Snitterne inntar Nordfjord

Kvamme driver Brenja Samdrift sammen med Sindre Aabrekk og tre andre med en kvote på ca. 500 tonn. Nå har samdrifta gått sammen med John Andreas Skarstein og Martin Jordal og dannet maskinsamarbeidet Alda Onnelag AS, som har investert i en John Deere 8300i snitter og tre Metsjö MetaQ 50 grashengere. Sammen har de rundt 1 500 dekar gras og legger alle opp til å ta tre slåtter.

– Vi har hatt hjelp av en økonomirådgiver i Tine til å sette opp en driftsplan for å få et bilde av økonomien. Den viser at det ikke er så forferdelig mye å spare på selve grashøstinga, men at gevinsten ligger i det vi kan spare i fjøset. Bedre grovfôr kan bety mindre kraftfôr, og den økte effektiviteten kan gi oss mer tid til annet arbeid, sier Kvamme og Aabrekk.

Mye å hente i fjøset

Svenn Ove Bjørkelo har kjøpt en John Deere 8400i snitter og tre tilsvarende Metsjö-hengere som Alda Onnelag. Han har selv ca. 1 000 dekar og tar to slåtter. Bjørkelo har i tillegg avtale om snitting for samdrifta Myklebust Landbruk. Bjørkelo har en mjølkekvote på 930 tonn og er ikke i tvil om at han har mye å hente i fjøset på et nytt høsteregime.

– Jeg har mange skifter og rekker ikke å høste og presse alt graset til rett tid, og bruker i dag rundballer av ganske varierende kvalitet. Problemet er at jeg ikke får dyra til å ete nok grovfôr. Her har jeg mye å gå på. Legging og uttak fra plansilo vil gi mer ensartet og stabilt fôr. Jeg håper derfor å kunne øke kyrnes grovfôropptak betydelig, sier Bjørkelo.

John Andreas Skarstein, som er med i Alda Onnelag, er litt i samme situasjon og har samme forventinger når han går over til snitting og plansilo.

– Jeg har tradisjonelt tatt to slåtter, men legger om til tre i forbindelse med den nye snitteren. Utfordringen min er at jeg har ligget for lavt i avdrått og hatt for høyt kraftfôrforbruk. Det håper jeg å få gjort noe med nå. Jeg ligger rundt 38-39 kilo kraftfôr pr. hundre kilo mjølk. Kan jeg få forbruket ned mot 30, vil det bety flere hundre tusen kroner. Derfor har jeg mer fokus på uttellingen jeg kan få i fjøset enn høstekostnadene, sier Skarstein, som har en grunnkvote på 535 tonn.

I Brenja Samdrift har de drevet med tre slåtter i flere år og oppnådd god kvalitet. Selv under den regnfulle sommeren i fjor klarte de å berge en energikonsentrasjon på minst 0,90 FEm pr. kilo TS i alle tre slåttene. Kvamme mener grunnen var at de begynte førsteslåtten veldig tidlig.

– De første tre åra vi drev lagde vi rundt 2500 rundballer og hadde for lite fôr. I det siste har vi presset rundt 1800 og har nok fôr. Og arealet er heller blitt noe mindre. Da vi startet samdrifta i 2011 lå kraftfôrforbruket på 38 kilo pr. hundre kilo mjølk, mens vi nå er nede på 30, forteller Kvamme og Aabrekk. De tror fortsatt det er mer å hente med godt grovfôr.

Dekk-kompromiss

Å kjøre en stor snitter på Vestlandsveger kan by på utfordringer. I Alda Onnelag har de valgt å ikke gå for en større modell enn 8300i. Samtidig har de gjort et bevisst dekkvalg.

– Vi har måttet kompromisse litt for at ikke snitteren skal bli for bred på bruer som vi må kjøre over. Vi har 710-dekk, men har valgt Michelin Axiobib 710/70R-42, som er noe av det råeste. Dekket skal tåle trykk på bare 0,5-0,6 bar og har da tilnærmet samme bæreflate som et 900 hjul. Flyteevne er viktig, men det er ikke helt flatt alle plasser og det kan være krevende å kjøre med svært lavt dekktrykk. Derfor vurderer vi også tvilling-løsning som back up, sier Kvamme.

