Hvorfor tilsette autolysert gjær?
Vomma til drøvtyggere er et stort nedbrytingskammer der drøvtyggeren er vert for en stor mengde bakterier og mikrober som bryter ned fôret til næringsstoffer som kan fordøyes i tarmen. Tilsetning av autolysert gjær i kraftfôret styrker vomaktiviteten gjennom økt vekst av gunstige vombakterier. Det gir en mer stabil pH i vomma og bedre fôreffektivitet. Dette gir grunnlag for en høyere produksjon og bedre dyrehelse.
Tilsetning av autolysert har gjennom forsøk vist økning i fibernedbryting og dermed økt produksjon av mikrobeprotein i vomma. Dette betyr bedre utnyttelse av grovfôret og at tarmen får tilført mer protein (AAT). Økt nedbryting fører også til en større produksjon av de flyktige fettsyrene eddiksyre, propionsyre og smørsyre i vomma, som er viktige for dyrets totale energitilførsel.
Hensikten med å tilsette autolysert gjær er derfor å øke foreffektiviteten og ytelsen i form av mjølkemengde og tilvekst.
Hva er autolysert gjær?
Ordet autolyse betyr selvoppløsning, og er en prosess som inntrer når levende celler dør. Gjær autolyseres ved at naturlige enzymer starter nedbryting av gjærcellene. Ved autolyse endrer gjærcellene fysisk struktur. Autolyse er en vanlig teknikk ved f.eks baking av surdeigsbrød. Autolyse gjør at gjærcellene får en mer effektiv påvirkning av vommiljøet sammenlignet med hele gjærceller. Mikroskopbildene under viser gjærceller før og etter autolyse.
Før autolyse: | Etter autolyse: |
Autolyseteknologien gjør næringstoffene fra gjærcellene mer tilgjengelige for vommikrobene. Slik stimulering av vekst for gunstige bakterier omtales gjerne som prebiotisk effekt. Prebiotika er altså «maten til de gode bakteriene». Tabell 1 viser kjemisk innhold i autolysert gjær.
Tabell 1. Kjemisk innhold i den autolyserte gjærtypen vi benytter:
Innhold |
|
---|---|
Vann |
< 8 % |
Protein |
> 38 % |
Aske |
< 10 % |
Fett |
> 0,3 % |
Fiber |
< 2 % |
Mannaner |
ca 40 % |
Glukaner |
|
Beta-glukaner |
|
Ribonukleotidsyre |
Fordeler sammenlignet med levende gjær
Felleskjøpet har i de siste 10 åra testet ulike gjærprodukter som finnes på markedet på våre egne fabrikker. Målet har vært å teste hvordan levende gjær overlever varmebehandling i pelleteringsprosessen. Resultatene har jevnt over vært nedslående med tanke på gjenfinningsgrad av levende gjærceller etter varmebehandling. I Norge har vi strenge krav til varmebehandling av kraftfôret for å unngå spredning av sykdommer som f.eks salmonella. Forsøk har vist at selv om det har kommet noen mer varmetolerante gjærkulturer i handelen de siste åra, så er gjenfinningsgraden etter varmebehandling for liten til at vi kan forsvare å tilsette levende gjær i kraftfôr. Felleskjøpet Fôrutvikling har gjort pelleteringsforsøk med levende gjær der leverandørene hevder at produktene skal tåle høye temperaturer. Resultatene har vist at gjenfinning etter varmebehandling ligger i størrelsesorden 13-40 % av tilsatt mengde, etter pelletering på våre fabrikker. Forsøkene har vært gjennomført både med og uten ekspander. Forsøksresultatene viste liten forskjell i gjenfinningsgrad om det ble benyttet ekspander eller ikke. Ut fra vår målsetning om lønnsomhet for kundene har vi ikke funnet det forsvarlig å tilsette levende gjær i kraftfôr til drøvtygger per i dag.
I motsetning til levende gjær trenger ikke autolysert gjær å overleve pelletering for å ha effekt. Det er næringsevnen og funksjonelle komponenter fra gjærcellene som gir ønsket virkning. Man finner ingen forskjell i ernæringsmessig sammensetning i autolysert gjær som har blitt autoklavert ved 121℃. Derfor er autolysert gjær bedre egnet for pelletert kraftfôr enn levende gjær.
Hvordan påvirker autolysert gjær egenskapene til kraftfôret?
Prebiotiske peptider, nukleotider og polysakkarider (mannaner, glukaner) utgjør en kilde til næringsstoff for gunstige vommikrober. Det fremmer veksten av fibernedbrytende bakterier, stimulerer immunforsvaret og forhindrer adsorpsjon av skadelige bakterier.
Ved å øke fibernedbryting og en mer stabil pH i vom vil autolysert gjær fungere mest effektivt i rasjoner der vombelastningen er høy. Kyr som er tidlig i laktasjonen og okser med høy tilvekst står ofte på relativt høye kraftfôrrasjoner. Her er det ekstra viktig at vommiljøet er optimalt. I rasjoner med mye lett nedbrytbar stivelse er det viktig å unngå for store pH-svingninger i vomma for å unngå sur vom og blaut møkk. Godt vommiljø er helt avgjørende for å oppnå høy ytelse og godt tørrstoffinnhold i mjølka. På samme måte er vommiljøet avgjørende for god tilvekst på okser. Flere europeiske forsøk med den autolyserte gjærtypen vi nå benytter tilsatt i rasjoner med høy vombelastning, har gitt økt mjølkeytelse på ca 1 kg per dag sammenlignet med rasjoner uten den autolyserte gjærtypen. Fettinnholdet i mjølka har vært stabil med økt ytelse. Forsøk har også vist økt tilvekst på okser med 100-200 gram per dag.
Felleskjøpets blandinger med autolysert gjær
Norsk korn har veldig god kvalitet og stivelsen i kornet er lett nedbrytbar. Derfor tilsetter vi nå autolysert gjær i blandinger som inneholder mye norsk korn og som er anbefalt ved ønske om høy ytelse/tilvekst. Felleskjøpet tilsetter autolysert gjær i Formel Basis-serien og Formel Linnea-serien som er typiske norskkornblandinger. I tillegg tilsetter vi autolysert gjær i Formel Optima. Dette er en blanding som anbefales til høytytende mjølkekyr tidlig i laktasjonen, der godt vommiljø er ekstra viktig for god produksjon og helse. Og vi ønsker å oppnå ytterlige effekt for de som benytter Optima-strategien.
30.08.2021