Istedenfor å kaste mat- og hageavfall i søpla, eller frakte det til et avfallsdeponi kan du bruke det som en snarvei til næringsrik jord, som dessuten er gratis. Du hjelper naturens kretsløp, det blir mindre søppel, og dermed også lavere utslipp av karbondioksid.
Kom i gang med kompost
Først må du bestemme deg for om du skal ha kaldkompost, varmkompost eller begge deler. En kaldkompost fylles normalt med hageavfall, slik som grener, gress og løv. Du kan også ha i grønt matavfall. I en varmkompost kan du i tillegg har matrester som kjøtt og fisk. Denne må være helt tett med lokk. Plasser komposten på et skyggefullt sted i hagen.
Kald kompost
Denne typen kompost bruker noen sesonger på å bli omdannet til jord. Dette er fordi temperaturen synker på vinteren og nedbrytingen stopper opp. Til gjengjeld inneholder en kaldkompost flere mikroorganismer, meitemark, sopp og bakterier som bearbeider planteavfallet ditt.
Legg greiner i bunn av bingen og plasser hageavfallet lagvis. Tilsett litt matjord for å få fart på komposteringen. Det er viktig å ha en god blanding av tørt og vått i komposten. Blir komposten for våt, kan den begynne å råtne og da blir det lukt. Bruk derfor tørre materialer, som sagflis, tørt løv eller småkvist mellom de våte sjiktene. Er komposten din for tørr kan du vanne den moderat slik at nedbrytingen kommer i gang.
Luft er viktig! Vend komposten med jevne mellomrom. En blandestav kan gjøre jobben enklere.
Kaldkompostbinger kan tiltrekke seg snegler. Sett ut feller hvis det blir et problem.
Tips! Bruk en kompostkvern for å unngå store kvister, røtter eller lignende i komposten.
Varm kompost
I en varmkompost går omdannelsen raskere. Isolasjon, fuktighet og varme sørger for oppvarming og fortløpende nedbryting av komposten gjennom hele sesongen. Beholderen bør være godt isolert med minst 5 cm tykke vegger, og helt tett med lokk. Hvis ikke risikerer du besøk av rotter, mus og fugl.
Også her er fremgangsmåten den samme. Legg et luftig lag av kvister og hageavfall i bunn. Da får du inn oksygen. Hjelp komposten på vei med en håndfull jord. Deretter fyller du opp med det du har. Varier mellom kvist, frukt, gress, greiner og så videre. Strø kompoststrø mellom hvert lag. Da får marken hjelp til å bryte ned de ulike delene. Rør ofte rundt. Da vil du også se om det trengs mer fukt eller om den trenger å tørke litt. Her er det også viktig at ikke komposten er for våt eller for tørr. Begynner det å lukte eller komme fluer, da må komposten gjøres tørrere.
Fyll på ofte, komposten liker regelmessig «fôring». Bruk gjerne en toliters isboks som et målebeger.
Varm kompost tømmes når den er full, eller en gang i året. Ved å sikte komposten før bruk, får du bort alle biter som ikke er helt brutt ned. Etter tømming må komposten ligge for å ettermodne. Det kan ta fra to måneder til et halvt år. Når komposten kjennes ut slik som jorden du kjøper i sekk, og ikke er for fuktig, er den ferdig.
Hva kan du ha i varmkompost?
Det samme som du putter i matavfallssøppelet til vanlig kan brukes i komposten, slik som frukt- og grønnsaksavfall, eggeskall, tørkepapir, kaffegrut med mer. I tillegg kan du også ha kvister, greiner og gress etter gressklippingen i kompostbingen.
Dyreekskrementer, olje, fett og glanset papir skal ikke i komposten. Heller ikke syke planter skal brukes.
