«To indre og vekk me'n!» Taktikken til legendariske Knut «Kupper'n» Johannesen kan beskrive værgudenes herjinger med østlandsbøndene i sommer. Etter to knusktørre og to søkkvåte måneder var det bare å se langt etter rekordene fra fjoråret. Men dette er så absolutt ingen ting å spøke med. For lite fôr til dyra eller nulloppgjør for avvist korn, er kritisk for de som rammes.
Mens Østlands-jordbruket ligger værskadd etter 2023-sesongen, er det langt bedre andre steder. Vestlandet, Trøndelag og Helgeland har hatt en grei og flere steder god vekstsesong. I store deler av Finnmark og Troms har det imidlertid vært for tørt.
Mye værskadd korn
Rett før Samvirke gikk i trykken sendte Felleskjøpet ut en pressemelding der de beskrev kornsituasjonen på Østlandet som fortvilt og ba myndighetene umiddelbart veilede kommunene i hvordan ordningen med tilskudd ved produksjonssvikt skal praktiseres. Bakgrunnen var at stadig mer korn som kom til mottakene var så værskadd at det hverken kunne brukes til mat eller fôr. Dette gjaldt særlig Romerike, Hadeland og Innlandet. Felleskjøpet etterlyste kapasitet og kompetanse ute i kommunene slik at bøndene kunne få nødvendig dokumentasjon i tråd med kravet i forskriften for tilskuddsordningen.
Midt i september hadde Felleskjøpet avvist ca. 30 lass som ikke ville få oppgjør, og rundt 700 lass hadde fått pristrekk for skade i vekstsesongen.
– Kvalitetsproblemene er i stor grad knyttet til 6-radsbygg. 2-radsbygg ser bedre ut. Vi strekker oss langt, men kan ikke ta inn korn som ikke kan brukes i produksjonen, sier forretningsområdesjef for korn, Kjetil Randem, i Felleskjøpet. Det har ikke vært like store kvalitetsproblemer med havre.
Randem sier Felleskjøpet har erfart ulik praksis i hvordan landbruksmyndighetene lokalt har håndtert situasjonen, og tror det har vært savnet klarere signaler fra sentralt hold.
– Dette er en ekstraordinær situasjon og et omfang som knapt noen har vært med på. Vi erkjenner at dette er vanskelig for alle. Bonden har i utgangspunktet høsteplikt hvis varen ute på jordet har større verdi enn høstekostnaden, og det er selvsagt riktig. Men hvis det er stor sannsynlighet for at kornet ikke er salgbart og vil bli avist, har det ingen verdi, poengterer han.
Randem viser til at en del bønder også er usikre i forhold til korn de har lagt på lager. Han anbefaler å få analysert prøver av dette kornet.
Halvparten av fjoråret
Midt i september hadde Felleskjøpet Agri mottatt under halvparten så mye korn som på samme tidspunkt i fjor, som var et svært godt kornår. I forhold til et normalår, antyder Randem at Felleskjøpet Agri burde fått inn rundt 200 000 tonn mer en tilfellet var.
– På Østlandet er det utvilsomt lokale og regionale forskjeller. Generelt virker som om det siste som er sådd har klart seg best og at det spesielt på tørkesvak jord er mye dårlig kvalitet, sier Randem. Tidlig tørke og senere mye nedbør gjorde det først uaktuelt og deretter vanskelig å soppsprøyte. Dette har gitt mye soppangrep, spesielt i bygg.
På Østlandet er det lave hektolitervekter, særlig for havre, men også for bygg og hvete. Randem sier det har vært mye rått korn og mye grønt.
Godt kornår i Trøndelag
– Vi forventer avlinger ti prosent over et gjennomsnittsår, og 20 prosent over fjoråret, som var et dårlig år Trøndelag, sier regionleder Torstein Jensen i Felleskjøpet. Han forteller at kvaliteten på fôrkornet er bra, men også i Trøndelag har det vært vanskelig med matkornkvalitet. Det dyrkes imidlertid beskjedne mengder matkorn i Midt-Norge.
