- De gode kornåra i 2015, 16 og 17, tørkebehovet i 2017, kravet til å lagre såkornet hjemme og treskere som ikke akkurat blir mindre, ga etter hvert et kapasitetsbehov som ble skrikende synlig, sier Einar Myki.
På gården Tønset på Brenneriroa ved Løten Brænderi dyrker han vanligvis 570 dekar korn. Den tidligere fylkeslederen i Bondelaget og Norsvin er nå leder av fagutvalg gris i Nortura og i Felleskjøpet Agris kontraktsdyrkerlag. Hans egen produksjonen omfatter 55 årspurker og 1000 leverte slaktegris i året, pluss 300-400 smågris.
LYST OG LUFTIG: Luftkanaler skal ha innlagt lys, sier Einar Myki
Veibygging ga startskuddet
Riksveg 3 fra Kolomoen, som tidligere gikk sammen med riksveg 25 mot Elverum på Myklegard, får nå en ny tilkobling 5 km nærmere Hamar. Veibygginga har lagt beslag på 120 dekar av jorda på Tønset i byggeperioden. Men når den er over, blir tapet «bare» på 20 dekar.
– Slike erstatninger bør helst brukes til å kjøpe ny jord og skog. Men det nest beste skattemessig ble å legge det i bygninger med 4% nedskriving, sier Einar Myki, som også har fått støtte fra Innovasjon Norge og Løten Almenning til finansiering av nybygget.
Lettvinn flisfyring
- Strømmen var for billig, da jeg regna på det i 2010. Men flisa konkurrerer nå bedre med olje og strøm. Halmfyring kunne vært et alternativ, men den krever daglig påfylling og den kan også gi sur røyk og luktproblemer for naboene. Flisfyringa styrer seg sjøl i 14 dager, og så får jeg kjøpt rimelig virke fra allmenningen, sier Einar Myki.
FLISLAGER: Myki kjøper filsvirke fra Løten Almenning.
Landbruksteknikkeren fra Ås har omsatt egne kunnskaper i et nytt bygg på over 750 m², som omfatter en plantørke med kjørbare gulv, maskinhall, fyrrom og flislager. Investeringen på ca 6 millioner kroner inkludert egeninnsats omfatter også tilrettelegging for oppvarming av grisefjøs og våningshus. Som almenningsmedlem skulle han helst bygget i tre, men stålhallen ble en million rimeligere. Da valgte han heller å bruke en halv million på isolering, slik at det varme fyrrommet også holder flislager og maskinhall frostfrie.
En lokal entreprenør har satt opp huset. Tørkegulvet er et tradisjonelt kjørbart gulv med 48x198 kanalbord, 48x48 med 5cm avstand på langs i tørka for å gjøre gulvet kjørbart, 1mm perforerte stålplater og flatstål med 500 cm avstand for å beskytte stålplatene for skuffa. Det finnes nå alternativ med nedstøpte stålkasser med betong imellom, men med god almenningsrabatt på materialene valgte vi tregulv.
BREITT BYGG: Det er 7 meter mellom stålsøylene, så vi satser på å kunne kjøre inn materialpakker grøfterørspakker på frontlasteren, sier Einar Myki.
Teknikk fra Felleskjøpet
- Jeg har fått god hjelp i planlegginga fra Erik Hoel i Felleskjøpet, som jeg jobbet sammen med tidligere. Fra Felleskjøpet har jeg kjøpt plater til kjørbart gulv, vifter og varmeaggregat. Sentrifugalviftene gir høyere trykk og mulighet til å tørke et noe høyere kornlag, samtidig som de gir vesentlig mindre støy enn propellvifter. Varmeaggregatene forvarmer tørkelufta med 6-8° C, og det øker tørkekapasiteten siden dette senker den relative luftfuktigheten og dermed øker luftas evne til å ta opp fuktighet.
- Jeg kunne også brukt solfangere som tilleggsvarme, men erfaringen er at det fungerer minst når jeg trenger det mest, og det er til fuktig korn seint i sesongen. Hvis jeg får treska tidlig i august, er kornet så tørt at jeg ikke trenger å tørke så mye, forklarer Einar.
En kraftig fyr
I fyrrommet står en flisfyr på 190 kW som mates med en lenkearmsmater via skrue fra flislageret på 500 m³ i rommet ved siden av. Fyren varmer opp en firetusenliters vanntank, og så pumpes det vann til oppvarming av grisehus og bolig. Til tørkene brukes varmeveksler og frostvæske for å unngå frostskader på tørkeregistrene. I tillegg har fyrrommet en oljefyr som backup eller spisslast hvis det er aktuelt å bruke begge tørkene samtidig. – Det kunne vært relevant i 2017, men det trenger vi ikke i et normalår, avslutter Einar Myki.
