Jentene bak sangen «Vestlandet» sang om å kjøre over et fjell, gjennom en tunnel og over ei bru. Det er nesten slik når du skal besøke Årets unge bonde 2021. Hvis du ikke kommer med fly da.
Sofie Høybakk (29) bor på Vigra, øya du gjerne forbinder med flyplassen til Ålesund. I dag er det undersjøiske tunneler som gjelder for å ta veien ut til øya fra Ålesund. Vigra er del av Giske kommune.
For Sofie var det ikke gitt at arbeidslivet skulle bli på traktor og i fjøs sammen med 22 melkekyr og 40 ungdyr. Hun tok over Monsgarden hjemme på Vigra mot slutten av 2018. Året før hadde hun landet på at det var denne veien hun ville gå.
Ble helt satt ut
I det idylliske havgapet utenfor Ålesund ligger gården Sofie driver sammen med samboeren Odd Eirik Øyen som nabo til Blimsanden, på sommeren en ettertraktet badeplass.
– Det har skjedd flere ganger at badegjester fra Ålesund har kommet ut hit med telt og lurer på om de ikke kan slå det opp «på denne plenen her», som de kaller marka mi. Det er noen ganger jeg får lyst til å slippe ut kyrne, sier Sofie og ler.
Under Agroteknikk siste helga i november ble Sofie lettere sjokkert da hun ble oppropt som vinner av prisen Årets unge bonde.
– Helt ærlig så ble jeg helt satt ut. Jeg var ikke forberedt på at den skulle komme til meg i det i hele tatt. I forkant av utdelingen møttes vi finalistene hos landbruks- og matdepartementet. Det var veldig kjekt å bli kjent med de andre kandidatene. Det var mange flotte mennesker blant dem, og jeg var sikker på at det var andre enn meg som skulle få prisen. Jeg prøver å ta det innover meg.
Sofie mener det er viktig å sette fokus på unge gårdbrukere slik Årets unge bonde gjør.
– Det var vel aldri vært noen fra Møre og Romsdal tidligere, og det er veldig gøy at det kom hit. Jeg merker samtidig at jeg er satt i en posisjon som er en ære. En tung posisjon jeg aldri trodde jeg skulle være i nærheten av. Veldig mange i lokalmiljøet vet hvem jeg er, og jeg har fått så mange positive tilbakemeldinger. Samboeren min er servicemann for DeLaval, og får stadig gratulasjoner når han er på gårdsbesøk. Årets unge bonde er uten tvil en veldig god pris for næringa vår, sier Sofie.
Ridetrener og økonom
29-åringen tok sin første utdannelse da hun ble ridetrener. Senere lokket økonomistudier henne til London. Etter to år var Sofie klar for «work placement», praksisplass på kontor.
– London var for all del en fantastisk by, og jeg ville ikke vært den tida foruten. Likevel merka jeg ganske raskt at A4-livet på kontor ikke var helt hånd i hanske for meg. Kontorkroppen kom ekstremt fort, og jeg følte meg fort som en 40-åring, midt i 20-åra.
Av helsemessige årsaker flyttet hun hjem til Norge, og med bistand fra både NTNU og BI ble økonomistudiene fullført. Da var jeg inne mot det mer gårdsrelaterte. Jeg skulle finne på noe med hjemgården, men visste ikke om det skulle bli melkeproduksjon eller i hvilken form drifta skulle være.
Sofie fullførte økonomistudiene, men tok samtidig et parallelt løp med agronomstudier for voksne ved Mo og Øyrane vgs i Førde. I 2018 var hun ferdig utdannet både som økonom og agronom. I april året før ble faren hennes sykmeldt. Sofie og samboer Odd Eirik måtte trå til i gårdsdrifta. Det skulle bli starten.
– Samboeren min kom hjem fra sjøen et par dager etter påske. Vi fikk beskjed fra pappa at vi måtte kjøre ut gjødsel. Min erfaring med traktorkjøring var som passasjer – da pappa var barnevakt for meg som liten, minnes Sofie og ler.
