I vinterhalvåret er hestene våre vant til å spise høy/ensilasje og kraftfôr i tilmålte mengder, og for enkelte blir det en stor overgang å venne seg til fri tilgang til fristende, saftig gras. Det er viktig å bruke god tid på tilvenning, slik at hesten har gode muligheter til å takle endringen.
Har du en hest av en varmblodig rase som ikke pleier å være spesielt følsom for fôrbytter, kan du starte med å la den gresse i 15 minutter daglig, og så doble denne tiden annenhver dag. Da vil det ta ca. to uker å venne den til gras. Hvis du ikke har mulighet til å la hesten din gresse nok før den slippes på beite kan du i stedet slå gras til den. Gras inneholder mye mer fuktighet enn høy, så hvis du skal erstatte noe av hestens høy med gras kan 1 kg høy erstattes med 5 kilo gras for å få samme mengde tørrstoff, og dermed samme metthetsfølelse. Vær forsiktig med å gi gress fra gressklipperen fordi dette gresset er så finkuttet at det raskt begynner å brytes ned og blir varmt. Slikt gress kan bare brukes rett etter at det er slått, og ikke i store mengder.
Beite gjennom sommeren
Næringsinnholdet i graset varierer en god del gjennom sommeren. Vårgras inneholder mer sukker og proteiner, og mindre fiber enn det har resten av sommeren. Dette graset er dermed «kraftigere» enn graset på beitene senere i sesongen. En følsom hest vil derfor trenge mer tid til tilvenning tidlig på våren enn om man venter til midtsommer. Det kan også være fornuftig å redusere kraftfôret mens hesten tilvennes vårgras.
Proteininnholdet i graset blir ofte betydelig lavere på slutten av beitesesongen. Hopper med føll vil på de fleste beiter ikke få dekket sitt store proteinbehov i august og senere, og det er ofte nødvendig å ta disse hestene inn fra beitet tidligere enn andre hester, eventuelt må man gi et proteinrikt kraftfôr som Champion Oppdrett dersom man ønsker at hesten skal stå lengre på beite. Et slikt tilskudd vil gjøre at hoppa taper seg mindre i hold den siste tiden på beite.
Gjødsling av beitet før beiteslipp gir et godt vekstgrunnlag for graset. Ugras i beitet er ofte lite nitrogenkrevende, og god gjødsling fremmer vekst av gode grassorter fremfor ugras. Når graset er gjødslet og vokser godt gir det også lavere sukkerinnhold enn om graset vokser sakte.Ønsker man at beitet skal holde godt gjennom sommeren er det gunstig å gjødsle mer i løpet av sesongen, flere små tilførsler med gjødsel holder næringsinnholdet jevnere enn ved en kraftig gjødsling. Beitet vil også kunne utnyttes bedre dersom man kjører over med en beitepusser som fjerner gresstuer som har blitt for høye og stive til at hesten vil spise dem.
Følsomme hester
Noen hester er veldig følsomme for fôrendringer, og trenger enda mer forsiktighet i forbindelse med tilvenning til beite. Hester av nøysomme raser (de kaldblodige rasene og ponnier) bør ikke slippes rett på kraftige beiter. Disse hesterasene har ofte bedre av å gå på litt skrinnere beiter. Jo lengre tid du bruker på tilvenningen, jo større sannsynlighet er det for at hesten ikke får noen reaksjon på bytte av fôr.
I tillegg til å bruke ekstra god tid på tilvenning er det nødvendig å følge med på hestens høver. En hesteeiers største redsel i forbindelse med beitetilvenning er forfangenhet. For å unngå dette er det nødvendig å gi hesten en ekstra forsiktig tilvenning til gras, og i tillegg kutte ned på kraftfôr mens hesten vennes til gras. Det er også fordelaktig om hesten kan trenes som normalt i tiden den tilvennes gras, slik at den kan bruke opp noe av de ekstra karbohydratene den får tilført.
Overvektige hester
Overvektige hester har sterkt øket sannsynlighet for å bli forfangne på beitet. Årsaken til dette er at hester som over tid har spist for mye ofte blir resistente for hormonet insulin, som er svært viktig for å regulere blodsukkeret, på samme måte som diabetes type 2 hos menneske. Sykdommen medfører at hesten ikke greier å regulere blodsukkeret og holde det stabilt, slik en frisk hest gjør. Et unormalt høyt blodsukker medfører dårlig sirkulasjon i høvene, der hesten utvikler forfangenhet.
Dette medfører en betydelig stigning i insulinnivået i blodet, som igjen kan føre til sannsynlighet for å bli forfangen enn en normalvektig hest. Man bør bruke god tid på tilvenning og følge godt med på tegn til forfangenhet. Se etter halthet og kjenn på hestens høver etter varme og pulsasjon. Hos en hest som er i ferd med å bli forfangen kan du kjenne en kraftig puls i blodårene som fører ned til høvene. Skulle dette skje bør du ta hesten vekk fra beite, kutte ut kraftfôret og ringe din veterinær. Diaré er også et problem som kan oppstå i forbindelse med beitetilvenning. Hvis hesten får diaré bør du gå tilbake til fôring med høy til den er bra igjen, og så forsiktig begynne ny tilvenning.
Sukkervariasjoner på beite
Gras inneholder sukker, og mengden sukker varierer både mellom grasarter, etter grasets utvikling og gjennom døgnet. Sukker lages av graset ved hjelp av sollys (fotosyntesen), noe som betyr at sukkermengden i graset øker utover dagen. Graset vokser også om natten, men siden det da ikke kan dra nytte av fotosyntesen må det bruke av sukkerlagrene det har bygd opp gjennom dagen. Dette betyr at sukkermengden i graset synker gjennom natten, og er på sitt laveste tidlig på morgenen. Dersom man har følsomme hester som man vil spare for mye sukker, er det derfor mulig å la hesten beite på natten og tidlig på morgenen, og unngå å la den gresse på ettermiddagen og kvelden.
Gras som vokser i kaldt vær vil også inneholde mer sukker enn gras som vokser i varmt vær. Det er ikke uvanlig at hester blir forfangne på beitet i september når det er kaldt om natten slik at graset vokser så sakte at det ikke greier å bruke opp sukkerlagrene sine. Overvektige hester bør derfor tas inn fra beite før nettene begynner å bli kalde. Det samme gjelder hester som tidligere har vært forfangne.
Husk salt og vann!
Det kan lett bli varmt ute i sola, og hesten trenger tilskudd av salt selv om den ikke blir trent. Husk derfor å sette ut saltstein på beitet, og sjekk at alle hestene bruker den. Om du gir kraftfôr som tillegg i beitetiden kan det være lurt å tilsette litt salt i dette. Dersom hesten ikke får kraftfôr i beitetiden vil den oftest heller ikke få i seg tilstrekkelig med mineraler. Champion VM-blokk er en god kilde til vitaminer og mineraler som hesten kan forsyne seg av selv, og inneholder blant annet hvetekli slik at mange hester fristes til å spise nok av den til å dekke sitt vitamin- og mineralbehov. Du bør likevel følge med på at alle hestene forsyner seg av denne kilden, og at mengden minker omtrent i takt med hestenes mineralbehov (100-120 g per hest daglig).
Det er en selvfølge at hesten skal ha vann på beitet, men sjekk også at vannkaret er rent og hygienisk å drikke av. I sommervarmen kan bakterier og alger få gode vekstforhold i vannkarene.
