Ti år med åkerbønner

Planteprodusent Halvor Skaara i Tjodalyng utenfor Larvik har alltid likt å prøve nye ting. For ti år siden sådde han tolv dekar åkerbønner for første gang. Da han samme høst kunne treske 500 kilo per dekar, var han solgt. I årene etterpå har avlingene variert fra 350 til 550 kilo per dekar, mens arealet med åkerbønner har økt år for år. Siden det helst skal gå seks år mellom hver gang man dyrker åkerbønner på samme skifte, er det begrenset hvor mye åkerbønner han kan dyrke, men i år dyrker Halvor rekordmye.

Sammen med samarbeidspartner Ole Arvesen har bonden i overkant av 470 dekar med Norges alternativ til soya. Halvor mener åkerbønner er en attraktiv vekst å dyrke, både fordi den gir godt dekningsbidrag og fordi den er en ypperlig forgrøde til hvete. Selv om Halvors kone er brasiliansk, og at hjemlandet hennes får eksportinntekter fra soyaen, synes han det er et pluss at han ved å dyrke åkerbønner kan bidra til å øke norskandelen i det norske kraftfôret.

Tåler tørke dårlig

Det er 8. juli og det summer av liv i de hvite og svarte blomstene som er i ferd med å blomstre av den dagen Samvirke er på besøk. Plantene har begynt å sette belger, men bønnene er foreløpig veldig små. En svak, men karakteristisk blomsterduft ligger som et tynt slør over kulturlandskapet. Halvor går ut i den frodige åkeren, drar opp en kraftig plante og viser fram røttene. Rhizobium-knollene, som fikserer nitrogen fra lufta, er tydelige. Pålerota har forgreininger, men det er lite finrøtter å se.

- Den lave andelen finrøtter gir åkerbønnene mindre rotoverflate til å ta opp vann. I tillegg har plantene svært stor bladmasse som fordamper mye vann. Man bør derfor unngå den mest tørkesvake jorda. Åkerbønner trives ikke på lett sandjord, sier Halvor. Selv har han vanningsanlegg og vanningsvogn, som forhindrer at åkerbønnene tørker ut. Det er særlig viktig at åkerbønnene ikke tørker under blomstringa.

- Vi sådde under fine forhold 22.-28. april og hadde regn i omtrent hele mai. Åkerbønner tolererer store nedbørsmengder mye bedre enn de tåler tørke, sier Halvor.

Lar plogen stå oftere

Det er helt avgjørende med god jordstruktur ved såing og jorda må smuldre fint ved tillaging av såbeddet. Halvor dyrker både hvete, rug, rughvete, raps og konserveserter, men åkerbønner såes alltid etter hvete. Tidligere pløyde han om høsten og kjørte slodd og én dyp harving om våren før såing. Nå har bonden fått øynene opp for conservation agriculture og ønsker derfor å bruke plogen mindre.

- Jeg har tro på å ta vare på det organiske materialet i overflaten. Dessuten ønsker jeg å få bort plogsålen, sier Halvor. I vår harva han dypt med en hjemmelaga jordløsner med smale tinder på 20-25 centimeters dyp. Deretter harva han med en vanlig såbedsharv. Frøene ble sådd på sju centimeters dybde med en tre meters Väderstad Rapid, en såmaskin som ifølge Halvor er godt egnet for åkerbønner, fordi den får pressa såfrøet dypt nok ned.

70 planter per kvadrat

Valg av såmengde er en balansegang. Målet er alltid høyest mulig avlinger. I Sverige anbefales en såmengde på 60 - 80 planter per kvadratmeter, størst planteantall når det skal benyttes ugrasharving. I Irland, Danmark og Canada anbefales vesentlig lavere såmengder, ca 45 planter per kvadratmeter. De siste års erfaringer i Norge med seine sorter har vist at tykt plantebestand, ca 60 planter per kvadratmeter og mer, gir mer legde, men i de fleste forsøkene har avlingen vært størst med største såmengde. Halvor sår 70 planter per kvadratmeter. I år har han stort sett sådd sorten Birgit, en litt sein sort som gir høye avlinger. Tidligere har han prøvd både Vertigo, Colombo og Isabell.

- Seine sorter gir høyere avlinger. Jeg synes de er verdt å vente på, samtidig som jeg ikke kan vente for lenge heller. Isabell gikk bra så lenge vi kunne svi ned med Reglone, men nå som det ikke er lov å bruke Reglone til nedsviing lenger, er vi avhengige av at plantene må modne selv. Da blir Isabell i seineste laget, sier gårdbrukeren. Siden frøkostnaden kan komme opp i 300 kroner per dekar, renser bonden en del såfrø selv.

Konkurrerer godt mot ugras

Ugras er ikke et stort problem i åkerbønnedyrking. Fordi Halvor får 80 kroner per dekar i miljøtilskudd hvis han ugrasharver, pleier han å gjøre dette enten før spiring eller når plantene er mellom tre og ti centimeter høye. Da harver han på to centimeters dybde med en harv med 2,5 centimeter mellom hver pinne. Fordi hele mai regna bort, fikk han ikke ugrasharva i år. Han er likevel ikke bekymra for ugras.

