For å oppnå den ønskede kvaliteten på kraftfôret som blir produsert er vi prisgitt en del forhold som en alltid må hensynta. Forhold som råvarekvalitet, kraftfôrfabrikkens utstyr, transport, innblåsing og teknisk utstyr til bonden. Til tross for alt dette er det høna vi må sette i fokus – det er tross alt ho som skal produsere egg.
Visuell opplevelse
I årevis har vi snakket om indre og ytre struktur, og betydningen av dette til fjørfe. Struktur blir ikke mindre aktuelt med årene og vi må sette søkelyset på det med jevne mellomrom.
Ytre struktur er den visuelle formen fôret har. Det vi kan se med det blotte øyet. Visuelle betraktninger er ofte objektive betraktinger. Vi som mennesker foretrekker å definere hva som er bra eller mindre bra ut, ut fra det de ser på. Til syvende og sist er det verpehøna som avgjør om kraftfôret har riktig struktur eller ikke.
Ytre struktur
Strukturen på kraftfôr kan serveres på tre ulike måter. Som pellets, gryn eller som mjølfôr (også kalt müsli). Strukturen kan måles eller beskrives på to måter;
-Durabilitet er måten for å beskrive hardheten på pelleten.
-Tørrsikte varen for å se partikkelfordelingen på varen i ulike størrelser. Tørrsikting er et kvalitetskrav hos alle fabrikkene i FKA for å kontrollere og loggføre produksjonen av verpefôr.
Den ytre strukturen kan påvirkes gjennom pelletsstørrelse, hvor diameter og lengde er avgjørende. Dette kan videre bearbeides til gryna kraftfôr. Mjølfôr kjøres ikke gjennom pelletspressa men har egne tekniske veier i fabrikken for å bli produsert.
Den ytre strukturen er viktig for høns. Jevn og homogen struktur gjør det meget forutsigbart for høna og vil ikke påvirke hønas fôropptak.
Normal spiseatferd
Fôropptaket er sterkt knyttet til den ytre strukturen. Størrelsen på partiklene vil påvirke fôropptaket direkte. Mye finstoff (partikler mindre enn 1 mm) gir lengre etetid men dårligere utnyttelse av fôret. Jevnt og homogent kraftfôr vil gi et jevnt fôropptak og man får dermed ikke mulighet til å selektere kraftfôret.
Mjølfôr (partikkelstørrelse mellom 1 mm – 3 mm) vil gi lengre etetid og mer normal spiseatferd. Fjørfeet har sterke grunnleggende instinkter som gjør at ho vil bruke mesteparten av dagen sin til å søke og hakke etter mat. Hvis dette behovet ikke blir tilfredsstilt vil det gi en stor mulighet for lediggang. Vi vet at lediggang kn føre til negativ uønsket atferd som hakking på naboen eller seg selv.
Separasjon
En ujevn pellets eller gryn kan gi seperasjon i silo, dagtanker og fôrrenner eller fôrskåler. Det vil bidra til en ulik og ujevn tilgang til fôr for verpehønene. De dominante vil forsyne seg først av de største partiklene. Individ som er lenger ned på rangstigen må ta til takke med det som ligger igjen. Resultatet kan bli at man får ujevne dyr i flokken. Eggmasseproduksjon, ujevn størrelse på eggene og eventuelle utfordringer på skallkvaliteten vil være noe av følgene ved ujevn struktur i fôret.
Indre struktur
Indre struktur er partikkelfordelingen mellom råvarene inni kraftfôret. Beskriver størrelsen på partiklene i fôret etter formaling. En lav formalingsgrad vil gi en grovere indre struktur. Det er derfor av betydning at man har et krav til den indre strukturen i kraftfôret.
I vårt tilfelle vil den indre strukturen måles gjennom våtsikting gjort av uavhengige laboratorium. Den indre strukturen kontrolleres for de ulike fabrikkene, sånn at man kan sammenligne på tvers av fabrikkene.
