Biosikkerhet er en samlebetegnelse for tiltak ment å hindre introduksjon og spredning av smittsomme sykdommer/smittestoffer. Tiltakene vil kanskje utgjøre en betydelig kostnad, men vil til gjengjeld i større grad sikre deg mot lavere produksjon og eventuelt produksjonsstopp hvis uhellet først skulle være ute.
Smittsomme sykdommer i fjørfebesetninger dukker opp stadig vekk. For at det kan koste en dyrt når smitten først kommer inn er det vel ingen som er i tvil om lenger. At god biosikkerhet både reduserer forbruket av antibiotika og gir bedre dyrevelferd, er andre bonuser som bør vekte tungt og gi ekstra motivasjon. Illustrasjon: Veso
Ekstern og intern biosikkerhet
Grovt sett deles biosikkerhet inn i to hovedgrupper: Ekstern biosikkerhet og intern biosikkerhet. Ekstern biosikkerhet handler om å stoppe smitte fra å komme inn i besetningen. Intern biosikkerhet handler om å redusere spredning av smitte innad i flokken, være seg mellom ulike aldersgrupper eller ulike avdelinger. Vi vil ta ekstern biosikkerhet grundig i denne omgang, og kort komme inn på intern biosikkerhet.
Ekstern biosikkerhet
Nye dyr – rent hus!
For fjørfebesetninger opererer man med prinsippet; «all in - all out» - det gjør at det er den gamle besetningen som utgjør den største trusselen mot den nye flokken. Å sørge for en grundig vask og desinfeksjon, utført i god tid slik at en også oppnår tomtid. Tomtiden er tiden fjøset får stå uten dyr og tørke opp grundig er selve grunnpilaren innen biosikkerhet i fjørfenæringen.
- Gode produkter for vask av fjørfehus er BioSafe, Kenosan og BioGel.
- Til desinfeksjon anbefales Virocid vekselsvis med KenoCox eller Neopredisan 135-1 alt ettersom besetningens koksidie-status.
Trafikk
Under dette punktet kommer all trafikk inn på gården (som ikke tilhører bonden selv): Dyretransporter, veterinær, reparatører og rådgivere. Dette er alle potensielle smittekilder ettersom de i løpet av en dag besøker mange ulike gårder. Det anbefales å se på sonene på gården din, merk av «rene» (der bare du som bonde bør få lov til å ferdes) og «skitne» veier (der enhver/besøkende vil ferdes). Krysser de mange ganger? Må du krysse sporene til dyretransporten når du skal inn i fjøset med traktor eller annet redskap? Tiltak som kan hindre kryssende trafikk kan være; skilte kjørevei tydelig, eller å markere opp parkering for veterinær/besøkende. Ved tilfeller av pågående smitteutbrudd kan det kreve at alle som skal inn på gården desinfiserer dekk på sine kjøretøy først.
Besøkende
Gode smittesluser bør praktiseres med stolthet og skal som et minimum inneholde; besøksprotokoll, tydelig skille mellom ren og uren sone, håndvask, samt eget overtrekkstøy og fottøy til bruk i besetningen.
Døde dyr
Døde dyr utgjør en risiko for eventuell smitte i besetningen, og skal fjernes så raskt som mulig. Døde fjørfe anbefales oppbevart i en fryser og aller helst på en slik måte at kadaverbilen slipper å kjøre inn på gården for å hente, hvis dette er mulig. Ikke glem at også dette området må vaskes og desinfiseres mellom hvert innsett.
Fôr og vann
Fôr i Norge holder generelt høy kvalitet og er sjelden kilde til smitte. Kraftfôret varmebehandles også på 81 grader for å kunne ivareta en god biosikkerhet til alle våre produksjonsdyr i Norge.
Likevel er det lurt å ha gode rutiner på å kontrollere at fôrsiloer og rør er tette. De bør også vaskes med jevne mellomrom. Går det hull på siloen og fukt kommer inn får muggsopp, gjærsopp og bakterier ypperlig grobunn og vil kunne forårsake stor skade på hele besetningen samtidig. Dette kan få store dyrevelferdsmessige og økonomiske konsekvenser.
Vann er langt hyppigere årsak til sykdom, selv i Norge der en ofte regner dette som trygt. Sjekk og bytt vannfilter når det er nødvendig. Har fjøset egen vannkilde skal en være svært nøye med å kontrollere og utføre hygieniske tiltak. Prøvetaking er viktig og rutiner på dette bør utarbeides i samarbeid med rådgivere. En skal heller ikke glemme viktigheten av å grundig vaske og desinfisere drikkevannsrørene inni huset mellom hvert innsett. Før nye dyr kommer inn skal du uten betenkeligheter ta deg en slurk fra nippelen i enden av rekka. God hjelp på veien får du ved å bruke
- God hjelp på veien får du ved å bruke DM Cid Pro og ikke minst CID 2000.
Besøkende
Det har vist seg gjentatte ganger at dyr like godt kan smittes av mennesker som av andre dyr. Å begrense adgangen inn på tunet, og ikke minst inn i fjøset bør i stor grad håndheves. Gode smittesluser bør håndheves med stolthet og skal som et minimum inneholde; besøksprotokoll, tydelig skille mellom ren og uren sone, håndvask, samt eget overtrekkstøy og fottøy til bruk i besetningen. Aller helst bør det være egen sluse til besøkende
Skadedyr
På denne listen kommer både mus, rotter, insekter og småfugl. Alle kan bære med seg smitte vi helst vil være foruten i fjøset. Sørg for å holde området rundt huset fritt for vegetasjon og rot, og vask soner for henting og levering av dyr mellom innsett. Unngå å ha dammer som kan tiltrekke seg trekkfugler og innsekter i nærheten av fjørfehuset – spesielt dersom du har utegående dyr.
I fare for å gjøre meg selv upopulær vil jeg i denne sammenheng også nevne kjæledyr. Når det kommer til fjøset er hund og katt like trolige til å føre med seg smitte som mus eller rotter. For mange fjørfebønder er det en selvfølge at kjæledyr ikke hører hjemme i fjøset, men det bør likevel nevnes.
Intern biosikkerhet
Godt utfylte daglister inneholder mye god informasjon som kan raskt gi deg et overblikk om noe stemmer overens i huset eller ikke. Å raskt fange opp trender som redusert tilvekst, redusert produksjon eller økt dødelighet gjør deg i stand til å koble på riktig instans for riktig behandling og tiltak gjør deg i stand til å bremse en eventuell utfordring i huset.
Dersom du har flere hus på gården, vil det å være svært streng på opprettholdelse av sluser mellom disse være imperativt. Det gjelder også utstyr og maskiner en ønsker å benytte på tvers av husene. Har man i tillegg ulike aldersgrupper samtidig på gården, vil dette komplisere ytterligere. Som en generell regel vil en da gå fra de yngste til de eldste individene under stell.
Det store overblikket
Biosikkerhet handler med andre ord om det store overblikket – det å kunne se og risikovurdere alle elementer som kan true nettopp din besetning.
Å bruke tid på å tenke igjennom truslene mot din gård i, gjerne sammen med rådgiver eller veterinær, kan vise seg å være vel investert tid. Sammen kan dere komme frem til en plan for å sette inn effektive men enkle tiltak på de riktige.