Ny fjøs til ungdyr
Heldigvis var samboeren litt mer kyndig og fikk raskt kontroll på traktoren.
Gjødslinga ga fort mersmak.
– Pappa var mer eller mindre sykmeldt til høsten. Vi fikk ut både gjødsel, kunstgjødsel, dyra ble sluppet på beite, og vi tok mesteparten av slåtten også. På høsten bestemte vi oss for å starte prosessen med å ta over. I slutten av 2018 var det gjennomført.
I åra som har gått siden har Sofie og samboeren investert i ny driftsbygning for ungdyr. Dette ble finansiert blant annet med forsikringspenger etter at orkanen Tor feide bort en gammel låve på gården i 2016. Melkefjøset har taklet stormene på Nordvestlandet siden 1976, men fikk en oppussing utvendig i 2020. Melkeanlegget ble byttet i 2015, og skinnebane gjør den fysiske jobben enklere.
– Det har vært tungt de siste årene med bygging av ungdyrfjøset. Jeg har ikke angra, men jeg håper det kommer bedre tider. Fortsetter prisene og lønnsomheten slik det er nå, frykter jeg det blir vanskelig. Jeg har ikke mer kapasitet enn det jeg jobber i dag. Vi er helt avhengig av at samboeren min har full jobb og arbeider mye for å gå rundt som familie og inn til gården.
Nytt ungdyrfjøs: Etter at hun tok over har Sofie og samboer Odd Eirik Øyen investert i nytt ungdyrfjøs.
Store avgjørelser
Sofie omtaler fjorårets jordbruksforhandlinger og bondeopprør som en «reality check».
– Vi tenkte vi var i starten. En fersk bedrift går jo i minus de første årene, var tanken vår. Med opprøret slo det oss: Kanskje vi rett og slett ikke vil gå så veldig mye i pluss likevel. Hva skal vi gjøre da? Siden har usikkerheten skapt litt tunge stunder, medgir Sofie.
Selv med nytt fjøs for ungdyr står også Årets unge bonde foran store avgjørelser de neste årene. Tall fra Norsk institutt for bioøkonomi har anslått at cirka 4500 bruk må gjennom ombygging for å møte krav om løsdrift innen 2034. Monsgarden på Vigra er et av disse.
– Kommer vi til å bygge om til robotfjøs, er planen å bygge på det nye ungdyrfjøset. Vi er likevel ikke klare for å ta spranget. Usikkerheten rundt økonomi og byggekostnad er for stor. Vi er på tegnestadiet. Vi har 140 tonn i kvote. Jeg er ikke så lysten på å øke på og kjøpe kvote. Arbeidskapasiteten er ikke større enn det vi har nå.
– Jeg føler vi er veldig gode på brannslokking, og vi kommer oss liksom ikke i forkant for at vi skal ta et så stort sprang som en slik investering er. Jeg håper så inderlig at vi kommer dit, at vi får det til. Gardsdrifta er jo livet mitt. Jeg passer verken inn i et byggefelt eller i en åtte til fire-jobb, sier Sofie Høybakk.
Våronn og slått
Nå går Årets unge bonde inn i tiden på året som er høydepunktet. Sofie Høybakk omtaler vår- og slåttonna som perioden hvor hun bare kan jobbe og jobbe.
– Du starter i fjøset, setter deg på traktoren, tar en matbit før du fortsetter. Så tar du fjøsstellet igjen på kvelden, før du setter deg på traktoren og kan holde det gående til godt over midnatt på lyse kvelder. Kroppen får energi og vi produserer det som dyra våre lever av. Akkurat det er verdens beste kontor, sier Sofie med et smil.
En av hjertesakene til Sofie er alternativ til rundballer.
