Arbeidet har pågått kontinuerlig med mål om å hele tiden justere for det mest lønnsomme fôret. Samtidig får Felleskjøpets rådgivere det beste grunnlaget for å gi råd til svinebønder i hele Norge. Samvirke tok en prat med Anne Stine Ekker i Felleskjøpets Fôrutvikling for å høre mer om det historiske innsettet og arbeidet som pågår på Jæren.- Jo bedre testet og tilpasset fôret er, jo mer økonomisk gunstig blir det for bonden, forteller Ekker.
Anne Stine Ekker
Lønnsomt for svinebonden
Ekker forklarer at forsøkene i Formatfjøset har vært, og er, helt sentrale som grunnlag for produktutviklingen av svinefôr.
– Gjennom forsøkene har vi testet ut både råvarer og næringskrav, tilsettingsstoffer og prosessvariabler.Dyrematerialet er også i kontinuerlig utvikling, og Norsvin gjør et godt avlsarbeid. Som fôrleverandør må vi holde tritt og hele tida sørge for å kunne tilby kraftfôr som sikrer at grisens genetiske potensiale kan komme til uttrykk. Den norske svineproduksjonen skiller seg fra den vi ser i mange andre deler av verden, både når det gjelder helse, produksjonsresultater og velferd. Så selv om vi har tett kontakt med internasjonalt forskningsmiljø og kolleger i andre europeiske land, er det behov for å gjøre tilpasninger i det norske markedet. Totalt sett har arbeidet gjort at vi i Norge har en spesielt god situasjon. Grisen har bedre helse og vokser fortere og gir bedre resultat økonomisk enn i andre land. Og det som ga et godt resultat for 5 år siden, gjør ikke nødvendigvis det nå. Vi tilpasser fôret hele tiden, forteller Ekker.
Fra formatfjøset i Rogaland
Tar vare på grisen, naturen og gjødselkostnadene
-Å sørge for at grisen har god helse er helt sentralt for oss, forteller Ekker. Vi er, for eksempel, svært opptatt av magehelse. For finmalt fôr kan gi magesår, og vi har jobbet systematisk for å undersøke dette og har krav til formaling som skal sikre god magehelse hos gris som får Format kraftfôr. Jevnlige undersøkelser av magesekker på slakteriet gir grunnlag for å finne riktig grense for hvor finmalt kraftforet skal være.
Felleskjøpet Fôrutvikling har også jobbet mye med å sikre at vi ikke bruker unødvendig mye fosfor og nitrogen (protein) som i neste omgang føres ut i ytre miljø i form av fosfat og nitrat. Men dette må skje uten å gå på bekostning av dyras behov. Vi har f.eks. ved flere anledninger også undersøkt dyras skjelett, siden fosfor er et viktig mineral for oppbygging og styrke av beinstruktur.
I forsøket som pågår nå, altså forsøk nr 100, ser vi på hvordan vi kan senke proteininnholdet. Dette er viktig både for å spare utslipp og for å kunne redusere bruk av dyre proteinråvarer. Vi jobber hele tida for å kunne øke presisjonen – også viktig element når det kommer til ressursutnyttelse.
Historisk godt datagrunnlag
Forsøkene som er har pågått siden 90-tallet har gitt et historisk godt datagrunnlag for Felleskjøpet. I 2021 ble også fjøset bygget om slik at det ble plass til flere griser, og inneklimaet og ventilasjonen ble endra bedre. Liggearealet er bedre enn før, strøing er gjort automatisk og det er mulig å senke taket over liggearealet hos slaktegrisene mens de er små.
Hva er det beste som har skjedd i løpet av de 100 forsøkene?
Det er vanskelig å trekke fram enkeltforsøk. Det er det kontinuerlige utviklingsarbeidet som virkelig gir oss et godt resultat. Gjennom forsøkene lærer vi hele tida noe nytt og det dukker opp nye spørsmål som må undersøkes videre. Det ser ikke ut til at vi går tom for ideer med det første! Det er ingen snarvei til det beste kraftfôret!
2009 var et nøkkelår for Formatfjøset. Da ble målinger av grisen automatisert etter 10 år med manuelle registrering. De automatiske målingene gjør at forskerne får svært mye data for hver enkelt gris i besetningen. Dette er detaljerte og nyttige data som er sjeldne, også internasjonalt, forteller Ekker.
Fra innsett 100 i fjøset
-Kan nesten se grisen vokse
Tilveksten til grisene er nå halvannen kilo per dag på det tidspunktet den vokser mest. Framfôringstida på en gris har gått fra 90 til 75 dager i løpet av de siste 15 årene. Vi kan nesten se at grisen vokser, forteller Ekker.
Fôrutvikling på formatfjøset
Et kontinuerlig arbeid
Arbeidet som foregår i Rogaland er under kontinuerlig endring. Fôret endres i takt med funnene, kravene til råvarer, miljøhensyn og grisens velferd. Hele tiden med bondens økonomi som utgangspunkt.
-Det er ingen eureka her. Vi kan aldri sette to streker under svaret. Det er det møysommelig kontinuerlig arbeid over tid som gir oss resultater, avslutter Ekker.
