Hva er kolikk?
Ordet «kolikk» betyr buksmerter, og smertene kan komme fra flere bukorganer. De to vanligste årsakene til kolikksmerter er gasskolikk og forstoppelseskolikk.
Endring i hestens fôrrasjon eller feil sammensetning av tarmfloraen kan gi gasskolikk. Smertene kommer av store gasslommer som gir strekk i tarmene. Selve gasskolikken er oftest ikke livstruende for hesten, men gasskolikk kan også føre til at et tarmparti flytter på seg inne i hesten. Det kalles tarmslyng når et parti av hesten tarmer har endret plassering, og tarminnhold og blodforsyning ikke kan flyte som normalt. Tarmslyng er svært alvorlig for hesten, og må oftest behandles med kirurgi.
Forstoppelseskolikk kommer oftest av at hesten ikke har fått i seg nok væske. Hestens tarminnhold er et veldig viktig væskereservoar der hesten kan suge opp ekstra væske som trengs til prosesser i kroppen. Dersom hesten ikke har drukket nok vil tarminnholdet mot slutten av tarmsystemet (tykktarmen) bli så tørt og tykt at tarmbevegelsene ikke får til å flytte innholdet videre. Det blir da helt stopp i tarmsystemet, og smertene kommer av krampetilstander i tarmene som forgjeves forsøker å flytte tarminnholdet videre.
Hvorfor akkurat om høsten?
Statistikk fra veterinærklinikker viser tydelig at perioden fra oktober til desember er høysesong for kolikk hos hest. Høsten er en tid for overganger. Mange hester har gått på beite der de beveger seg hele dagen og spiser gras med mye fuktighet. Når hesten kommer over i en luftegård blir den ofte stående mer stille enn ute på et beite, og den spiser samtidig grovfôr som er mye tørrere enn gras. Overgangen fra gras, som ofte har lavt næringsinnhold på slutten av beitetiden, til et grovfôr som kan ha betydelig høyere næringsinnhold, kan også gi en endring i tarmflora og gassutvikling. Tarmbevegelsene påvirkes av at hesten mosjonerer, og tarminnholdet flytter seg da raskere gjennom hesten enn når den står mye i ro. Det virker derfor forebyggende for kolikk om hesten får tilstrekkelig trening når den ellers står mye i ro i luftegården.
Drikker hesten nok?
Det kan være vanskelig å få i hesten nok væske når det blir kaldt i været. Det er rett og slett ikke fristende for hesten å drikke nok vann når det er kaldt og surt, og den i tillegg kanskje ikke trenes svett. Tørstemekanismen, som gir hesten drikkelyst, utløses av at blodet blir saltere når hesten har mistet væske. Dersom vi sørger for at hesten får i seg tilstrekkelige mengder salt vil blodet bli saltere, og hesten vil føle seg tørst og drikke mer. Hesten har behov for ca. 50 gram salt daglig (500 kg kroppsvekt), mer dersom den trenes svett eller i den varme årstiden. Kraftfôr er tilsatt salt, men dersom hesten får lite kraftfôr eller ikke forsyner seg tilstrekkelig av saltsteinen vil den ha behov for salt tilsatt til fôret. En toppet spiseskje med grovsalt veier ca. 30 gram, og er en god saltkilde til hester som ikke forsyner seg godt av saltsteinen sin.
Les mer om hestens væskebalanse her.
Lunkent vann
Mange hester fristes ikke til å drikke tilstrekkelig med vann når den selv er kald og vannet er kaldt. Dersom det er litt lunk på vannet vil hesten drikke mer, ofte nok til at den ikke blir forstoppet. Det kan være en god investering med en varmebalje eller varmebøtte som holder vannet varmt nok til at det ikke fryser til, og også varmt nok til at hesten synes det er mer behagelig å drikke.
Om man ikke har frostfritt vannkar bør man skifte vannet i hestens vannkar utendørs daglig, slik at den får tilgang til frostfritt vann. Dette er spesielt viktig hos hester som står lenge ute, og livsviktig for hester som står på utegang.
Visste du at:
- Drektige hopper lett får kolikk, men buksmertene er ofte relatert til smerter fra livmorområdet eller fordi et stort foster sperrer veien for normal tarmpassasje
- En kilo tørrstoff fra grovfôr binder til seg 4 liter vann. Det er derfor spesielt viktig at hester som spiser mye grovfôr også drikker godt.
- Dårlig tygd fôr gir store fôrpartikler som igjen stopper lettere opp i fordøyelsessystemet. Det er derfor viktig å følge opp hestens tenner slik at den har de beste muligheter til å tygge fôret godt.
- Hesten trenger minst 20 liter vann daglig, betydelig mer dersom den trenes svett
- Hesten får i seg mye parasittegg i sommerhalvåret når eggene ikke fryser. Det er derfor spesielt viktig med parasittkontroll på høsten. Unghester er spesielt utsatt for parasitter.
