Stille før stormen

Da Samvirke besøker saueprodusent Tor Håkon Haugen en vakker vinterdag i februar er det lite som minner om kaos på Hadelandsgården. Vel breker 600 søyer høylytt i kor med håp om kraftfôr da bonden åpner fjøsdøra, men forholdene er fremdeles oversiktlige. . Fra 10.april er det derimot andre boller. Da skal 1300 lam se dagens lys i løpet av en seks ukers periode.

-I fjor var det 50 lamminger per døgn på det verste. Det ble i overkant travelt, for det er alltid en god del lam som trenger litt hjelp med å suge eller som må sondefôres. I år har vi derfor delt opp i tre puljer, forklarer Tor Håkon. De 200 første søyene fikk gå med vær fra 10.november. Så var det to ukers opphold, før neste gruppe med søyer fikk selskap av væren. De siste 200 ble para i romjula.

-Vi håper vi har gjort det litt enklere for oss selv på denne måten. Det er dårlig økonomi å ha for lite tid til hvert individ i lamminga. De første døgnene er utrolig viktige for lammene og det er ikke alle fødsler som er ukompliserte verken hos dyr eller mennesker, sier firebarnsfaren. Er det noe det siste året har lært ham, så er det nettopp dette. Hans yngste barn, som ble født i august, ligger fremdeles på Rikshospitalet i Oslo, fordi hun er født med en sjelden diagnose – øsofagusatresi med et langt forløp og mange komplikasjoner som følge av dette.
-Det kommer til å gå bra, men jeg har aldri betalt min skatt med større glede, oppsummerer bonden.

Ulvesommer

Denne lamminga blir Tor Håkon og konas tredje lamming. Da ulven herja på Hadeland sommeren 2017 og svigerforeldrene hadde plukka 150 kadaver og halvdøde sauer i løpet av ti blodige dager, bestemte de seg for at det var tid for å slippe til yngre krefter. Fjøset, som Tor Håkon og kona disponerer, har 18 tallebinger, innredning av tre og tverrgående fôrbrett. Fjøset var rimelig å bygge i sin tid, men krever mye manuelt arbeid. Rundballer kjøres inn i fjøset med minilaster og rives opp med rundballeriver et par ganger i uka. Det opprevne fôret blir liggende i hauger i fjøset, men må bæres inn på fôrbrettet med håndkraft morgen og kveld. Også kraftfôret fordels manuelt fra bøtte. Det går fort et par timer på fôring både morgen og kveld.

-Vi drømmer om nytt og mer rasjonelt fjøs, men det får bli på sikt. Det er mye morsommere å bruke tid på dyra enn på manuelle rutineoppgaver, smiler bonden. Han drømmer også om å bytte ut talla med spaltegulv. Tørkesommeren 2018 bød på utfordringer med å få nok halm. Den halmen han fikk tak i, var dårlig og viste seg å ha muggsporer.

-Muggsporer er ingen god kombinasjon med sår og navlestrenger som ikke har tørka inn. Resultatet ble en god del leddbetennelser, så i år har jeg brukt mye penger på å kjøpe tørr halm som jeg vet holder hygienisk god kvalitet. Jeg kjørte fem timer for å få tak i halm av god nok kvalitet og fikk med meg 20 bunter om gangen. Det tok sin tid når jeg trengte 200 bunter totalt, men jeg er sikker på at det var verdt innsatsen.

Kraftfôr to ganger om dagen

Riktig fôring av mordyr er viktig både for å få dyra drektige og for å sørge for at lammene verken blir for store eller for små. Hos Tor Håkon får alle søyene kraftfôr fra de blir satt inn om høsten og fram til paring. Påsettlamma får 700 gram Formel Sau to ganger om dagen fra innsett og fram til jul. Deretter følger en nedtrappingsperiode etter nyttår, som varer fram til seks til åtte uker før lamming.

-To måneder før lamming trapper vi opp kraftfôret igjen, slik at påsettlamma får én liter kraftfôr to ganger om dagen ved lamming. For å sikre livskraftige lam får de også Pluss E-vitaminkonsentrat de to siste månedene før lamming, forteller Tor Håkon. De voksne søyene følger samme fôringsregime, men får bare en halv liter kraftfôr to ganger om dagen. Også de får E-vitaminkonsentrat.

-Etter lamming får alle mordyra i utgangspunktet én liter kraftfôr per lam de skal produsere melk til, men man må passe på så det ikke blir for mye kraftfôr også. De som får tre eller fire lam, får ikke tre-fire liter kraftfôr. Da tar vi heller fra et par lam og reduserer kraftfôrmengden, slik at de ikke blir dårligere i magen.

Sorteres etter foster

Om noen dager kommer fostertelleren fra Rogaland på besøk. Når Tor Håkon har fått oversikt over hvilke søyer som venter hvor mange lam, fordeler han dyra slik at de som er samme årgang og venter like mange lam går i samme binge.

-Å gruppere søyene etter antall lam er hensiktsmessig, fordi antall lam påvirker kraftfôrmengden dyra skal ha etter lamming. Å ha oversikt over hvor mange lam hver søye venter, gjør det også lettere å lykkes med adopsjon. Her på gården lar vi ingen søyer gå med mer enn to lam. Da er det veldig greit å vite på forhånd hvilke søyer som har anledning til å ta imot et ekstra lam og hvilke søyer som må adoptere bort avkom, sier gårdbrukeren.

Han ender vanligvis opp med opp mot et par hundre kopplam. Da kommer fire melkeautomater fra DeLaval godt med. Fem paller med Lambert melkeerstatning er allerede kjøpt inn. Tor Håkon har prøvd både Pluss Ulla og Sprayfo tidligere, men syntes ikke han merket noe forskjell på tilveksten, så i år valgte han Pluss Lambert på grunn av pris og norske råvarer.