Fôrutnyttelsen er av betydning
En kombinasjon av riktig formaling av råvarene hvor vi beholder en viss grovhet samtidig som vi stimulerer til god ytre struktur er å foretrekke.
Hvis alle råvarene og fôret blir mye finmalt vil dette gi en underutvikling av fordøyelsessystemet; mindre effektiv krås og svake tarmtotter. Det betyr at fôret får en dårligere mekanisk behandling og næringsinnholdet dårligere utnyttet.
Hvis fôret blir for grovmalt kan det blir en utfordring med å få en homogen blanding av råvarene før de går til pelletspressa. Det vil mulig føre til flere bruddflater i pelleten/grynet fôr, og dermed henger den dårligere sammen. Da vil det kunne skje en separasjon i fôret, og man får utfordringer som nevnt over her. Fôret vil også bruke lenger tid på å fordøyes. Resultatet er at dyrene ikke får i seg nok fôr for å få dekket næringsbehovet sitt for vedlikehold og produksjon.
Perfekt blanding?
For å få til ønsket indre struktur er det av betydning at man ser på fordelingen mellom hele korn, grove partikler og andelen finmalte råvarer. Dette vil skape grunnlaget for en god indre struktur og god ytre struktur.
En god indre struktur gir grunnlaget for en god bakterieflora og god utskillelse av fordøyelsesenzymer. Hvis den indre strukturen inneholder en god balanse med grove og mindre grove partikler vil dette gi en lengre oppholdstid i tarmkanalen og dermed bedre metthetsfølelse. Næringsstoffene vil bli utnyttet og fordelt på vedlikehold og produksjon hos verpehøna. Det kan skape mindre stress hos fuglene og en positiv effekt på blant annet fjørdrakt, trivsel generelt og ikke minst ha en positiv effekt på produksjonsresultater.
Krås – hønas tenner
En velutviklet krås er et godt grunnlag for god fordøyelse, vekst, utvikling og produksjon. Det vil si at for fine partikler vil ikke stimulere kråsens muskelvekst. Kråsens funksjon er å bearbeide fôret mekanisk og dermed sende ferdigfordøyde partikler videre i tarmsystemet når det er ned i en ønsket størrelse. Det betyr at et finmalt fôr vil føre til kort oppholdstid i kråsen, og ved for store partikler vil det ikke vær plass til nok fôr. Oppholdstiden i kråsen vil være avgjørende for utnyttelsen av fôret.
Fiber – vedheng med et viktig oppdrag
Fiber har ingen direkte næringsverdi, men er av stor betydning for våre verpehøns uansett. Et balansert innhold av fiber vil ha flere gode fordeler for verpehøns. Det vil kunne bidra til fastere avføring og mindre ammoniakk. Dyrevelferden vil kunne bli bedre med mindre stress og aggressiv atferd, og dette vil ha en direkte effekt på fjørdrakten. Generelt vil bedre trivsel og fjørdrakt gi bedre fôrutnyttelse og produksjon.
Hurra for jevn struktur
En jevn struktur i fôrlasset er vel så viktig som at fôret er for grovt eller fint. Det er kombinasjonen her vi er ute etter. Så grove partikler som mulig uten at det skaper fare for at det går utover den ytre strukturen. Fjørfeet foretrekker at strukturen er lik fra lass til lass, og overganger fra en type struktur til en annen kan ha påvirkning. Den ytre strukturen påvirker fôropptaket direkte mens den indre strukturen påvirker fordøyelsen. For gunstig utvikling og produksjon er det nødvendig å stimulere høna til et godt fôropptak.
|
Definisjonen på finstoff er andel partikler som har størrelse mindre enn 0,5 mm. Om du undres på om fôret ditt har mye finstoff, eller det ser finere ut enn det du skulle ønske, så ta litt av finstoffet mellom fingertuppene og rull det mellom fingrene. Klistrer finstoffet seg sammen som potetmel kan man konkludere med at dette fôret er for fint. Skulle du kjenne at dere ruller og går mens det smuldrer lett fra hverandre, har fortsatt fôret den indre strukturen som er viktig.
|
