Lønnsomme målinger i hønsehuset

Den gule og grønne bilen til Eilev Otto er lastet med en stk erfaren eggprodusent siden 2009 og diverse måleinstrumenter. Med seg på laget har han gode kolleger med ulike kompetanser fra disseksjon av høner til innstilling av computer. Gjengen holdt kurs for et tjuetalls kolleger innen kraftfôr og innendørsmekanisering med besøk i egghuset ved Rønnekleivfossen i Hyen i Nordfjord.

GULGRØNN BIL: Eilev Otto Rønnekleiv er en av mange rådgivere i Felleskjøpet som kan bidra med fagkunnskap og måleinstrumenter for bedre husdyrmiljø.

Viktig for bondens lønnsomhet

– Vi har oppskrifter på hvordan man kan lykkes bedre i eggproduksjon gjennom å ta tak i de problemene som har størst betydning for økonomien, sier Harald Inge Dalsbø, som er salgs- og fagkonsulent på fjørfefôr i Volda. Disse er:

• Redusere klink med fysiske tiltak
• Redusere klumping og høy dødelighet
• Redusere stress for å opprettholde bedre fjørdrakt
• Bedre helse med bruk av tryggere drikkevann
• Redusere andelen gulvegg og skitne egg
• Redusere smittepress gjennom god vask og desinfeksjon
• Bedre dyrevelferd med godt og nok strø, samt velfungerende ventilasjon.

Aktuelle måleinstrumenter

Ulike målinger kan avdekke problemer. Følgende tekniske hjelpemidler er tilgjengelige for rådgiverne på fjørfe:

• Lysmåler
• Termometer
• Fuktmåler
• CO₂-måler (bilde nedenfor)
• Varme-kamera
• Røykmaskin
• Sensoregg
• Vekt

Ta kontakt om du ønsker en kontrollmåling!

Flimrende lys stresser hønene

– Hønene ser bedre enn oss, de oppfatter også UV-lys og lyset har stor betydning for både fôropptak og egglegging. Vi kan justere adferden med lys, og feil med lyset kan gi mer gulvegg, sier Eiliv Otto. Han er opptatt av å forstå høna som det jungeldyret den er, og å legge til rette for at den skal bli påvirket til å spise nok og riktig og til å legge eggene på riktig sted. Et kaldt blåhvitt lys (6000 kelvin) øker spisinga og aktiviteten, som er viktig tidlig i livet, mens et rødere lys (2700 kelvin) kan roen ned hønene og gi mindre problemer med hakking. 

HELE SPEKTRET: Lyset skal inneholde de samme fargene som sollys består av. Her er det lite rødt lys.

Lysvegger, som han kaller det skarpe skillet mellom lys og skygge, som for eksempel oppstår under en defekt lampe, vil være naturlige steder for hønene å legge seg. Det gir fare for redusert fôropptak og flere skitne gulv-egg, som gir bonden ekstra arbeid og dårligere betaling. Så Eilev Otto anbefaler å bruke egne øyne pluss en Hato One lysmåler, som både måler lyset slik hønene oppfatter det i Gallilux, fargetemperaturen i Kelvin-grader, intensiteten i lux, flimringen og sammensetningen av fargene i lyset, som skal være så nært sollys som mulig.

JEVNT LYS: Det skal ikke være skygger eller lysvegger i hønsehuset.

Jevn temperatur utrolig viktig

Termometer og termisk kamera er verktøy som Eilev Otto bruker til å avdekke temperaturforskjeller som kan oppstå hvis ventilasjonsanlegget ikke virker helt som det skal. Hvis forskjellene er større enn 1 til 1½ grad, vil hønene velge de varmeste og stilleste stedene og trekke bort fra de kaldeste. Stillestående luft på grunn av feil i ventilasjonen kan føre til dødelig klumping. – Kjenn med hånda at det er trekk i lufta i hele huset, anbefaler eggprodusenten. Han peker på utette gjødselnedslepp og dårlig tetting mellom vegg og gulv og vegg og tak som vanlige kilder til falsk luft og feil med ventilasjonen.

