Hesten går hele 11 måneder drektig, og de fleste føll blir født i månedene mellom april og juli. Dermed er det i månedene mellom mai og august flest hopper blir bedekket. Hoppa er vanligvis brunstig hver tredje uke (21 dagers syklus), og det er ønskelig at hver brunst ender med at et fruktbart egg løsner og er tilgjengelig for befruktning. En normal brunst varer i ca. 5 dager fra hoppa viser brunsttegn, men det er store individuelle forskjeller. Tidlig på våren er det ofte mer uregelmessigheter i brunstene enn i hovedsesongen, både med avvikende (ofte lengre) mellomrom mellom brunstene og egg som blir stående lenge før de løsner. Slike egg kan ha lavere sannsynlighet for å bli befruktet enn egg som har brukt normal tid på å modnes.
Beitetid
I gamle dager var det godt kjent blant hestefolk at de beste brunstene, med de mest befruktningsdyktige eggene, kom når hoppa ble sluppet på beite. Det er flere grunner til at dette nok stemmer. For det første starter ikke beitesesongen før i overgangen mai/juni eller enda senere mange steder i landet. Mange hopper har hatt flere eggløsninger før dette, og dermed rukket å komme inn i en god brunstrytme. Enda viktigere er det trolig at friskt, grønt gras har høye nivåer av vitaminer, som bidrar til å regulere hormoner nødvendige for gode brunster og befruktningsdyktige egg.
Fruktbarhetsvitaminet
Betakaroten er forløperen til A-vitamin, og har flere viktige roller i kroppen. I tillegg til å være nødvendig for godt syn, immunforsvar og riktig trykk i hjernen, har betakaroten innvirkning på hestens fruktbarhet. Vitaminet beskytter både eggcellen og fosteret i tidlige stadier mot skader på celleveggen, som fører til nedsatt fruktbarhet eller tidlig fosterdød. Forskning på drøvtyggere viser at nivået av betakaroten i blodet ved inseminering, har direkte sammenheng med sannsynlighet for drektighet, samt at drektigheten ender i et fullgått svangerskap. Nyere forskning har også vist at det er flere positive effekter av at dyra har mer enn et minimum med vitaminer i kroppen. Vi tilfører altså ikke bare vitaminer for å unngå mangelsykdommer, men for å oppnå andre positive virkninger på kroppen, som for eksempel høyere drektighetsprosent etter bedekning.
Friskt gras
Friskt gras har høyt innhold av betakaroten, men innholdet synker betydelig når graset tørkes til høy. Ensilert fôr har enda lavere innhold av betakaroten, og er fôret tilsatt ensileringsmidler blir betakarotenet nesten borte. I gamle dager var det ikke vanlig å gi vitamintilskudd til dyra gjennom vinteren mens de fikk tørt høy eller silo, og for en del dyr har dette trolig ført til nedsatt fruktbarhet tidlig i sesongen. Når hoppene kom ut på beite kan det høye nivået av betakaroten ha ført til en forbedring i fruktbarheten, og dermed drektighet. Selv om de fleste hester nå får vitaminer tilført enten fra kraftfôret eller som et fôrtilskudd, er det grunn til å være ekstra påpasselig med fôrrasjonen til ei hoppe man planlegger å bedekke. Får hoppa lite kraftfôr tilsatt vitaminer og mineraler, er det viktig at hun får dette tilført fra en annen kilde, for eksempel Champion Multitilskudd.
Hoppas hold
Det er også viktig å tenke på hoppas hold før hun blir bedekket. Fra naturens side er det ugunstig å sette et føll til verden om det ikke er nok næring tilgjengelig når føllet er født. Er hoppa betydelig undervektig kan hun få problemer med å bli drektig og å beholde fosteret, men dette ser vi heldigvis sjelden under norske forhold. Det er derimot mer vanlig med overvekt hos hopper som skal bedekkes, noe som kan føre til betydelig redusert fruktbarhet. Et for høyt fôrinntak, spesielt av fôr som har høyt stivelse- eller sukkerinnhold, gir høy insulinutskillelse og kan føre til insulinresistens. Equint Metabolsk Syndrom (EMS) er en sykdom som tilsvarer diabetes type 2 hos mennesker.. Insulinet virker da ikke lenger i normale mengder, og hesten må produsere unormalt store mengder for å få ønsket virkning i kroppen. Høyt insulinnivå i kroppen gir sjeldne eggløsninger og betydelig forøket sannsynlighet for tidlig fosterdød. Det er derfor viktig at man holder hoppa i riktig hold og gjerne også mosjonerer henne i månedene før hun skal bedekkes. Forsøk viser at selv ganske moderate treningsmengder gir bedre følsomhet for insulin. Det er også gjort forsøk som viser at hester med insulinresistens får betydelig økt følsomhet for insulin når den får tilskudd med omega-3 fettsyrer. Dette er et enkelt tiltak for å bedre hoppas muligheter til å bli drektig og beholde fosteret i 11 måneder.
Husk også at det er flere andre faktorer som påvirker hoppas fruktbarhet, for eksempel alder og andre sykdomstilstander. Diskuter gjerne med din veterinær om det er behov for noen undersøkelser før du sender hoppa til hingst. Det kan være behov for å sette inn tiltak, så vær gjerne ute i god tid.
Referanser:
Madureira et al. (2020) Association of concentrations of beta-carotene in plasma on pregnancy per artificial insemination and pregnancy loss in lactating Holstein cows, Theriogenology Vol 142.
Müller et al (2007) Tocopherol and carotenoid levels in baled silage and haylage in relation to horse requirements. Animal Feed Science and Technology Vol 137.
