En vakker maidag var vi på besøk hos Lars Lundem i Våler i Østfold for å høre hvordan han lykkes så godt med kalvene.
Stell og fôr er viktig!
Kalvebingen og kalvene er plassert strategisk i fjøset – det første man ser når man kommer inn. I kalvingsbingen ligger en dagsgammel kalv godt i halmen, mens mor forsyner seg på fôrbrettet. Her går ku og kalv sammen de første dagene. – Det gir noen utfordringer for meg som bonde – men mange fordeler for ku og kalv. Det kan være litt utfordrende å være sikker på at kalven har fått nok råmelk, spesielt når kalving skjer på natta. De fleste klarer seg fint og drikker godt, men det er viktig å følge med, sier Lars. Han kjenner etter at buken er fylt for å sjekke at kalven har fått i seg nok melk, og han ser etter at beket kommer som det skal. Og han har råmelk klar i fryseren om han er usikker på om kalven har fått nok.
LUFTIG, MEN TREKKFRITT: Kalvene har ly fra tette vegger i bingene, men samtidig mye friskluft med canadisk ventilasjon gjennom isolerte vegg-gardiner i et åpent trefjøs på 50x30 meter fra 2017. - Her er det aldri kaldere enn 7 grader, og så er kalvene de første jeg ser når jeg kommer i fjøset, sier Lars.
Nok og god råmjølk
– I perioder blir kvaliteten sjekket og innholdet av IgG kan variere, forteller Lars. Kvaliteten bør ligge på 20 Brix eller høyere. Da får kalven nok immunstoffer med 2 liter melk.
– Har du hørt om Pluss Råmelkserstattningen som ble lansert for et års tid siden, lurer Ann-Lisbeth på. Denne kan brukes for å forbedre råmelkskvaliteten dersom den ikke er god nok, – i tillegg til å være en erstatning dersom det ikke er tilgjengelig råmelk. Er den målte kvaliteten lavere enn ønsket, kan du blande inn noe pulver før det gis til kalven. Råmelka bør ligge på minimum 20 på Brix skala for å gi en god start. Det tilsvarer 50 gram av antistoffet Immunoglobulin G pr liter. Viser måling at den ligger på 18, vil melka inneholde 40 g/l IgG. For å forbedre opp til ønsket nivå, kan du blande inn 130 gram av pulveret før råmelka gis til kalven.
– Dette var nytt for meg. Da blir det enda mer interessant å måle kvaliteten, sier Lars. Både kvaliteten på råmelka og mye melk er viktig for å få gode kalver.
Kalven skal ha mye melk
Etter noen dager sammen med kua, flyttes kalvene over i kalvebokser. Også her er det god orden, rent og pent. Alle kalvene har tre bøtter på fronten, en til melk i bøtte med smokk, en til kalvekraftfôr og en til vann. På veggen mellom bingene henger nett med tørt høy. Her har kalvene det godt!
– Kalven skal ha mye melk, mener Lars. – Da vokser de godt og blir blanke og fine i pelsen. En god start får jeg igjen for senere. Kalvene får 3 liter melk 3 ganger hver dag. Kalvene er kvikke og kommer gjerne og hilser på, når vi nærmer oss. – Kalvene hos oss får kun melk fra tanken. Det mener vi er det beste for kalven. Kalvekjøkkenet er rett ved siden av småkalven, så her er det lagt godt til rette for å lykkes. Ikke bare kalven er glad i melk – bakteriene liker også næring og fuktighet. Med stativ til bøttene, kan melkefôringsutstyr enkelt vaskes og tørkes godt for å unngå høgt smittepress.
– Dette liker jeg, kommenterer Ann-Lisbeth.
TRE BØTTER PR KALV: En bøtte for melk, en for vann og en for kalvekraftfôr pluss en fôrhekk for høy sikrer at kalven har alt den trenger.
Kraftfôr og grovfôr helt fra starten av
Ved siden av bingene står ei mørk tønne med lokk. Her oppbevares kalvekraftfôret.
– Jeg fikk anbefalt av salgskonsulent Berit Ahlstrøm i Felleskjøpet om å prøve å gi Formel Mysli Start, så de får de minste kalvene, og det liker de godt.
