– De er i sauefjøset, sier mormor Gunn Halsa Bakken (66), når Samvirke banker på i Tofte Utistugun som ligger høyt og fritt i Toftgrenda med utsikt ned til kornsiloen på Frya.
- Det er dette vi lever for, og vi satser på barnepass i familien i stedet for leid utenlandsk arbeidskraft i fjøset, sier Ida Hamilton (32).Hun er regnskapsfører på heltid, med to uker avtalt fri i lamminga og en uke i sankinga. Nå har Ida mammapermisjon til Casper på 11 måneder.
Sofie (7) er med i fjøset. Ho ble født under lamminga første året paret dreiv gården. I fjøset er også heltidsbonde og saueklipper Edvard Hamilton (32). Og svigerfar, kårkall, læremester og skientusiast Bjørnar Bakken (71), som veier og merker lam. Når 280 vinterfôra sau skal lamme, arbeider de vanligvis i skift, og da er informasjonstavla viktig.
Lammekalender og viktige meldinger
- Edvard har lagt inn alle paringer i LED-sau og skrevet ut en liste over antall søyer som skal lamme i dag, forklarer Ida og peker på bølgetoppen 27. april.
– I dag skal det lamme 24.Vi har tatt imot lam fra 15 søyer, men det er 12 timer igjen av døgnet, så det skal nok gå bra, mener Ida.
På tavla står det meldinger om en søye med skeivt jur som er melka klokka ett på natta, et lam som måtte ligge påkledd med mormorstrikka ullbody i varmekasse med en flaske varmt vann. Og om et lam som satte fast foten, og at det er lagt inn ny halm i den bingenså det ikke skal skje igjen.
Fargekoder på ryggen
Edvard og Ida tar imot alle lam sjøl og bruker dyrlege lite. Kun på svært vanskelige tilfeller hvor det er nødvendig med keisersnitt. I lamminga bruker de mye tid på å adoptere bort lam for å redusere antallet kopplam og på å få kopplamma i gang med den blå melkefôringsautomaten fra DeLaval. Det gir bedre resultater og mindre jobb seinere.
Ei grønn stripe på ryggen av søya betyr at ho bare skal ha ett lam, og at det derfor er aktuelt å gi henne et adoptivlam. Helst før søya sjøl lammer. Adoptivlammet blir gitt fra ei av de søyene med blå eller lilla stripe, som skal ha trillinger eller firlinger. Lammene går sammen med mora første døgnet for at de skal få råmelk, og de får litt ekstra råmelk fra flaske før de blir vaska med grønnsåpe og flytta til adoptivmora. – I dag har vi hatt tre vellykka adopsjoner, sier Edvard. – Enklingen på 8 kilo og firlinglammet på 3,3 er litt ujevne i størrelsen, men det går som regel bra.
ADOPSJON: – Enklingen på 8 kilo og firlinglammet på 3,3 er litt ujevne i størrelsen, men det går som regel bra, sier Edvard Hamilton.
Farga band på kopplamma
I startbingen for kopplam har noen av lamma band rundt halsen for vise at de enda ikke har lært seg å drikke av automaten. De må trykkes bort til smokken som er montert i et hull i veggen. - Det ser litt brutalt ut, men de må få kjenne smaken av melka for å lære, sier Edvart, og demonstrerer med et uvillig lam. - Når vi ser at de drikker selv, tar vi av bandet, og så flytter vi dem over i en større kopplambinge.
Slevelam
Svake lam kan bli lagt i varmekasse og fôra med sonde ned i magen til de greier å drikke sjøl. Enkelte av lamma hos ekteparet får koli-infeksjon i løpet av de tre første levedagene. Disse lammene har spytt som renner fra munnvikene og skum rundt leppene. Slevelam er ikke i stand til å fordøye melk, og de må sondefôres med kroppsvarm elektrolyttløsning. Ekteparet i Toftvegen, som møttes i skiløypene, har gode erfaring med Maxim sportsdrikke, og bruker den også til disse lammene.
