Etter en tragisk brann i 2020 har Håkon Langeland (36) bygd nytt fjøs på gården hjemme på Langeland i Guddalen i Fjaler kommune i Sunnfjord. Langeland overtok gården i 2016, der faren hadde bygd om og satt inn DeLavals Classic VMS i 2011. I det nye fjøset var det naturlig å installere DeLavals nyeste 310-modelll. Han har derfor hatt gode muligheter til å sammenligne de to.
– Jeg mener det blir urimelig å sammenligne dem. Den nye er bedre på nesten alt. Armen «flyter» mye bedre. Den finner spenene lettere, presser ikke opp mot juret, takler vanskelige jur bedre og oppfører seg roligere ved påsett. 310-modellen jobber rett og slett mer sømløst enn den gamle roboten. Kyrne er roligere og det er mindre problemer med kvigene, sier Langeland.
Roboten påvirker ytelsen
Da fjøset brant klarte de å redde ut alle dyrene, og kyrne ble plassert rundt om hos gode kollegaer på nabogårder og ellers i distriktet. På grunn av det høye forholdstallet for produksjonen dette året, ble det vinn vinn fordi de ekstra kyrne bidro til å fylle kvotene i flere fjøs. Men kyr og produksjon ble naturlig nok påvirket.
– Vi hadde passert en ytelse på 11 500 kg EKm i gamlefjøset. Før vi fikk den første melkeroboten lå vi på 8 500 kg EKm. Ytelsen gikk oppover fra den ble installert, og siden fôring og stell var om lag det samme som tidligere, kan jeg ikke forstå annet enn at det var melkeroboten som bidro til oppgangen, sier Langeland. Han legger til at de har hatt en bevisst plan i avlsarbeidet.
– Ytelsen i det nye fjøset er imidlertid ikke oppe igjen der jeg ønsker. Nå ligger vi rundt 9 500 kg EKm. Men det skyldes avbruddet i produksjonen, fortsetter han.
I 2022 skal Langeland fylle en kvote på 336 tonn melk, og har ca. 35 årskyr.
Bestemte seg raskt
Langeland gård er på 156 dekar innmark og Håkon er i ferd med å dyrke opp ytterligere 37 dekar. I tillegg leier han ca. 100 dekar, og han har store beiteområder i utmarka. På de beste jordene tar han tre slåtter, og alt gras presses i rundballer. Etter fjøsbrannen bestemte han seg raskt for å bygg opp igjen.
– Fjøset brant 3. juni. Det var en onsdag. Det var brutalt og selv lå jeg til observasjon ei natt på sykehuset i Førde på grunn av røykskader. Men allerede lørdag bestemte jeg meg for at det bare var å brette opp ermene og gi gass, og det gjorde jeg. 7. juli skrev jeg kontrakt på nytt fjøs. 13. april 2021 begynte vi å melke de første kyrne i det nye fjøset, forteller Langeland. Han valgte Felleskjøpet som fjøspartner.
– Og dyra har fått det enda bedre i nytt fjøs?
– Ja! Det er utrolig mye roligere i det nye enn i det gamle. Det er bedre plass, lysere, og alle har en rømningsvei. Kyrne kan alltid gå rundt på egenhånd. Og da jeg bygde, var det en klar forutsetning for meg at det skulle være eteplasser til alle.
– Hva er erfaringene så langt med DeLavals 310-modell?
– Jeg kan ikke si noe annet enn at de er positive. Litt «hikke» ved igangkjøring må en regne med, men jeg hadde forventet mer. Det har ikke vært noen store stopp. Dessuten er servicefolkene fantastiske.
Langeland understreker at han ikke kunne ha satset som han gjør uten at kona Line hadde tatt alt det andre ansvaret i familien, blant annet med oppfølgingen av deres fire barn. Han får også god hjelp av faren.
ROLIG: – Det er mye roligere i det nye fjøset, med ny robot, bedre plass og mer lys, konstaterer Håkon Langeland.