TERMISK KAMERA: Varmekameraet viser ujevnheter i temperatur, som i hønsehus ikke bør være større enn 1 – 1,5°.

Røyk fra røykmaskinen kan vise hvordan lufta strømmer i rommet. Fuktig strø og strø som er blåst bort kan også være symptomer på at ventilasjonsanlegget trenger service. – En sirkulasjonsvifte kan være en løsning når andre tiltak ikke virker, og det kan være gunstig å bruke den varme lufta under mønet på vinteren. Men det skal ikke være nødvendig hvis ventilasjonen er god, sier han.

CO₂ OG FUKT: Mål CO₂ på den kaldeste tida og i høyde med hodet på høna.

Sensoregg reduserer klink

På veien fra aviar til eggbrett kan et sensoregg avdekke feil med transportbånd og vanger, som da kanskje må polstres med gummipakninger. Ved flere transportbånd etter hverandre skal det siste båndet gå litt fortere enn det første.

Dyrevekter må kalibreres

– De automatiske dyrevektene DOL 98S og DOL 94 fra Skov veier dyrene i det de hopper av, så det gjør ikke noe om det er mange dyr på vekta. Men de må kalibreres for å gjøre en god jobb, sier Eilev Otto og demonstrerer. Dyrevektene er viktige for måling av tilvekst og fôropptak hos unghønene, som bør legge på seg 50 – 55 gram i uka fra 16-18-uker og fram til oppverping. For lavt fôropptak og for lav vekst i denne perioden kan gå utover skallkvaliteten gjennom hele innsettet og hønas vekt ved 45 ukers alder. Underfôring kan også gi fettlever under oppverping og være årsak til klumping etter oppverping. Dette passer computeren på, men det er da viktig at riktig referansekurve for rasen er lagt inn, sier Eilev Otto og sparker ballen bort til Lars Stavrum, som er ekspert på Skov computere.

COMPUTER-KURS: Lars Stavrum orienterer som Skov-computeren.

Computere må oppgraderes

– Vi ønsker at kundene stiller inn computerne selv, men vi kan selvsagt bidra hvis det er ønske om det, sier teknisk selger på innendørsmekanisering til gris og fjørfe Lars Stavrum.

Skov DOL 539 computer for fjørfe styrer og registrerer fôr, vann, lys, varme med mer, og gir alarmer til bonden hvis det er noe som ikke er som det skal. Computeren kan også kobles til «Farm online» management-program som kan styres fra PC, nettbrett og mobil. Med dette kan man også få support online enten til rådgiving på drift eller service. Lars peker på at computere etter en tid må oppgraderes med ny programvare. Fra sommeren 2025 slutter 2G å virke, og da må eldre computere bygges om til 4G. Dette kjøres det nå kampanje på.

Dissekerer høner

– Hvis dødeligheten er forhøyet eller det er høner som viser sjukdomstegn, skal veterinær kontaktes. Selvdøde dyr eller sjuke dyr bør avlives og obduseres. Dette gjør veterinær, eventuelt at det sendes dyr til til Veterinærinstituttet for obduksjon. Det må skje i samarbeid med veterinær, forteller Silja Brastad Andersen, som er salgs- og fagrådgiver hos Felleskjøpet Agri. Hun mener imidlertid at enkelte produksjonssykdommer som f.eks. fettlever, er nokså enkle å avdekke, slik at bonden selv eller en erfaren rådgiver kan påvise disse. Leveren hos hønsefugler er normalt dyp rød, mens fettlever etter for sterk fôring og egglegging kan være gulaktig med smøraktig konsistens. 

FETTLEVER: Bildet viser typisk fettlever hos verpehøns. Foto: Silja Caroline Brastad Andersen, Salgs- og fagrådgiver hos Felleskjøpet Agri i Larvik. 

