Bonden på Lie Gård dyrker korn og åkerbønner, har vakt som brannmann, er daglig leder i Nes Møkkservice DA og tar på seg leiekjøring med både slangespreder og tresker. Men mest tid bruker han i fjøset, hvor han har en konsesjonsbesetning på slaktegris. Der jobber også mor Laila Lysfoss et par økter hver dag, og hun tar seg god tid. – Det er viktig å se, høre og lukte for å sjekke at grisen har det bra, sier den erfarne veteranen. Hun tar gjerne med seg en gris som behøver mosjon på runden i fjøset, og ber om ekstra D-vitaminer i våtfôret hvis flere griser blir stivbeinte. Fjøset har da også lite sjukdom og veldig lav dødelighet. Theodor veier alle slaktegrisene fire ganger i løpet av innsettet. Det er mye jobb, men det gir god kontroll med tilveksten, sier han.
Problemer med møkkete binger
- Vi sleit med en del møkk i bingene i fjor høst. Vi syntes at grisene var mer urenslige enn de pleide, og vi reagerte på at grisene drakk og pissa mye. Vi hadde en teori om at saltinnholdet i totalrasjonen av myse og kraftfôr var for høy, forteller Theodor Kolstad, som da kjøpte kraftfôr fra en annen leverandør.
Mysa får Theodor fra Synnøve Finden på Alvdal. Den har et tørrstoffinnhold på 20 prosent, og Theodor har satt en grense på 20 prosent myse i fôrrasjonen for å unngå problemer med «ballonggris», universell tarmblødning og/eller tarmdreining som generelt er vanligere hos slaktegris på våtfôr og høye rasjoner med myse eller permeat.
Testfôr ga lavere vannforbruk
- Vi ga Theodor tilbud om å produsere et testfôr der vi tok ut natriumet, forteller salgskonsulent Terje Heggelund i Felleskjøpet på Hamar.
- Med det nye fôret uten natrium gikk vannforbruket ned med rundt 600 liter, eller ca en liter pr gris pr dag. Vi sparte også mye arbeid med pynting i bingene og også mye strø, sier Theodor.
- Tidligere var det tilsatt mer salt i komplettfôret til Felleskjøpet også, på grunn av at kvaliteten på mysa var mer variabel. Med mer stabil myse tilsatt salt, er det bedre at vi tar ut saltet hos oss. Riktigere sammensetning av fôrrasjonen har mye å si for tilvekst og fôrforbruk, men vi har enda et litt spinket tallgrunnlag for å si noe sikkert her etter bare et innsett, sier Terje Heggelund.
Viktig å ha kontroll på fôr og miljø
Tre miljøfôrbedrifter rundt Hamar tar hvert år imot flere hundre tonn matavfall som omfatter usolgt brød, matvarer fra Asko som nærmer seg utløpsdatoen, meieriprodukter, potetsuppe, grønsaker osv, der alt går i kverna og tilsettes brus i stedet for syre for holdbarhet og smakelighet.
Felleskjøpet produserer flere Format Komplett-blandinger som er tilpasset ulike alternative råvarer, og Terje Heggelund forteller om den «gulgrønne bilen», et gratis servicetilbud til kraftfôrkunder på fjøs og svin, som kan teste klima og gasser i huset, og som også kan ta prøver av fôret for å avdekke eventuell oppvekst av ugunstige mikroorganismer i våtfôringsanlegg. Det siste har Theodor fått tilbud om. – Det er viktig å ha kontroll på både fôr og miljø om man vil ha kontroll på økonomien, sier Terje Heggelund.
TINE ønsker tettere samarbeid
- TINE har som mål og være den mest bærekraftige matprodusenten i Norge. Vi må bli flinkere til å bruke alle delene av melka, helst til mat, men dernest til fôr, slik at minst mulig går ut av sirkulærøkonomien, sier Terje Døsrønningen, direktør i TINE med ansvar for biprodukter, leieproduksjon og distribusjonssalg. Han har blitt med Samvirke på studietur, og sier at Felleskjøpet og TINE sammen kan skape en mer bærekraftig fremtid og økt konkurasekraft for den norske bonden.
