Kostnadsøkningen på flere av innsatsfaktorene som diesel, plast og gjødsel kan få noen til å redusere på innsatsen i årets grovfôrsesong. Det kan fort bli en kostbar løsning.
I grovfôr 2020 prosjektet fikk vi ut nøkkeltall rundt hva som bidrar til å redusere grovfôrkostnadene. Stor avling i kg TS per daa var den viktigste driveren til å få ned FEm kostnaden. Arealene må gjødsles og høstes og da er det viktig å ha stor avling å fordele ut kostnadene på. For å kunne ta en stor avling må vi ha en pH i jorda som er mellom 6 og 7. Riktig pH i jorda gjør også at en får utnyttet mineralgjødsla mere optimalt. En må gjødsle utfra forventet tørrstoffavling og jordstatus. Til mjølkeku kan en gjerne legge opp til et proteininnhold på 16-18%. Dette graset høstet på et tidlig utviklingsstadium med energi rundt 0,90 FEm gjør at en kan benytte et kraftfôr med en høg norskandel (eks. Formel Basis, Formel Linnea eller Formel Favør) En må også ha et tett plantedekke i enga for å få god avling. Det er derfor viktig at fornyer gamle engarealer som har mista avlingspotensialet sitt. Reparasjonssåing kan være aktuelt der grasdekket er redusert etter vinteren. En annen faktor for å redusere kostnadene er å sikre mye grovfôr inn i hver rundball for å spare plast og transportkostnader. Å slå graset når det er mulighet for rask fortørking er derfor svært viktig.
En trenger ikke lik slåttestrategi på alle skiftene
Transportkostnader er en betydelig del av kostnadene med fôret. I de fleste besetningene trenger vi grovfôr av litt varierende kvalitet. Mjølkeku og okser vil gjerne ha et energi- og proteinrikt grovfôr, mens ammeku, drektige kviger og sinkyr trenger en annen grovfôrkvalitet. Riktig grovfôr er derfor også viktig for god dyrevelferd. Drektige ammekyr, sau om høsten og i tidlig drektighet og sinkyr trenger et fiberrikt grovfôr, slik at vi oppnår god metthetsfølelse, mye drøvtygging og unngår at de legger på seg for mye fett på kroppen. Arealer som ligger langt fra gården kan egne seg til disse dyregruppene/periodene ved at en driver arealene mere ekstensivt og slår på et seinere stadium og når værforholdene for fortørking er til stede. Dette er kanskje også arealer en ikke bruker husdyrgjødsel på - og dermed har et lavt innhold av kalium i jorda/graset. Dette er spesielt viktig når en dyrker grovfôr til sinkyr. Arealer rundt gården med kortere kjøreavstander kan derfor passe bedre til intensiv grovfôrproduksjon med for eksempel tre-fire slåtter, men det er viktig at en definerer behovene i egen besetning først og legger en plan på hvilke mengder en trenger av de ulike kvalitetene med grovfôr.
Grunnlaget legges om våren
Selv om kostnadene har nådd nye nivåer på både gjødsel og diesel er anbefalingene å gjødsle som normalt for å ta ut avlingspotensialet i enga. De internasjonale råvareprisene til kraftfôrproduksjonen er også stigende og det er knyttet stor usikkerhet rundt tilgang og priser kommende sesong. Derfor bør vi produsere mest mulig norske råvarer, både gras og korn. Prisen på innkjøpt grovfôr vil helt sikkert også stige mye til høsten. Det å utnytte egne arealer maksimalt denne sommeren blir viktigere enn noen gang.
Grovfôranalyser gir oversikt over kvaliteten
Representative grovfôranalyser danner grunnlag for å disponere grovfôret mest mulig optimalt til dyra. Grovfôret gir ingen verdiskapning før det er utnyttet av drøvtyggerne til produksjon av kjøtt og mjølk. Riktig valg av kraftfôr er også en verdiene med å vite kvaliteten på grovfôret. Et grovfôr med lavt energi- og proteininnhold vil måtte kreve både økte mengder kraftfôr og en kraftfôrtype med høyere proteininnhold, sammenlignet med et tidligere høstet grovfor med godt proteininnhold for å opprettholde samme produksjon. Økt innhold av protein i kraftfôret øker prisen.
Samvirke 3 2022