Den lønnsomme vasken

– De vanligste problemene i eggproduksjonen er dessverre for dårlig renhold, påstår Eilev Otto, som er klar på at grundig vasking og desinfeksjon mellom hvert innsett er absolutt nødvendig hvis man ønsker produksjonsresultat i den beste tredelen av effektivitetskontrollen, og man vil gjøre noe for den norske dyrehelsa. – Det er dessverre en drittjobb, og den tar 100 – 150 timer å gjennomføre pr innsett. Men timebetalingen er god, sier han og anbefaler vaskekurs for de føler seg usikre på om de vasker godt nok. Alt må være reint, og man nullstiller da hus i forhold til smittepress. For gammel smitte lager problemer, garanterer den erfarne eggprodusenten.

Her er hans oppskrift på en god vask:

1. Gass det tomme huset med CO₂ om det ikke allerede er gjort ved avling av hønene. Trille ut dyra.
2. Klargjør computeren for vask.
3. Alt strø på gulvet må ut.
4. Bruk så ventilasjonsanlegget til å blåse ut alt støv, slik at det ikke blander seg med vannet og blir til lim
5. Plukk ned for beholdere og åpne opp i alle hjørner slik at man kommer til over alt med vaskingen.
6. Bløtlegg med vann og såpeskum.
7. Vask med vann som holder 40°C ut av spyleslangen. Med lang slange må man da stille varmtvaskeren noe høyere. For høy temperatur brenner fast proteiner i innrednnga, noe som kan gi en film som bakterier trives i. Vask spesielt godt i reirkasser.
8. Tørk
9. Vedlikehold og smøring av gjødseltrekk. Det er mye enklere når det først er reint.
10. Sjekk egg-trekk
11. Sjekk ventilasjonsvifter og spjeld
12. Sjekk at alt lys virker som det skal. Skift defekte pærer.
13. Bestill fôr av rett mengde og type
14. Kalibrer fôrvekt og dyrevekt
15. Desinfiser alle overflater som dyra kommer i kontakt med. Bruk for eksempel Neopredisan. Skift middel hvert år for å motvirke resistens, for eksempel til Virocid. Husk desinfeksjon og utspyling av drikkesystemet med Cid 2000.

Bruk sjekklister

- Bonden bør lære av pilotene, som gjennomgår en sjekkliste før avgang for å være sikre på at alt er gjort riktig, sier Harald Inge Dalsbø. Han har tre eksempler på aktuelle sjekklister, i tillegg til vaskelista fra Eilev Otto:

• Rensing av vass-system mellom innsett med Cid 2000
• Rensing av vass-system med Cid 2000 hver måned
• Programmere fôrkjedet til å bare ta en runde pr fôring
• Rengjøring og kalibrering av fôrvekt mellom innsett

Oppstart av innsett

De første dagene av innsettet jobber Eilev Otto først og fremst med å få til et høgt fôropptak. Da er det viktig at avskraperen i fôringsanlegget ikke ødelegger pelletsen. Avskraperen bør derfor stilles 1 – 1, 5 mm høyere enn pelletsdiameteren.

Marmorstein og peckstone må være på plass, og lyset bør styres som hos oppdretteren i starten. Reira er stengt de første to dagene for å sikre godt opptak av vann og fôr. Så åpnes reirene 4 timer før lyset kommer på og så lukkes de en halv time før lyset går av. Godt lys sikrer aktivitet og fôropptak og lyset stilles på 2800 – 3000 grader kelvin. Godt strø er viktig for at hønene får gjort sitt daglige strøbad med rengjøring av fjørene, noe som reduserer fjørtap.

FJØRFERÅDGIVERE: Felleskjøpet har mange rådgivere på fjørfe, både på fôring, dyremiljø og innendørsmekansiering. Ta kontakt med din nærmeste rådgiver om du ønsker hjelp til en mer lønnsom produksjon.