– Hvorfor mener du kalvene skal ha et eget kraftfôr og hvorfor i en tett tønne med lokk, spør Ann-Lisbeth.
– Kalvene er ikke drøvtyggere enda, sier Lars. – Men de skal bli det. Et kalvekraftfôr med god smakelighet gir et bedre opptak, selv om de ikke eter så mye til å begynne med. Dunken med lokk er for å ta vare på aroma og smak i fôret – det skal lukte godt når kalven får det. Det kraftfôret de minste kalvene ikke eter opp, får de større kalvene, som står rett ved siden av. Så de minste kalvene får ferskt kraftfôr hver dag.
– Også er innholdet tilpasset kalvens behov, tilføyer Ann-Lisbeth. – Før vomma er kommet i gang, har kalven et annet behov enn drøvtyggeren – og kalvekraftfôret er tilpasset kalven. Her får kalven det den trenger av mineraler og vitaminer, proteiner og andre viktige næringsstoffer. I tillegg inneholder Formel sitt kalvekraftfôr tilsetningsstoffer som gir bedre helse i fordøyelseskanalen – og det er positivt!
Grovfôret er også på plass, og her er det kun høy som serveres. – Det går ikke så mye av det, de napper litt nå og da, men det hjelper på å sette i gang utviklinga av vomma, så det må de ha, mener Lars. Når de flyttes over i bingene går de over på silo. – Det er helt etter boka, mener Ann-Lisbeth. – Kalven har best av et tørt grovfôr av god kvalitet – helst høy. Den underutvikla vomma håndterer ikke våt silo så godt, men høy gir en god «stikkeffekt», som stimulerer utviklinga av vomma.
Rent og friskt vann!
– Også må vi ikke glemme vannet! Det er viktig at de har tilgang til. Det byttes minst en gang om dagen i bøttene som skal være reine. Når kalvene flyttes over i binger serveres vannet i drikkekar. Vi vil jo heller ikke ha møkkete vann, sier Lars når karet hos de større kalvene skylles og vaskes. Også er det lurt å fylle litt vann i det etter det er gjort reint – alle kalvene forstår ikke hvordan nippelen fungerer. Er det litt vann der, går det av seg selv.
– Tidligere var det mange som mente kalven ikke hadde behov for vann, når den får melk, kommenterer Ann-Lisbeth. – Men det er jo helt feil. I dag vet vi at kalven trenger og ønsker tilgang på vann helt fra starten av – og at opptaket varierer med temperaturen. Er det varmt vær, er det spesielt viktig. Ønsker man et godt opptak av vann, må det være reint og ferskt. Det er tross alt det billigste fôrmiddelet som finnes, så det er strengt tatt ingen god grunn jeg kommer på for at de ikke skal få det, smiler hun.
RENT KAR: - Vannet skal være reint. Vi skal invitere kalven til å drikke, sier Lars Lundem, og tar en runde med kluten i drikkekaret.
Kalven skal ha mye kjærlighet
– Du sier kalven skal ha mye kjærlighet, hva mener du med det? Det å bruke tid hos kalven lønner seg i det lange løp. Kalven blir sosialisert og godt vant med meg, og det er viktig når dyra blir større og skal håndteres. Kvigene skal jo være med lenge i melkeproduksjonen. Når jeg bruker tid på kalven, kan jeg også følge med og sjekke at alt er i orden med den. Det er lite smittepress og sjukdom på kalven, og slik ønsker jeg det skal være. Rene og tørre liggeplasser, godt med fôr og lite stress hos kalven. Den skal gjennom mye på kort tid, og vi ønsker å holde de friske og i god vekst hele veien, sier Lars Lundem.
STOR KALVINGSBINGE: Lars Lundem lar kalven gå sammen med kua noen dager, samtidig som han bruker tid på å prege den og passe på at den har det bra.
Gårdsfakta:
- Lundem Søndre i Våler kommune i Viken
- Maria Nilsson og Lars Lundem
- Melkekvote: 470 00 liter
- Avdrått: 9 800 kg EKM
- 58 årskyr
- 1400 dyrka mark 50/50 korn/gras