-Kopplammstellet er veldig mye enklere når vi har automat. Den blander opp selv etter behov og sørger for at melken holder seg varm til enhver tid. Noen lam er lette å lære opp, mens andre kan bruke flere dager på å lære seg dette. Iblant glimter det til med at noen tar etter andre og ordner seg selv. Kunsten er å ikke la lamma gå for lenge med mora sin før de blir tatt ifra, det gjør opplæringen lettere, oppsummerer bonden. Han lager fødebinger på 1,5 meter * 1,5 meter av forskalingsplater. Her går søya med lamma sine i tre-fire dager, inntil alle de små har skjønt hvem som er sin mor og dermed er klare til å slippes ut i fellesbingen.

MYE HÅNDARBEID: Fjøset krever mye manuelt arbeid. Både grovfôr og kraftfôret fordeles på fôrbrettet for hånd.

Ut så fort som mulig

Hvis alt er i orden med søye og lam og været er greit, vil Tor Håkon helst slippe dyra ut så fort som mulig etter lamming for å redusere smittepresset. Alle lam får baycox før de slippes ut på innmarksbeite. I den første perioden vil Tor Håkon maksimalt ha tjue søyer med lam på hvert beite, slik at han kan ha oversikt over alle dyra og se at alt går som det skal. Dyra går på innmarksbeite inntil det er grønt nok på utmarksbeitene. Vanligvis skjer dette rundt 28.mai.

-Da starter to uker med innkjøring og sortering av dyr. De snyltebehandles, vi sjekker jur og ser til at de er i orden før de blir sluppet på utmark, sier Tor Håkon.
Dyra går på utmarksbeite fram til sankinga starter rundt 20.august. Målet er å bli ferdig med sanking før elgjakta begynner i oktober.

-Det er mye gåing fra august til oktober når 600 søyer med lam skal sankes, men det er de siste ti prosentene som tar tid. GPS-peiler virker ikke i vårt område, så vi har kun bjella å gå etter. Vi har feller med saltstein sentralt plassert flere steder, i tillegg til at de fleste sauene heldigvis kommer løpende når de hører lyden av kraftfôrbøtta. Vi har to hunder, men vi trenger i liten grad å bruke dem, sier Tor Håkon.

Selv om de fleste dyra er enkle å finne og Tor Håkon aldri setter på sauer som har forvilla seg inn på beiteområder han ikke ønsker at de skal være, er det alltids noen som byr på ekstra utfordringer når høsten kommer.

-Jeg fikk en gang en telefon fra et boligområde rett ved Sundvollen hotell. Det er fem mil i luftlinje herfra og sauen må ha kryssa riksvei 4 for å komme dit. Dyr med sånn utferdstrang blir sendt til slakt. Sauer er stedfaste og oppsøker samme beiteområder fra år til år, så livet blir svært mye enklere hvis vi setter på de søyene som beiter der vi ønsker at de skal beite, sier bonden.

Godt grovfôr

Tor Håkon Haugen ønsker ikke å bruke mer kraftfôr enn nødvendig, både med tanke på bærekraft og med tanke på lommeboka. Forrige vinter var kraftfôrforbruket høyt på grunn av tørkesommeren 2018, men i mer normale sesonger, kan kraftfôrmengden reduseres, når hvis grovfôret er godt. Tor Håkon legger derfor mye arbeid i å produsere best mulig grovfôr. Han tilsetter alltid ensileringsmiddel for å oppnå best mulig kvalitet på grovfôret. Er fôret tørt tilsetter han Xtrasil Ultra, mens han bruker Ensil Plusss på våtere fôr. Målet er å legge om engene hvert fjerde til femte år.

-Med såpass utstrakt beiting som vi bedriver, ser vi at avlingene går ned og at det er på tide å legge om etter fire-fem år, forteller sauebonden. Vanligvis tar han to slåtter og beiter tredjeslåtten. Når han legger om engene pløyer han og gjødsler med talle, før han sår en blanding av ettårig og fleråring raigras med en luftdrevet Einböck såmaskin. Raigraset vokser så fort at han kan høste to ganger og beite en gang, selv det første året. Året etter harver han med en slepemontert kultivator av typen Carrier, før han sår til med Spire surfôr beite.
For at beitene skal være mest mulig næringsrike, gjødsler han alle innmarksbeitene hvor han kommer til med traktor.

-Kopplammene får gå på de gjødsla beitene, slik at de skal få best mulig tilvekst, sier bonden. Han bruker også mye tid på å holde beitene ugrasfrie. Han går blant annet med ryggsprøyte for å bli kvitt brennesle og sørger for å fjerne busker og kratt, mens plantene enda er små.

GODT GROVFÔR: Tor Håkon Haugen ønsker ikke å bruke mer kraftfôr enn nødvendig og legger derfor mye arbeid i å produsere bulig grovfôr. Han prøver å legge om engene hvert fjerde år.

Sluttfôring på Formel Lam

Etter sanking på høsten, sorteres lamma etter vekt. Søyelam som veier over 45 kilo og værlam som veier over 47 kilo, sendes til slakt direkte fra beite. De mindre lamma sluttfôres med fri tilgang på Formel Lam og grovfôr inntil de når den ønskede vekta.

-I denne perioden og under dette regimet vokser de så raskt at jeg ikke får lagt inn resultatene i Sauekontrollen. Jeg får bare beskjed om at tilveksten er for høy, sier Tor Håkon, som ser fram til innholdsrike, og litt kaotiske dager under vårens vakreste eventyr.

Les artikkelen i samvirke her.

Les om tilskuddsfôr her.