- Pluss Amigo er et naturlig energitilskudd som vi anbefaler til svake lam i tillegg til råmelk, tilføyer fagsjef Ingrid Strømstad.
IDEELT: - To lam pr sau er det beste på utmarksbeite og sauen har det fint med mye strø i kaldfjøset fra 50-tallet, sier fagsjef Ingrid Strømstad.
PÅBYGG: Familien har bygget ammekufjøs for 30 mordyr med innredninger fra Felleskjøpet og en brukt Avant til enkel og rimelig grovfôrhåndtering. Edvard er optimist og angrer ikke på at han bygde i fjor, selv om han selvsagt også er opptatt av økonomien og spent på jordbruksoppgjøret.
Nytt ammekufjøs
Familien på fem har trappa litt ned på sauen etter oppstart med ammeku i fjor. Fjøset til 4 millioner, inkludert mye egeninnsats, ble ferdig i vinter. 13 Hereford-kviger er kjøpt fra en kollega, som gården også samarbeider med om okse og værholdslag. Så langt har det kommet 6 kalver, som Sofie har døpt «Ferdinand», «Frida», «Klara», «Milkshake», «Skye» og «Sofia». 7 kalvinger venter, og familien har et mål om 30 mordyr med påsett og salg av kalv på høsten. Ammekyrne har påmontert aktivitetsmåler for å registrere helse og brunst, som er et greit hjelpemiddel til insemineringa.
Ny fôrleverandør
Edvard skifta til Felleskjøpet som kraftfôrleverandør for to år siden. – Felleskjøpet har et bredere sortiment, Felleskjøpet Fôrutvikling i ryggen og en lokal kraftfôrkonsulent, som også driver med sau og ku, sier Edvart og viser til Øystein Slåen på Felleskjøpet Otta. Edvard tar grovfôrprøver av de ulike kvalitetene som gården produserer, og diskuterer med Øystein hva som er den beste bruken av ulike kvaliteter til de forskjellige dyregruppene, og hvilke kraftfôrslag som passer best.
- Dette gjør fôringa mer interessant, og vi føler at vi vet mer hva vi holder på med. Målet er å produsere godt grovfôr for å kunne redusere på kraftfôrmengdene, sier Edvard.
Sauene får ikke kraftfôr på vinteren, bare Pluss Sau og hvit saltstein når de ikke får kraftfôr, og så E-vitamin og Selen når de får kraftfôr fram mot lamming. – E-vitamin er viktig for å få friske lam, sier fagsjef Ingrid Strømstad.
Ammekuene får middels godt grovfôr 1-1,5 kg Formel ammekukonsentrat etter kalving og Pluss storfe mineralbøtte gjennom hele innefôringsperioden. Kalvene får Formel Kalv, og de skal over på FormelBiff 4+.
Gode resultater
Resultatene på Tofte Utistugun er gode med 320 - 350 gram tilvekst pr dag fra fødsel til slakt. Gjennomsnittlig slaktevekt i fjor var 22 kg på lamma rett fra fjellet.
Edvard liker å fôre opp lamma på gras og ikke bruke kraftfôr, siden det er her økonomien ligger. En god del av grovfôret høstes på fjellet, på Toftsetra og Lauvåsen i nærheten av Per Gynt-vegen. Fortørking er viktig for å redusere transportkostnader og plast på rundballene. Gjødslinga er med 27-0-0 pluss kumøkk. En felles kum inne i fjellet kan være aktuelt for å kunne transportere opp husdyrgjødsel med lastebil for å redusere transportkostnader. Tofte Maskinlag med tre bruk i grenda har alle maskiner sammen utenom traktor. Det vil si slåmaskin, rundballepresse/pakker og gjødseltankvogn med spreder, men ikke slangespreder enda..
God og rimelig bygging
Felleskjøpet ved Stig Nordli har bidratt med å finne gode løsninger i forbindelse med på/ombygging av eksisterende bygning til ammekufjøs, samt alt av innendørsmekanisering. Edvard er godt fornøyd med råd og utstyr, og han opplever at Felleskjøpet er med på laget når det gjelder å bygge godt og rimelig.
