Utgangspunktet for over 20 år siden var et enrekkers båsfjøs med 8 kyr, en silo uten talje og en utslitt og uføretrygda far med problemer i armer, skuldre og knær på grunn av store belastninger i alle år, samt et nabobruk på samme størrelse 4-5 km unna med bruker i enda dårligere forfatning og planer om nedleggelse. Med et arealgrunnlag på 200 dekar, fikk Kenneth tegna et tilbygg for 20 kyr med melkestall, men Innovasjon Norge ga avslag. Forventa lønnsomhet var for liten.
– Lånet må ikke være for stort og resultatene store nok. Vi har et ansvar for at det er noe igjen til lønn til bonden, sier kunderådgiver Lyder Sund i Innovasjon Norge.
De sa det ikke var mulig
– Planleggerne sa at det ikke var mulig, og jeg prøvde da å klare meg med det bygget jeg hadde. Ved å slå sammen fjøset og siloen til fjøs, fant jeg en løsning som jeg også fikk lån og tilskudd til, forteller Kenneth. Planprosessen starta i 2005, ombygginga starta i 2007 og sommeren 2008 utsatte Kenneth alle kalvingene, slik at han kunne sende kyrne på fjellbeite fra mai til oktober og bruke hele sommeren på fjøsbygging. – Etter at melkestallen kom på plass, ble arbeidsforholdene så mye bedre at faren min kunne være med på melkinga igjen!
Robot til 17 kyr
I 2019 begynte Kenneth å se seg om etter en brukt melkerobot. Han hadde blitt far, og han hadde lyst til å kunne være med på ungenes aktivitet, som stort sett er i fjøstida. Han synes også det var vanskelig å finne en avløser til melkinga. Felleskjøpets selger på innendørsmekanisering satte Kenneth i kontakt med en bonde i området som skulle skifte ut VMS-en, og den lokale servicemannen garanterte at roboten var i bra stand, så Kenneth tok sjansen. Innovasjon Norge var tomme for penger, men Hemnes kommune ga hundre tusen i tilskudd. Kenneth bygde på noen kvadratmeter til kontor og teknisk rom sommeren 2020, og så fikk roboten plassen til melkestallen.
Rimelig arbeidshjelp
– Totalkostnad for bygg, robot og installasjon på 740 000,- var mindre enn en halv traktor, og det er rimelig for en som jobber døgnet rundt for meg, sier Kenneth. Den pensjonerte roboten har veldig god kapasitet til de 17 kyrne, som melker seg 4 ganger i døgnet i høglaktasjon og får god helse og ytelse. Kapasiteten er så god at Kenneth kan unne seg luksusen å slå av alarmene om natta, da den uansett tar unna køa på et par timer på morgenen, i tilfelle den stopper på natta. Kenneth går i fjøset når førsteklassingen har starta på skolen, og han kan bli med ham på skicup på ettermiddagen.
Stor egeninnsats
Familien har sett mindre til Kenneth i byggeperiodene. Tredje byggetrinn på Svalenget ble gjennomført i fjor, da fjøset fikk en ny avdeling på 150 m² for å gi bedre plass til kyr, ungdyr og husdyrgjødsel, samt bedre løsninger for dyrevelferd og lettere dyrehåndtering. Bygget var kostnadsberegnet til 3,2 millioner, men Kenneth la inn 1 000 timer egeninnsats. I tillegg ga Innovasjon Norge et tilskudd, slik at utlegget bare ble ca 1,5 millioner kroner.
Tilskudd til planlegging og investeringer
– Vær klar, det kommer nye muligheter, spesielt til bærekraftig landbruk i nord, sier kunderådgiver Lyder Sund i Innovasjon Norge. Et eget tilskudd til å kartlegge ressurser og muligheter for trinnvis utbygging av eksisterende bygningsmasse er retta inn mot små og mellomstore bruk som må tilpasse seg løsdriftskravet. Det er aktuelt for mange, for over halvparten av melkefjøs er fortsatt båsfjøs.
44 melkebruk i Nordland har de siste to årene fått tilsvarende rådgivingsmidler til driftsplaner, fjøstegninger og generasjonsskifter gjennom prosjektet «Velg melk i Nordland» som avsluttes i sommer.
– Målet har vært å utnytte gårdens ressurser best mulig og finne det rette valget for hver enkelt, forteller prosjektleder Lise Kvåle i Beiarn kommune, som har samarbeidet med TINE, NLR, Innovasjon Norge og Nordland Bonde- og Småbrukarlag om prosjektet.
Kenneth Svaleng Jenssen har holdt foredrag om sin utbygging på inspirasjonsmøter i Nordland, Troms og Finnmark. Han er også tillitsvalgt i Felleskjøpet, og konsernsjef Svenn Ivar Fure (48) besøkte fjøsbygginga i september.
BYGGEMØTE: Kenneth Svaleng Jenssen hadde besøk av konsernsjef Svenn Ivar Fure på byggeplassen i høst, mens tredje byggetrinn pågikk. Foto: Johnny Stien.
Tips fra Kenneth
- En mindre utbygging gir mulighet for mer egeninnsats, spesielt hvis du kan bygge i flere omganger
- Bruk lang tid på å tenke ut løsninger. Besøk mange fjøs for å se gode og dårlige løsninger.
- Ikke tro at rådgivere og arkitekter alltid vet best. Tenk selv hvordan du vil ha det.
- Finn løsninger som gir god HMS.
- Bruk håndverkere som har erfaring med fjøs, de vil ofte ha langt mindre tidsbruk
- Ha muligheten for fremtidige endringer med i planen, f.eks. muligheten til å bytte robot uten å rive for mye.
LIGGEBÅSER I TRE: Spalteplank under gir muligheter for bruksendring eller tilpassing til nye krav senere.