Da vel halvparten av kornet var kommet inn, lå gjennomsnittlig vannprosent på 18,7, som er en prosent lavere enn normalt i Trøndelag. Det har vært lite mykotoksiner.
Lite matkorn – krevende import
Lav hektolitervekt er en av grunnene til at mye hvete er avregnet som fôrkorn.
– Matandelen er ca. 40 prosent, men vi forventer at den vil gå ytterligere ned. Det kan imidlertid ligge noe hvete på gårdsanlegg som det er håp om tilfredsstiller matkvalitet, så det er vanskelig å si hva vi ender på, sier Randem.
Det vil bli behov for mye import av mathvete, men innkjøpssjef Roar Bjørkli i Norgesmøllene sier situasjonen er krevende.
– Nabolandene våre sliter med de samme utfordringene som i Norge. Også her har det vært tørt og vått med avlingsvikt og svikt i kvalitet. Bønder på hele den nordlige halvkule er mer eller mindre rammet på samme måte. Men vi skal nok få tak i varer, selv om det vil ta lengre tid. Det skal bli mel i butikken og brød på bordet, sier han.
– Vi kompletterer det vi får inn av norsk mathvete med importerte kvaliteter slik at vi får brukt opp det norske. I år må vi sikkert importere alle slags kvaliteter, men vi har ligget etter med prøver både på norsk og utenlandsk hvete. Normalt prøver vi å kjøpe korn så nært som mulig. Det er fornuftig både transport- og miljømessig. Men i midten av september hadde vi ikke fått prøver av noe som helst fra Danmark og Sverige fordi de så langt ikke har hatt noe til salgs. De må ha mer tid på å sortere kvaliteter. Jeg har vært med på dette i 12 år, men aldri opplevd noe lignende, sier Bjørkli.
Krigen i Ukraina påvirker selvsagt situasjonen. Norgesmøllene kjøper ikke korn fra Russland og eksporten fra Ukraina er sterkt redusert fordi Russland ikke har gått med på å forlenge kornavtalen som ble meglet fram av Tyrkia og FN. Det sendes noe korn til Europa med tog og lektere, men i langt mindre mengder enn ved normal utskiping fra havnene i Svartehavet. Også Nord-Amerika har vært rammet av tørke og det er lite eksport fra Canada og USA.
Hveteprisen på Matif-børsen i Paris har ikke vært spesielt høy, men dette er ifølge Bjørkli en typisk «baguett-hvete» med lavere proteininnhold enn det norske bakere ønsker.
– Premien for kvalitet er veldig høy. Det er et stort sprang fra 11,5 til 14 prosent protein. Tollregimet er slik at importert vare skal være tilnærmet lik prisen på norsk hvete. I midten av september var tollen 40 kroner pr. tonn, som innebærer at vi ikke er langt unna norsk hvetepris på importen. Mange møller i Nord-Europa ser etter det samme, og når volumet er lavt gir det høyere priser, sier Bjørkli.
Kontrasten fra fjoråret er stor. Da var det 80 prosent norskandel i matmelet.
– Bøndene gjør en kjempejobb, det har de også gjort i år. Derfor er det så fortvilende at andre forhold bestemmer sluttresultat, sier Bjørkli.
Grovfôrsituasjonen
– Inntrykket er at Telemark, Vestlandet og Trøndelag er normalt bra og Helgeland er bra, mens det er mer utfordringer i Lofoten, Vesterålen, Troms og Finnmark, sier Rune Lostuen. Han er produktsjef for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet og har fulgt spent med på grovfôrsituasjonen.
Lengst nord ble det tørt, men mye regn på våren skapte også problemer. På myrjorda i Lofoten og Vesterålen slet de med å få ut gjødsla og som førte til dårlig førsteslått.