- Åkerbønnene konkurrerer godt mot ugraset, og åkrene er i år veldig tette og fine. Det finnes kjemiske ugrasmidler som kan brukes, og i år har jeg sprøytet litt på deler av noen stykker der jorda er lettest. Her blir åkerbønnene lavere og svakere, og konkurrerer litt for dårlig mot ugraset.

Sjokoladeflekk og skimmel

Etter såing krever åkerbønnene lite annet enn soppsprøyting og tålmodig venting på at de skal bli modne. Den mest vanlige og avlingsreduserende trusselen er soppsjukdommen sjokoladeflekk. Denne sykdommen kan føre til store avlingstap hvis den får fritt spillerom, og bekjempes med Signum.

- Bruk av Signum fører til forsinka modning, så i år var jeg bevisst tidlig ute med sprøytinga. Jeg sprøyte med full dose 3.juli, slik at jeg ikke risikerer at åkerbønnene modnes for seint.

I år har Halvor også hatt angrep av bønnebladskimmel i åkeren. Denne sjukdommen ser en mest i fuktige år. Sjukdommen overlever med hvilesporer i jorda i mange år, så vekstskifte hjelper. Men soppen kommer også på «jomfruelig» åkerbønnejord, så man må bare følge med.

- Vi har tidligere sprøyta med Signum mot bønnebladskimmel også, men virkningen har vært usikker. Nytt av året er at vi kan sprøyte med Luna Privelege. Jeg sprøyta med 20 milliliter per dekar den 23. juni og håper denne har bedre effekt enn Signum, sier Halvor.

Pollinering

I Danmark har undersøkelser vist at en kan oppnå opp til 30 prosent avlingsøkning ved utplassering av bikuber i nærheten av bønneåkeren. I annen litteratur er det også nevnt at insekter gir pollinering av de tidligste blomstene og derfor fører til tidligere modning. På en av gårdene Halvor leier, står det bikuber. Halvor har lagt merke til at det er full aktivitet der tidlig på sommeren og at bønnene virker til å ha kommet lenger i utviklingen på dette skiftet.

Glad for egen plantørke

Halvor har tidligere hatt erter i vekstskifte, men foretrekker åkerbønner, fordi disse er lettere å treske. I erteåkre får man ofte legde, men dette er sjeldent noe problem i åkerbønner.

- De første åra hadde jeg veldig tett åker. Da var det greit med sidekniv på skjærebordet på treskeren. Nå står plantene som regel oppreist når jeg tresker. Da kjører jeg med solda nesten helt åpne og maksimalt med luft, forteller bonden. Åkerbønnene skal tørkes ned til 15 prosent vanninnhold, men ideell fuktighetsprosent ved tresking er 18-20 prosent. Blir bønnene tørrere, risikerer man at de knuser og at man får soppsmitte i frøet. Halvor har tresket åkerbønner i både august, september og oktober. Flere ganger har vannprosenten vært over tretti.

- Jeg er veldig glad jeg har en plantørke. Jeg vil nesten si det er et must hvis man skal dyrke mye åkerbønner. Siden det ofte treskes så seint på høsten, er det stor sannsynlighet for at de er ganske fuktige, sier gårdbrukeren.

Ønsker flere kolleger

Halvor håper flere kolleger vil få øynene opp for åkerbønnedyrking.

- For dem som har klimatiske forhold som er egnet for åkerbønner, vil jeg si det er en enkel vekst å lykkes med. Såkorn er dyrt, men du slipper å gjødsle og det er forholdsvis lite arbeid i løpet av sesongen. Det er også en perfekt forgrøde for korn. Jeg ser en avlingsøkning på 10-20 prosent i hveten året etter at jeg har dyrket åkerbønner. Samtidig er det motiverende å produsere et kortreist alternativ til soya fra Brasil. Åkerbønner er absolutt kommet for å bli her på gården.

Ulike farger på blomsten: Tanniner (garvesyre) er en gruppe kjemiske stoffer som er uønsket i fôr til dyr, særlig i fôr til fjørfe og gris. Storfe tolererer mer tanniner i fôret. Man skiller mellom tanninrike og tanninfattige sorter og denne egenskapen er koplet til fargen på blomsten. Planter med helt hvite blomster er tanninfrie. Tannininnholdet i dagens sorter med farga blomster er likevel ikke særlig høgt, ca én prosent av tørrstoffet. Alle sortene som det tilbys såvare av nå, er tanninholdige. Halvor dyrker i år stort sett sorten Birgit.

Fungerer bra: Selv om Halvors hovedtraktor er over tjue år gammel, utfører den fortsatt alle nødvendige oppgaver. Halvors samarbeidspartner er regnskapsfører og de to er enige om at de heller vil investere i redskapene som henger bak traktoren enn å kjøpe ny traktor før det er helt nødvendig. Både ny sprøyte og ny såmaskin står på ønskelista.

Plantørke: I og med at det kan bli både september og oktober før åkerbønnene er klare til å høstes, har Halvor mange ganger høstet åkerbønner med over 30 prosent fuktighet. Da er plantørka god å ha.

Fikserer nitrogen: Rhizobium-knollene på røttene fikserer nitrogen fra lufta, slik at åkerbønnene ikke trenger å gjødsles med nitrogen. Pålerota har lite finrøtter og dermed liten overflate til å trekke til seg vann med. Åkerbønnene trives ikke på lett, tørkesvak jord.

Samvirke nr. 5 2021