnholdet i melk og inneholder en høg andel fordøyelig fiber, fettkilder med gunstig fettsyreprofil og bufferstoffer for et bedre vommiljø. Formel ProFet har i produksjonsforsøk på beite vist å gi opptil fem tideler økning i fettinnhold i mjølk. Dette gjelder særlig i situasjoner hvor det har oppstått fettdepresjon og innholdet av mjølkefett har vært ned mot 3,8 prosent. Formel ProFet kan brukes som eneste kraftfôr eller som grunnkraftfôr i en Optima-strategi sammen med Formel Basis eller Formel Premium.
I økologisk produksjon er det ikke like stort utvalg av spesialprodukter som gir økt fettprosent. Natura Fiber kan brukes som et supplement til Natura Drøv for å øke tilgangen på fordøyelig fiber i rasjonen. Økt andel fiber i rasjonen er positivt og vil kunne påvirke til høyere fettprosent. Natura Drøv anbefales til gode beiter, mens Natura Drøv Ekstra bør brukes til høgtytende kyr når beitetilbudet blir dårligere.

Kusignaler på beite

Kua gir oss signaler det er viktig å legge merke til for å øke produksjonsresultater og forebygge sykdom. Det er et utbredt rangsystem i en kuflokk, og det er viktig å følge ekstra nøye med på dyr som blir tapere i flokken. Risikoområder, som for eksempel rundt drikkekar, vil være kritiske punkter der disse kan bli jaget vekk og ikke får ro til å drikke. Vann er viktig for mjølkesyntesen og fordøyelsen av fôret. På en varm sommerdag er vannbehovet til ei mjølkeku høgt. Sørg for at det er nok drikkepunker som gir tilstrekkelig tilførsel av rent vann.

Vær oppmerksom på kyr som går med senket hode og krum rygg. Det er tegn på begynnende halting. Beinproblemer gir risikokyr med lågere fôropptak og nedsatt produksjon. Finn årsaken til beinproblemene og sett inn tiltak raskt. Bruk sykebingen aktivt og la risikokyr heller stå inne i perioder, det tar ofte noen uker å hele kløyv- og fotskader. Følg med på vomfylling og møkkas konsistens. Dårlig vomfylling og løs møkk tyder på at fôringa ikke fungerer. Det vil gi dropp i ytelse og lågere fettprosent. Tiltak kan være å justere kraftfôrmengder, eller la kua stå inne et par dager på godt strukturfôr.

Figur 1: Kraftfôrbehovet i beitesesongen avhenger av næringsinnholdet i beitegraset og kyrnes tilgang til gras på beite. Graset har er mest konsentrert ved tidlig utvikling og energikonsentrasjonen vil gå ned utover sommeren. Tilgangen på beitegras avhenger av antall kyr på beitet og lengden på graset, og vil sammen med beitekvalitet avgjøre opptaket av FEm på beitet. Kraftfôrbehovet må derfor tilpasses utover beitesesongen etter som beitetilbudet endrer seg.

Figur 2:  Beitenøkkelen viser oversikt over kraftfôrslag tilpasset ulikt ytelsesnivå og proteininnhold tilpasset kvaliteten på beitet.

Gode råd for økt fettprosent