Kalkunfôr uten parasittmiddel

– Det er ingen land i verden som har tenkt å ta ut parasittmiddel av konvensjonell kalkunproduksjon, men vi gjør det i Norge og vi klarer det faktisk, sier en entusiastisk Guåker.

Hun er svært opptatt av å produsere mat på en forsvarlig og god måte som skaper tillit hos forbrukerne og som sørger for at de velger norsk når de går i butikken. Hennes fokus på dyrevelferd gjenspeiles i visjonen hun har satt for egen produksjon: «Happy chicks». De to-tre siste åra har Guåker vært pilotbonde for Felleskjøpets utvikling av et kalkunfôr helt uten bruk av parasittmiddelet koksidiostatika. Arbeidet med dette startet etter at narasin ble tatt ut av kyllingfôret.

Det beste utgangspunktet

– Vi har jo det beste utgangspunktet. Vi har hatt stor avlsframgang som har gitt oss en robust kalkun, vi har veldig stabil kvalitet på kyllingen fra rugeriet, og vi har prima fôr fra Felleskjøpet. Sammen med mitt management, så lykkes vi, og det er helt fantastisk. Jeg har hatt bare to prosent dødelighet hos kalkunene jeg har levert til slakt i høst etter 17 ukers oppfôring helt uten bruk av antiparasittmidler eller medisiner, sier Guåker.

Imponert veterinær

Spesialveterinær for dyrevelferd og dyrehelse hos Felleskjøpet Fôrutvikling, Gorm Sanson, er imponert over det Guåker har fått til.

– Det er fantastiske resultater. Da vi satte i gang med dette, sa fagfolk at det ikke skulle være mulig. Likevel ser vi at vi langt på vei har lykkes. Vi har fortsatt mer å jobbe med, men vi tror vi kommer til å lande dette utrolig bra, sier Sanson.

Sanson har vært sentral i arbeidet med å fjerne koksidiostatika fra fôr til fjørfe. Selv om disse antiparasittmidlene ikke er registrert som antibiotikum i EU og EØS-området, som Norge er en del av, oppsto det for noen år siden debatt om bruk av narasin i fôr til kylling. Kyllingfôr i Norge er nå helt uten slike midler, og Felleskjøpet har i rundt fem år drevet forskning for å se om koksidiostatika kan fjernes også i fôr til kalkun.

– Å drive helt antibiotikafritt og helt uten parasittmidler er veldig spennende. Og vi har kommet langt. Guåker klarer å produsere med utrolig lav sjukdomsfrekvens og dødelighet, og samtidig få til gode produksjonsresultater som gjør at dette med litt tilpasninger sannsynligvis vil være fullstendig bærekraftig, sier Sanson.

Produsentenes kompetanse

Guåker berømmer Felleskjøpet og Felleskjøpet Fôrutvikling for å være offensive.
- Gjennom tett dialog med oss produsenter og bruk av vår erfaring og kompetanse, har vi kommet så langt at vi i dag kan produsere kalkuner uten koksidiostatika med bedre resultater og minst like god dyrevelferd som da vi brukte parasittmidler i fôret. Det hadde jo ingen trodd var mulig, sier Guåker.

Godt samarbeid

Sanson understreker at produsentenes kunnskap har vært avgjørende og at det ville vært fullstendig feil å arbeide med dette uten å ta kalkunbøndene med i prosessen.

– Ved å ligge i front, får vi gjerne utfordringer før andre får dem, og vi løser dem før andre har løst dem. Da har vi sannsynligvis en verktøykasse som fungerer den dagen vi får nye utfordringer. Nå bruker vi ikke antibiotika og antiparasittmidler unødvendig, og da har vi midler den dagen vi virkelig trenger det. Det er viktig for framtidig dyrehelse og framtidig dyrevelferd, og ikke minst trygghet for bøndene og hele produksjonssystemet. Det er utrolig mye som ligger i den utviklingen Guåker har bidratt med, sier han.

– Dette er viktig i et globalt perspektiv fordi det sikrer norske bønder konkurransekraft. I hele verden forsøker man å redusere antibiotikaforbruket, og da skal vi helst ligge i front, for så mange av våre produksjoner er i verdenstoppen. Vi må hele tida jage resultater som sikrer god dyrevelferd og lite bruk av medisiner, sier Guåker.

Langt mer krevende

Guåker poengterer også at den nye produksjonsmetoden og det nye fôringsregimet gjør det mulig å øke andelen norske råvarer i fôret.

– Det ligger i sakens natur at når man fjerner vekstfremmende midler fra fôret, må produksjonen ta lengre tid, understreker Guåker.

– Dette er en langt mer krevende produksjon enn tidligere, særlig med tanke på bondens kompetanse, tidsforbruk og utgifter til fyring og ventilasjon. Hvis ikke markedet anerkjenner og har betalingsvilje for verdens beste konvensjonelle kalkunproduksjon, får vi utfordringer, sier hun.

– Man må rett og slett ha mer betalt for sluttproduktet. Det er veldig viktig at forbrukerne er villig til å betale for å god dyrevelferd, slik at bonden får dekket sine merkostnader, istemmer Sanson.