– Vi bor en kommune hvor antallet gårdsbruk blir stadig færre. Den siste la ned samme helg som jeg ble Årets unge bonde. Flere teller på knappene, og jeg tror det forsvinner ytterlig nye gårdsbruk når kravet om kalvingsbinge kommer i 2024. Jeg får stadig spørsmål om å ta over jord. Jeg har solgt en del rundballer, men jeg synes ikke så mye om det. 20-40 prosent av rundballen er tørrstoff. Det vil si at 60-80 prosent av ballene er vann, som ikke dyra får nytte av. Du betaler for mye du ikke får igjen. Å frakte rundballer er dårlig økonomi. I tillegg blir veldig mange av rundballene skadet under transporten. Bonden rekker ikke å fôre alt før næringa i rundballen blir forringet.
Gårdsliv: – Gardsdrifta er jo livet mitt. Jeg passer verken inn i et byggefelt eller i en åtte til fire-jobb, sier Sofie Høybakk. Etter at hun tok over har Sofie og samboeren investert i nytt ungdyrfjøs.
Ut med ball – inn med høy
Sofie har lyst til å se nærmere på høy som et alternativ.
– Vi var på et foredrag om høy som alternativ til melkekyr. I starten av foredraget var det mange av oss om dro på smilebåndet, men skjønte raskt at dette kan ha noe for seg. Det er selvsagt mye enklere å frakte, og det er lagringssikkert.
Sofie er som nevnt utdannet ridetrener, og har hest på en stall i nærheten. På Vigra er det et hestemiljø, og de kjøper høy fra Lesja og Hamar.
– Vi kunne bakketørka høyet her, men med ustabilt vær og fuktige netter er det vanskelige å få høy med god kvalitet. Det samme problemet er med høytørke, hvor du drar fukt inn i tørka så det kan slå seg der også.
Sofie har sett et avfuktingssystem der du trekker ut fukt i lufta før du tar det inn igjen på tørka. Det blir en raskere og mer stabil tørkeprosess.
– Det blir mer tidspunktet for når du slår som avgjør kvaliteten på graset. Ikke hvordan det blir tørka. Høyet kan bli fôr til både hest, storfe og sau. Det kan selges og fraktes i større kvanta enn dagens rundballer. Jeg skjønner ikke anna enn at dette kan bli lønnsomt.
Den fremste teknologien på høytørke med avfuktingssystem finnes i Østerrike. Bare noen få i Norge har tatt det i bruk. Sofie har vurdert å bruke prispengene fra Årets unge bonde til en studietur for å lære litt mer.
– Det er langt opp og fram, men jeg håper dette kan bli en fremtidig satsing på gården. I starten vil det ikke være som produksjon til kyrne, men jeg håper det kan bli så god kvalitet at vi på sikt kan nøye oss med ei høstelinje i stedet for to.
Lokale bondesamlinger
Et langsiktig mål for Årets unge bonde er å kvitte seg med rundballer.
– Det er jo et styr med rundballer. Det lukter surt, det er mye plast og det setter seg i hendene. Jeg mener å ha lest at rundballer ble lansert som en midlertidig løsning. Vi har hatt rundballer på gården vår så lenge jeg kan huske. Etter 30 år er det på tide å finne et godt alternativ, som også er enda mer bærekraftig, sier Sofie Høybakk.
Årets unge bonde er engasjert. Når det handler om høy versus rundballer går praten på inn- og utpust. Småbarnsmoren vil også slå et slag for å gjøre bondesamlingene enda mer lokale.
– Jeg ble invitert med på Ny bonde-samlinger da jeg ble medlem i Felleskjøpet. Den gangen var alt nytt for meg. Gården var altoppslukende, og det var vanskelig å prioritere samlingene, som gjerne var langt unna. Jeg vil slå et slag for de lokalbaserte tilbudene. Jeg husker selv at jeg var på en fagkveld med Trioplast i Ålesund. Små samlinger på bare noen timer skapte mye lavere terskel. For meg ble timene med Trioplast veldig nyttig, og noe jeg fortsatt henter fram, sier Sofie Høybakk.
| FAKTA - ÅRETS UNGE BONDE: |
|
Samvirke 2 2022
