Vi sitter sammen med Jonas (18), Geir Thomas (41), Per Jarle (59) og Jakob (71) i fjøskontoret hos samdrifta Myklebust Landbruk i Myklebustdalen i Gloppen. I vinduet ut mot fjøset ser vi den nye VMS'n, som de tok i bruk i september 2021, melke den ene kua etter den andre. Med en melkekvote på nær 700 tonn, er det rundt 75 kyr som skal gjennom roboten. Det er derfor en verdifull kapasitetsøkning samdrifta har fått etter at de byttet ut den gamle Classic-modellen med den nye 310-modellen.
– Den nye er raskere. Påsettet går raskere og vi har lite ufullstendige melkinger. Det går også mye raskere å lære opp nye kyr i roboten. Alt dette betyr spart tid for hver melking og større kapasitet, sier Per Jarle Myklebust. Det er han og Geir Thomas Myklebust som er de to partnerne i samdrifta.
– Vi prøver å utnytte kapasiteten maksimalt. Vi diskuterte om vi skulle beholde den gamle, men fant ut at det ville være god butikk å utnytte den økte kapasiteten fullt ut i stedet for å ha to roboter, sier de.
I melkerommet står en 8000 liters tank. I tillegg har de en DeLaval buffertank, som gjør at de ikke behøver å stoppe melkinga i påvente av rengjøring av hovedtanken etter at melkebilen har vært der.
– Vi jakter på marginer for å holde kapasiteten på roboten oppunder maks hele tida, og buffertanken gir oss noen ekstra timer med melking hver uke, sier Per Jarle.
BUFFERTANK: Når mjølkebilen har vært på gården, går mjølka til en 400 liter buffertank inntil hovedtanken er ferdig vasket. Det gir en time ekstra melking hver tredje dag, og bidrar til å maksimere kapasiteten på roboten.
GENERASJONSDRIFT: Alle hjelper til i samdrifta. F.v. Geir Thomas, Per Jarle, Jonas og Jakob. I bakgrunnen den mektige Strupen fossen. Med et totalt fall på 820 meter er den blant Norges høyeste.
Alle trår til
Under praten i fjøskontoret blir det raskt klart at alle de fire kan betjene den nye roboten. Med erfaringene fra den gamle, har det ikke vært så vanskelig, selv om «pensjonert avløser» Jakob understreker at han ikke har satt seg inn i alle detaljene.
– Vi får god service og oppfølging om det skulle være noe, og svært mye lar seg løse på telefon. Vi kan ikke huske å ha hatt en lengre stopp i melkinga på grunn av roboten siden vi tok den første i bruk i 2011, forteller de.
– Den nye er like god som den gamle! Det vi liker best med 310-modellen er det raske påsettet og renholdet, understreker samdriftbøndene. De valgte å ta med DeLavals steam-funksjon på den nye roboten som sørger for rengjøring av melkeorganene mellom hvert påsett. Det hadde de ikke på den gamle.
Stoler på RePro
– Vi er avhengig av at alt fungerer hele tiden. Classic-modellen hadde surret og godt i ti år. Den begynte å bli gammel, serviceavtalen var i ferd med å gå ut og den var moden for utskifting. En annen viktig grunn til byttet, var den nye RePro-teknologien, sier Geir Thomas.
– Vi bruker RePro-systemet til all inseminering. Vi stoler hundre prosent på den, og det fungerer. Vi sparer mye arbeid med drektighetskontroll, forteller Per Jarle.
Myklebust Landbruk bruker veterinær til insemineringene, og med RePro-teknologiens brunst- og drektighetskontroll ved å måle progesteronnivået hos kyrne er det enklere å kalle på veterinæren til riktig tid. Bøndene bekrefter at insemineringene blir foretatt til riktigere tid med mindre omløp som resultat.
– RePro-systemet kom ikke i drift før i desember 2021, så vi har litt kort historikk. Vi har derfor ingen klare indikasjoner på om FS-tallet (fruktbarheten) i besetningen har endret seg, sier de.
Over 300 dyr
Fra Byrkjelo er det ti kilometer inn til Myklebustdalen, der husene i den lille grenda ligger samlet på ei nærmest fullstendig flat slette omgitt av høye fjell. Fra Myklebustbreen stuper den 820 meter høye fossen Strupen spektakulært nedover fjellsiden. Opprinnelig var det rundt ti gårder her, men nå er det to samdrifter igjen. Myklebust Landbruk forpakter fem andre gårder og kjøper fôr fra en sjette. Til sammen har de 670 mål dyrka mark og rikelig med utmarksbeite. De legger to tredjedeler av graset i plansilo og presser resten i rundballer.
Første del av fjøset ble oppført i 1976. I 2011 bygde de nytt stort løsdriftsfjøs, og i 2017 forlenget de fjøset med plass til 30 ammekyr og flere okser. Nå er det over 300 dyr under samme tak.
Målet er 10 000 kg melk pr. ku, men den siste tiden har de ligget noe under.
– Så langt er ikke ytelsen påvirket av den nye melkeroboten. Men ytelsen avhenger av mange variabler. I fjor hadde vi ikke godt nok fôr, så det er nok noe av årsaken, sier Per Jarle. Til tross for de håpløse forholdene med mye regnvær på Vestlandet denne sommeren, berget de langt bedre kvalitet på årets førsteslått.
De har celletallsmåler på roboten, noe de også hadde på den gamle. – Akkurat nå har vi litt utfordringer med celletallet, men kan ikke skylde på roboten for det. Den har det vært veldig lite tull med, forklarer bøndene. De har hatt holdkamera i lengre tid, men sier de bruker det litt for lite aktivt.
DRIVER STORT: Med melkekyr, ammekyr og alle påsatte ungdyr og kalver har Myklebust samdrift rundt 300 dyr under samme tak.
Dette liker de best
– Hva er det beste med melkerobot?
– Fleksibiliteten! Kyrne blir melka hele tida, enten du selv er sent eller tidlig i fjøset. Og den sparer tid. Skulle vi ha melket 75 kyr to ganger for dagen, så... Nå melker de seg selv 2,7 ganger i døgnet, sier Geir Thomas.
– Alle dataene og informasjonen vi får er også svært nyttig. Vi kan følge med på alt. Roboten forenkler hverdagen, legger Per Jarle til.
Jonas er i ferd med å utdanne seg til elektriker og skal de neste årene ut som lærling i oljebransjen. Han har allerede lang fartstid i samdrifta og vil vurdere å ta over når den tid kommer.
– Det kan godt hende, det, smiler han. 
GjØR SEG KLAR: Jonas utdanner seg til elektriker, men vurderer sterkt å ta over drifta når den tid kommer.
Samvirke 7 2022
