Protein er en av flere faktorer vi er opptatt av når vi snakker om fôring til ammekua. Men hvorfor er proteinet så viktig egentlig? Og blir det trøbbel om det er for lite? Proteinet til ammekua kommer i stor grad fra grovfôret, som igjen er påvirket av forhold som utviklingsstadium ved høsting, artssammensetning, gjødsling og ensilering. Rasjonen kan suppleres med protein fra kraftfôr eller andre proteinrike fôrmidler ved behov.
Mikrobene som bryter ned fiber i vomma er avhengig av nitrogen for å jobbe effektivt. Nitrogenet hentes enten fra tilført proteiner i fôret som brytes ned til aminosyrer, nedbrytning av mikrobeprotein eller NPN (non protein nitrogen). Konsekvensen av for lav tilgang på nitrogen til mikrobene er redusert fordøyelse i vomma og kan i verste fall føre til forstoppelse, noe som er både smertefullt og kan ende i død. Dessverre har vi tidligere sett tilfeller av dette i Norge når rasjonen blir basert på ubehandlet halm uten tilstrekkelig supplement av protein og karbohydrater til mikrobene. Disse tilfellene er heldigvis få, og den ytterste konsekvens av feilfôring.
Lave proteinverdier
Denne vinteren har vi fått inn flere prøver enn normalt med svært lave proteinverdier, noe som trolig er en konsekvens av høge gjødselpriser i fjor. Andre årsaker til lave proteinverdier kan være feilslått gjødsling der planten har ikke fått utnyttet tilført nitrogen, svært seint slått som gir høg andel stengel vs blad, eller at bakterier har spist opp mye av proteinet i graset i ensileringsprosessen. I siste tilfelle vil ofte innhold av ammoniakk være høgt i prøven. I tilfeller med lave proteinverdier i surfôret kan det være behov for å supplere med protein fra kraftfôr eller andre fôrmidler.
Proteinbehovet øker
Når kua går uten diekalv, og før fosteret begynner å vokse i siste del av drektigheten er det moderat behov for protein i rasjonen. Likevel bør verdien ligge minimum på 10-11%. Det vil si at på fôrprøven bør det være 110 g råprotein pr kg TS. Dette er et minimumsbehov, og vil sørge for tilstrekkelig nitrogen for mikrobene og dekke behovet til kua. Etter hvert som kalving nærmer seg vil fosteret vokse mer, og behovet for proteiner som byggesteiner øker. Dersom kua ikke får dekket behovet gjennom rasjonen vil det mobiliseres fra kroppen. Muskelvev brytes ned og gjenbrukes til fosteret. Det vil alltid være sirkulering av protein i kroppen – men langvarig underdekning kan føre til muskeltap. Ofte er lavt protein kombinert med lav energi i fôret – og resultatet kan bli ei ku som taper hold og muskler, og dermed gir et dårlig utgangspunkt for en enkel kalving.
Lav tilgang av protein kan også redusere den unge kalvens tilvekst og immunforsvar. Produksjon av mjølk i juret er helt avhengig av tilstrekkelig tilgang på protein for produksjon av mjølkeproteiner. Det er en direkte sammenheng mellom tilførte aminosyrer absorbert i tarm og mengde produsert mjølk hos mjølkeku, spesielt utover i laktasjonen. Vel så viktig er tilgangen på immunstoffer til råmjølka som kalven er helt avhengig av. Kvaliteten på råmjølka er avhengig av hvor mye immunstoffer den inneholder. Dette kan måles med kolostrometer eller refraktometer. Immunstoffene er store komplekse proteiner, og lav tilgang på protein i ukene før kalving kan redusere innholdet av immunstoffer i råmjølka. Dermed øker risikoen for dårligere kvalitet på råmjølka enn ønsket. Undersøkelser viser at mange kyr produserer dårligere kvalitet enn ønsket i utgangspunktet – dette bør ikke forsterkes med lav proteindekning i rasjonen.
Fôrprøver
Dersom det er mistanke eller usikkerhet rundt tilgang på protein til ammekua anbefales det å ta ut en fôrprøve i god tid før kalving. Normalt vil grovfôr produsert av gras dekke behovet greit, og et tilskuddsfôr tilpasset ammeku er tilstrekkelig for en fullstendig rasjon. I tilfeller med svært seint slått eller dårlig gjødslet eng kan det bli for lite energi og protein. Det samme gjelder rasjoner som tynnes ut med halm eller reine halmrasjoner. Ubehandlet halm er sterkt frarådet å fôre som eneste fôr, og selv med behandling kan det være behov for ekstra protein fram mot kalving. Proteinet i rasjonen bør økes fra seinest 2 måneder før kalving opp til minimum 14% protein etter kalving. En enkel måte gjøre det på er å ha et seint slått grovfôr som kua får fra avvenning av diekalven fram til 2 måneder før kalving, før det byttes til et tidlig slått grovfôr med mer energi og protein som brukes fram til beiteslipp. Ved behov for ekstra protein vil Formel Ammeku Konsentrat fungere godt for hele perioden, og dekker da også mineral og vitaminbehovet. Er det behov for ytterligere protein bør et eget proteinkonsentrat tilsettes rasjonen.
En fôrprøve vil gi svar på hvor mye protein kua får fra grovfôret – og gir grunnlaget for en balansert fôrplan med enten et tilskuddsfôr, for eksempel Pluss Ammeku, for å dekke mineraler og vitaminer, eller et kraftfôr, for eksempel Formel Ammeku Konsentrat, som i tillegg gir litt energi og protein.