– Så er det sentrale Østlandet. Her førte tørken til at stort sett alle fikk redusert førsteslått. Når regnet kom, ble det rimelig greit for dem som fikk tatt andreslåtten i slutten av juli. Disse fikk også veldig god gjenvekst til tredjeslåtten. Men der de ikke kom ut på og andreslåtten ble stående, ble det store problemer på grunn av mye regn. I tillegg har de som ble rammet av flommen fått ødelagt både første- og andreslåtten, sier Lostuen. Mange mistet eller fikk ødelagt rundballer og mye gras ble ødelagt når flomvannet førte med seg slam. I Gudbrandsdalen har all nedbøren gjort det farlig å høste på bratte jorder og det har vært vanskelig å komme ut på myrjorda. Håpet var at mange ville klare å høste under finværet i begynnelsen av september. I Østerdalen ser det generelt bedre ut.
Dårlig fôr – gjør tiltak!
– Det er foreløpig tatt lite prøver, men kvaliteten på grovfôret på Østlandet er nok varierende. Det blir viktig å ta analyser, og det vil bli nødvendig å beregne høyere kraftfôrmengder der en har under normalt med grovfôr, sier Lostuen, som kan fortelle at det i starten på september var få husdyrbønder som hadde begynt å gjøre tiltak.
– Det var i ferd med å løsne litt. Flere som har tatt i bruk årets fôr som ble høstet seint på grunn av tørken, har nok sett at melkeytelsen faller og begynt å legge om fôringa. Felleskjøpet har flere spesialtyper av kraftfôr tilgjengelig, og det kan være gunstig å komme raskt i gang med å bruke dem.
– Vi har løsninger for å hjelpe kundene, men vi er avhengig av at de selv tar ansvar og er i modus for å sette i verk tiltak. Det har vært mange nedturer denne sesongen, men det er viktig å gjøre grep raskt for å få så gode resultater som mulig kommende sesong, oppfordrer Lostuen, og legger til at Felleskjøpet er godt forberedt.
– Vi har sikret oss råvarer, har produksjonskapasitet og har folk som kan bistå.
Mer råvareimport
– Jeg er bekymret for lite korn, lite stivelse i kornet og at stivelsen har lavt falltall, sier markedsansvarlig for kraftfôr i Felleskjøpet, Geir Langseth.
– Vi må virkelig gå i tenkeboksen for hvordan vi skal få til god pelletskvalitet. Vi kan supplere med protein, fett og annet, men vi skal også bruke opp det norske kornet, og det skal vi klare, sier Langseth.
Den dårlige kornhøsten på Østlandet vil føre til større behov for import av råvarer. Vekstsesonger som den vi har hatt i år slår fort beina unna målsettingen om å styrke selvforsyningsgraden.
– Vi tror ikke det vil by på problemer å få tak i råvarer, men det er alltid et prisspørsmål. En fortsatt svak krone, der noen mener vi kanskje må belage oss på en eurokurs på 12 kroner, vil påvirke prisene. Det positive er at vi har overlagret 60-70 000 tonn norsk korn fra den gode fjorårssesongen, sier Lostuen.
Ugrasår
Mange steder på Østlandet har ugraset fått godt spillerom i sent spirte og tynne åkre. I Trøndelag er det forholdsvis mye kveke. Årsaken i Trøndelag kan skyldes det dårlige fjoråret. Etter år med ugunstige vekstforhold for kornet, er det ikke uvanlig med oppblomstring av kveke og annet ugras året etter.
– Nå kan vi risikerer en tilsvarende situasjon på Østlandet neste år. Det er en god del grønt i stubben, og der bør man sterkt vurdere å sprøyte hvis det blir forhold til det. Det nye RMP-regelverket med krav om mer arealer i stubb eller bare høstharving, gjør sprøyting enda mer aktuelt. Det er en fordel å få sanert mest mulig av ugraset for å unngå problemer til våren, sier produktsjef for plantevern i Felleskjøpet, Trond Anstensrud.
