Det står et stillas ved hovedbygningen. Kvalitetskonsulent Tor Kristian Børstad i Felleskjøpet har tatt Samvirke med til Bilitt på Lena. Børstad, som selv er tidligere korn- og potetbonde på Skreia og også kvalitetsrevisor for KSL, er imponert over den unge snekkeren på Hårstad som har blitt løk- og kornbonde i år. Andreas Moe har jobba borte som sjølvstendig snekker siden han gikk ut fagskolen på Gjøvik i 2015, samtidig som han bygde seg hus på garden. Den dagen Samvirke kommer på besøk har han akkurat bytta hus med sin søster og svoger, og før våronna skal han bytte på nytt med foreldrene. Før det er det mye som skal pusses opp både ute og inne i den gamle hovedbygningen.
– Det er verdt å ta vare på helsa
Vi møter far og sønn som forbereder opplasting av et lass rødløk, og får presentert årets store forbedring på miljøsida. I flere gamle løklagre har familien bytta ut betonggulvet med kjørbart tregulv med støpt tørkekanal under og vifte for tørking. Dette erstatter løse paller som det var mye arbeid med å legge ut og fjerne etter hvert som lagret skulle tømmes, og store støvproblemer ved håndteringen. Nå kan mesteparten av arbeidet gjøres med traktor og uten støvmaske, mer effektivt og bedre for helsa. Vi tar praten i verkstedet i naborommet, hvor åtte takker er satt opp for flatbrødbakst til jul, og Børstad spør:
– Hvordan har du sett på dette med HMS i landbruket?
– Det er veldig viktig. I det første året mitt som gårdbruker har jeg prøvd å legge en så god plan som mulig, både for dette året og for de neste, for hvor jeg vil være i forhold til KSL og HMS-systemet mitt. Jeg har laget en perm, og jeg har fått god hjelp fra Jens Chr. Lied i landbruksrådgivinga, for å få på plass ønsker og behov garden min.
– Hva inneholder planen?
– Jeg vil få på plass arbeidsavtaler, beredskapsplaner, beredskapskart og digitalt arkiv for sikkerhetsdatablad for plantevern, smøre- og løsemidler. Jeg skal ha godkjent verneutstyr for sprøyting og sikker-jobb-analyser. Vernerunder på brann- og el-sikkerhet ser jeg også på som viktige tiltak det første året mitt som bonde, likedan dokumentert avfallshåndtering på Kraby gjenvinningsstasjon, sier Andreas. Han har det siste er på plass, og viser kvittering for 8m³ levert landbruksplast.
– Sikker-jobb-analyser er for lite brukt i landbruket. Vi skal bare. Hva tenker du om det?
– Jeg vil ha en sikker jobb-analyse for blanding av kjemikalier og sprøytemidler. Det er viktig å få en god prosedyre for hvordan jobben skal gjøres og hvilke tiltak som må på plass sikkerhetsmessig før du gjør slike ting, sier Andreas.
Husker det han skriver ned for andre
Andreas skriver ned mye, både for egen del og andre. Han noterer på telefonen og skriver ut manualer på papir på norsk og engelsk, hvordan harv, strenglegger, løkhøster og åkersprøyte skal brukes, hvordan hydraulikkslanger skal kobles og redskap skal stilles inn. I tillegg til faren, som er med til daglig, deltar svogeren og gårdens polske gårdsarbeider i onnene. Disse har skrevne arbeidsavtaler og dokumentert opplæring i alt fra motorsag til vedkløyver. Andreas er glad for at faren har satsa på GPS-styring på gårdens traktorpark, og at Stanislav likte den nye John Deere-en med lettvinn justering av hydraulikken med joystick.
– Jeg er heldig som har faren min med, og lærer mye hver dag, for eksempel hvordan han styrer lagringen av løken, sier Andreas Moe. – Lagringen av løk har også blitt enklere på grunn av endringer i klimaet. Våronna er tidligere, løken blir tidligere moden, og vi høster også raskere med dagens utstyr. Derfor kan vi la løken ligge vesentlig lengre ute på jordet før vi høster inn på lager, og vi slipper dermed unødig mye tørking og håndtering av grønt materiale, forteller Andreas. – I tillegg har vi bedre kontroll på løkkvaliteten ut til butikkene med nytt gjennomlysningsanlegg og optisk sortering på pakkeriet til Gartnerhallen-Bama, sier Knut Moe.
Retter opp feil og mangler
Andreas viser oss et nytt rekkverk rundt et hull i gulvet i redskapslagret over tørkekanalen i etasjen under.
ENKELT VERN: – Her var det veldig dårlig rekkverk og fire meter rett ned. Jeg reiv ned det gamle og fikk opp det nye. Det tok et par timer, og det kan redde liv, sier Andreas Moe.
– Her var det dårlig rekkverk og fire meter rett ned. Det var farlig for liv og helse og spesielt farlig for unger, sier Andreas, som legger til at det nok også skulle vært klatresikkert. Ved siden av står en strenglegger med en bar kraftoverføringsaksel, som i verste fall kan ta med både klær og folk rundt. Den skal få ny beskyttelse før den skal brukes på nytt.
TYPISK FEIL: – Kraftoverføringsaksler uten vern er livsfarlige, og det er godt at kjøp av nytt vern står øverst på lista til Andreas, sier kvalitetskonsulent Tor Kristian Børstad.
– Her på Hårstad er det ordentlig og ryddig, både i papirene og i det praktiske. Det gjør det mye hyggeligere og sikrere, for det skjer fort ulykker i landbruket når tida er knapp, arbeidspresset blir for stort, det er rot over alt og knapt ledig plass for å sette fra seg bilen på tunet, avslutter Tor Kristian Børstad.
GOD AVTALE: - Årlig faglig kontroll med brannslokkingsapparatene er lovpålagt, og her har NLR Innlandet gjort jobben, sier Tor Kristian Børstad.
REKKVERK PÅ TRAPPA: Over gårdsverkstedet har Andreas bygget seg låsbart plantevernlager, og her er det skikkelig rekkverk på trappa.
BEREDSKAPSKART: Kartet skal oppdateres.
Samvirke 1 2023
