I halvannet år har NLR, Yara, Tine, Nortura og Felleskjøpet Agri jobbet med prosjektet «Økt norsk selvforsyning gjennom bærekraftig grovfôrproduksjon og optimal fôring». Prosjektnavnet forkortes til «Økt Norsk». Nå kan vi endelig begynne med det mest matnyttige, nemlig i samlet tropp å assistere alle bønder som vil være med på denne reisa. Vi håper det blir mange!
Meny med bedre hovedrett
Alle de fem nevnte, samt næringsorganisasjonene og myndighetene er enige om at norskandelen i fôrrasjonen til husdyra skal økes. I dette prosjektet avgrenser vi arbeidsfeltet til å gjelde drøvtyggere.
Kua mjølker mye mer enn for 20-25 år siden. Oksene vokser raskere. Det gjør de på tross av at selve hovedretten, grovfôret, vurderes kvalietsmessig å ha stått på stedet hvil i perioden. Økt mjølkeytelse og bedre tilvekst tilskrives avlsframgang og mer eneregi- og proteinrikt kraftfôr. De mest energi- og proteinrike kraftfôrtypene har høyest andel importerte råvarer.
Tilgjengeliggjøre data
Grovfôr 2020 var et flott samarbeidsprosjekt som i stor grad hadde de samme målene som Økt Norsk. Men en erfarte at det var enormt arbeidskrevende å ta fram avlingstall, dyrkingskostnader osv. for å sammenlige gårder. Og tallene var alltid historiske.
I prosjektet Økt Norsk har vi pekt på 30-40 parametrer som har betydning for norskandelen. De fordeler seg på data fra skiftet og data fra fjøset. Det er et hinder for helhetlig rådgiving at slik viktig informasjon ikke er samlet. Det å tilgjengeliggjøre data for bonde og rådgiver i ett dashbord er et av hovedmålene med prosjektet Økt Norsk. Å ta fram informasjon tids- og kostnadseffektivt åpner flere muligheter for bedre rådgiving og gjennom det bedre grovfôrkvaliteten.
«Det å tilgjengeliggjøre data for bonde og rådgiver i ett dashbord, er et av hovedmålene med prosjektet Økt Norsk.»
Ragnar Dæhli, Forretningsområdesjef plantekultur
Samlinger
En erfaring vi tar med videre fra Grovfôr 2020 er nytten av grupperådgiving. Prosjektet skal nå ha to regionale samlinger før påske, på hhv Mære Landbruksskole og Lillestrøm (FKAs hovedkotor). Til sammen har vi mål om å få med 24 mjølkeprodusenter på hvert av de to stedene der vi tester ut det nye verktøyet (dashbordet). Dashbordet bygges av Mimiro. Vi gleder oss til å teste ut førsteversjonen av verktøyet på gruppesamlingene.
Mjølkeprodusenten og kornprodusenten i samme båt
Kornprodusenten produserer alt vesentlig råvare til kraftfôrindusstrien. Når etterspørselen etter mjølk og kjøtt går ned i Norge, og/eller at importen av mat og halvfabrikata øker, trengs det mindre korn. Om vi ikke klarer å endre denne trenden, kan vi få et fôrkornoverskudd i Norge. Bygg er kornet som er mest populært å dyrke. Det er i kraftfôr til ku at bygg passer best. Men en del forbrukere vender drøvtyggeren ryggen pga metanutslipp foran og bak på dyret. Det bør også bekymre kornprodusenten.
Godt grovfôr gir rom for norskere kraftfôr
Med godt grovfôr i fôrrasjonen kan dyras næringsbehov dekkes med kraftfôrtyper som er nesten fri for importerte råvarer. Selv om totalmarkedet for kraftfôr vil gå ned, så kan avsetningen på norsk korn sikres med at andelen norsk korn i kraftfôret økes. Det må gjøres uten at det er til ulempe for husdyrprodusentene. Og for drøvtyggere er forutsetningen bedre grovfôr. Felleskjøpet skal ikke bare heia på grovfôrprodusenten, vi vil i tillegg hjelpe til med alt vi kan! Det gjør vi aller best sammen med våre partnere i prosjektet Økt Norsk!
Samvirke 2 2023