Raskere i boksen
Fra skjermen i fjøskontoret kan Langeland konstatere at raskere påsett og bedre utmjølking har ført til at kyrne er raskere gjennom boksen ved hver melking.
– Nå er de i boksen seks minutter og 51 sekunder i gjennomsnitt. I den gamle roboten vet jeg at vi lå mye på åtte minutter, sier han.
Mens de i Classic'n justerte melketiden manuelt på klokkeslett, styres melketiden nå av robotsystemet ut fra forventet ytelse. Ved stor ytelse får kyrne mulighet til å bli melket hyppigere. Gjennomsnittstallene er imidlertid ikke så forskjellige fra Classic til 310-modellen. Da vi besøkte Langeland, melket kyrne seg i gjennomsnitt 3,23 ganer i døgnet.
Erfaringene med RePro
Langeland sier han er veldig fornøyd med DeLavals RePro-system for fruktbarhets- og drektighetskontroll, en teknologi som ikke var tilgjengelig på den gamle roboten.
– Jeg angrer ikke på at jeg kjøpte RePro. Systemet gjør at jeg slipper å passe på så mye selv, sier han.
Langeland har imidlertid erfart at han får bedre tilslag med noe senere inseminering enn tidsrommet på 36-48 timer etter insemineringsvarselet, som generelt anbefales ved bruk av RePro.
– Det kan være forskjeller fra fjøs til fjøs, men hos meg vil jeg si vi får best tilslag ved inseminering 40-60 timer etter varselet. Jeg inseminerer nærmest slutten av det anbefalte tidsintervallet. Det treffer bedre her hos meg enn da jeg i begynnelsen lå helt innenfor 36-48. Hvorfor er vanskelig å si. Men jeg tror det kan ha både med fôring, miljøet i fjøset og sesongsvingninger gjennom året – om det er høst, vinter eller vår, sier han.
En ting Langeland framhever er RePro-systemets påvisning av syste hos kyrne.
– Tidligere er det mange kyr jeg har inseminert, inseminert og inseminert fordi jeg ikke har fått med meg at de hadde syste. Når jeg nå får beskjed gjennom RePro begynner jeg også å se det bedre selv, sier han.
– Alt i alt har vi mindre omløp, og jeg sparer nok veterinærutgifter, legger Langeland til.
FS-tallet i besetningen, som er et mål på fruktbarheten, lå på 63 da Langeland flyttet inn i nyfjøset. Da vi besøkte Langeland i august 2022, var FS-tallet steget til 79.
Langeland er forsiktig med å si om RePro-systemet har ført til sikrere utrangering, for det er fortsatt et etterslep i besetningen etter brannen.
Mye informasjon
Langeland tok med steam-funksjon, men ikke celletallsmåler, på den nye melkeroboten.
– Jeg har – bank i bordet – ikke hatt problemer med celletallet. Derfor så jeg ikke poenget med å ha med celletallsmåler. Dersom jeg hadde ligget høyt, ville jeg nok kjøpt det for å kunnet plukke ut problemkyr, sier han.
Langeland har holdkamera som i hovedsak benyttes av Tine-rådgiveren når det fortas justering av fôringen hver måned. Langeland ligger forholdsvis høyt i kraftfôrforbruk med 37 kg kraftfôr pr. 100 kilo mjølk. Han har ikke sett store endringer i fôringsregimet som følge av holdkameraet.
– Jeg følger med på om kyrne har i riktig hold, og har fått noen overraskelser. Ei ku som jeg trodde var feit, er ikke så feit likevel. Det skyldes at det kan være stor forskjell på dyra, og at en stor magesekk kan lure deg, sier Langeland, som fôrer sinkyr separat. Han understreker at han også selv bruker informasjonen når han ser at noe er galt, og at han justerer kraftfôret når han mener det trengs.
– Du får masse informasjon gjennom roboten, og jeg bruker den så mye jeg kan, sier han.
KALVEPRAT: F.v. sønnen Liam (8 1/2) og kameraten Audun Grepstad Karsen (9 1/2) synes det er stas å være med Håkon i fjøset.