Mer riktig høstetidspunkt

Bjørkelo har gått for den større 8400i-modellen. Når han får den store kapasiteten som snitteren har, vil han kunne høste graset raskere og til riktig tid. Da ser han ikke bort fra at han også kan komme til å vurdere tre slåtter.

– Jeg kjøpte snitteren i utgangspunktet kun til meg selv, men er glad for avtalen jeg har fått med Myklebust Landbruk. De har erfaring med plansilo og skal hjelpe meg med legging av silo når vi kommer i gang. For meg er det en kjempefordel å ha med deres erfaring fra dag én. Jeg vil nok også være interessert i leiekjøring for andre, sier Bjørkelo.

Han legger ikke skjul på at han i lengre tid har ønsket seg en høstelinje med snitter og plansilo.

– Jeg har sett på YouTube flere ganger i uka og hatt lyst på en finsnitter. Jeg investerte i butterfly slåmaskin for mange år siden, og har gjort mange ting med tanke på at dette, sier Bjørkelo, som ikke har laget en detaljert driftsplan for investeringen.

– Jeg stoler på at jeg skal kunne oppnå de samme resultatene som andre som har valgt denne løsningen. Jeg registrerer at de som har investert i snitter virker fornøyd og aldri har sett seg tilbake, sier han. Snitteren har allerede vakt oppsikt i bygda, og Bjørkelo tror mange er interessert i å være med på slåtten denne sommeren.

Også ved Felleskjøpets avdeling på Skei, der de to snitterne har stått godt profilert mot hovedveien siden de kom i midten av januar, har interessen vært stor.

– Det har vært masse folk innom avdelingen, for å høre om snitterne, forteller maskinselger Arild Klakegg. Det er Klakegg og kollega Erik Espelund på Nordfjordeid som har stått for kontakten med snitter-kundene.

OPPSIKT: Maskinselgerne Erik Espelund (t.v.) og Arild Klakegg har stått for kundekontakten og forteller at de to snitterne har vakt stor oppsikt hos Felleskjøpet på Skei.

HarvestLab

Både Alda Onnelag og Bjørkelo har tatt med analyseapparatet HarvestLab på snitterne.

– Tanken er å kartlegge avling, forbedre avlingsnivået og gjødsle riktigere ved å lage tildelingsfiler ut fra avlingskart. Det kan også bidra til riktigere bruk av ensileringsmiddel ut fra tørrstoffprosent. Det er mange muligheter bare en lærer seg å bruke dem, sier Kvamme.

Bjørkelo tror det blir hektisk med ny snitter og nytt høsteregimet og er usikker på om han vil få tid til å utnytte HarvestLabens muligheter den første sommeren.

Kan hjelpe hverandre

– Det er jo en stor fordel at vi er to snittere. Det tar ikke mer enn to timer å kjøre fra Olden til Byrkjelo og omvendt. Hvis det skjer noe, kan vi faktisk hjelpe hverandre, sier Bjørkelo.

– Samtidig vet vi at Felleskjøpet har ei stor verktøykasse som kan hjelpe deg. Serviceapparatet er en hovedgrunn til at vi kjøper John Deere-maskiner, legger han til.

Det er verkstedet ved Felleskjøpets avdeling på Skei som skal følge opp snitterne. To mekanikere her vil få opplæring i maskinene. Sammen med de lokale maskinselgerne og mekanikerne, vil produktansvarlige fra Felleskjøpet sentralt bistå med brukerkurs for kundene og igangkjøring når førsteslåtten drar seg til i månedsskiftet mai/juni.

VIKTIG VERKSTED: Verkstedleder Gunnar Fluge (i midten) og mekanikerne på Skei sørger for Felleskjøpets service og verkstedtjenester i gamle Sogn og Fjordane fylke. Verkstedet utdanner egne mekanikere på John Deeres snittere. Her er Fluge sammen med lærlingene Torstein Solli-Supphellen og Brita Supphellen.

Samvirke 2 2023