Kan hente flere hundre tusen

Forutsetningene

Regnestykket er basert på følgende forutsetninger:

• Ny John Deere-snitter der hele investeringen skrives ned over ti år, men at snitteren fortsatt vil ha en betydelig bruktverdi etter dette.
• Investering i tre nye grashengere, men innsparing i en stor rundballehenger.
• Bygging av plansilo som skrives ned over 20 år.
• Sparte investeringer i to kombipresser i løpet av 10-årsperioden.
• Sparte kostander til nett og plast.
• Bedre kvalitet på grovfôret fordi den store kapasiteten på snitteren gjør det mulig å høste til riktigere tidspunkt.
• Bedre fôreffektivitet med jevnere kvalitet og gunstigere struktur på surfôret.
• Større og jevnere avlinger ved å bruke informasjonen fra høstekartene fra HarvestLaben til å lage tildelingsfiler for bedre gjødsling.
• Større grovfôravling og bedre kvalitet reduserer innkjøp av kraftfôr.

Flere parametere i et slikt regnestykke kan trekke i både positiv og negativ retning. For eksempel vil pakking i plansiloen være en kostnad. På den annen side er det en betydelig innsparing å unngå sanking, lasting og lossing av rundballer. Dette tar fort en time pr. hengerlass. I Bjørkelos tilfelle med 3 000 rundballer blir det rundt 150 timer i året. En annen innsparing er mindre tid, mindre energibruk og mindre slitasje til fôrmiksing fordi graset er bedre snittet.

Et mye diskutert tema er utånding og tap av fôrenheter fra plansilo. Forsøk viser at utåndingen kan variere mye. Med god pakking og riktig uttak kan tapet reduseres til under fem prosent, mens tapet kan være over 20 prosent dersom ting går galt. Det er også utåndingstap fra rundballer, i gjennomsnitt kanskje rundt fem prosent. Under høsting er det derimot større tap/svinn med rundballepresse enn med snitter, som knapt har noe tap i det hele tatt. Ved begge metoder er det risiko for å måtte kassere ødelagt silo. Vi har ikke tatt med kostnader til drivstoff eller vedlikehold.

Lønnsom kapasitet

– Dette er «de store talls» regnestykke, men det gir et godt bilde av lønnsomhetspotensialet ved overgang til selvgående finsnitter og plansilo. Det betyr ikke at snitter er løsningen for alle. For mange kan pressing være riktigere. Her må den enkelte legge inn sine egne tall i regnestykket. Fra Felleskjøpets side har vi ikke noe mål om å «pushe» snitterløsningen på alle. Men dette er en svært effektiv måte å høste på som kan bidra til bedre grovfôr. Det ser vi ikke minst i forhold til de vanskelige værforholdene vi kan ha mange steder i Norge. Denne utviklingen vil Felleskjøpet være aktivt med på. Vi kombinerer John Deeres ledende snitterteknologi, ikke minst all informasjonen HarvestLab gir oss om avling, graskvalitet og gjødslingsbehov, med den brede kompetansen som Felleskjøpet har på gras og fôring, sier Svarstad.

Han peker på at den største gevinsten ligger i kapasiteten som gjør det mulig å høste grovfôr med bedre kvalitet, både fordi en klarer å utnytte korte perioder med gunstig vær og fordi en rekker å høste graset til riktig tidspunkt. Raskere høsting gir også raskere gjenvekst, som igjen gir grunnlag for bedre avling og bedre tid til å «treffe» på neste slått. Jo flere slåtter, jo viktigere blir disse faktorene. En annen stor gevinst er innsparingen på nett og plast til rundballer. Foruten sparte kostnader, sparer en tid på å håndtere all plasten, og det har en miljøgevinst.

– Den store kapasiteten til en snitter gjør at den også egner seg godt til leiekjøring eller samarbeid, som årets andre nye snitterbønder i Nordfjord, Alda Onnelag, er et godt eksempel på, sier Svarstad.

Store verdier i bedre grovfôr

Et stort potensial ligger i bedre kvalitet på grovfôret ved å høste til rett tid. Bjørkelo brukte 2-3 uker pr. slått da han presset rundballer. Da rakk han ikke å høste alt graset på det ideelle tidspunktet for vekstutvikling og kvalitet. Det kunne også ofte komme regnvær i perioden som forrykket høstetidspunktet enda mer. Med snitteren er høstinga redusert til 2-3 dager. Da kan man være nesten sikker på å treffe rett tidspunkt. Foruten å høste gras med mer energi, vil man også kunne sikre høyere proteininnhold, som synker med 0,5-1 prosentpoeng for hver dag høstinga utsettes. s

Hvis vi forsiktig anslår at Bjørkelo forbedrer kvaliteten på halve grasavlinga fra 0,85 til 0,95 fôrenheter pr. kilo tørrstoff (FEm/kg TS), som er realistisk ut fra erfaringene hos mange av Felleskjøpets snitterkunder, vil han produsere 34 000 flere fôrenheter i grovfôret. Dette erstatter et tilsvarende behov for innkjøpt kraftfôr. Bedre grovfôrkvalitet bidrar sannsynligvis også til høyere fôreffektivitet. I regnestykket har vi ikke tatt med at Bjørkelo trolig kan bruke et billigere kraftfôr fordi han produserer grovfôr med bedre kvalitet. Prisforskjellen ved å gå fra for eksempel Formel Premium Normal til Formel Solid Låg er 50-60 øre/kg.

Informasjonen som HarvestLaben på snitteren samler inn, gir også store muligheter til å øke avlingene.

– Det bør absolutt være realistisk å oppnå minst fem prosent høyere avling ved å bruke avlingskart og informasjon fra HarvestLaben til å kunne gjødsle riktigere, få gjødsla bedre fordelt innenfor skiftet. Gjennomsnittskostnaden ved å produsere grovfôr ligger i dag rundt 3,80 kr pr. fôrenhet. En avlingsøkning på fem prosent vil senke grovfôrkostnaden i størrelsesorden 5-10 øre pr. fôrenhet, sier professor Harald Volden i Tine. Han har de siste åra jobbet mye med finsnitting og grovfôr, blant annet med å kalibrere HarvestLab til norske forhold.

Mer grovfôr reduserer selvsagt også behovet for kraftfôr. Potensialet hos Bjørkelo er vel 30 000 kg mindre kraftfôr til en verdi av rundt 150 000 kroner i året.

Volden viser også til at det ligger en gevinst i økt fôreffektivitet fordi grovfôrkvalitet blir jevnere når høstinga er mer konsentrert.

– Jevnere kvalitet vil kunne gi 5-10 prosent bedre fôreffektivitet, som vil tilsvare 5-10 øre pr. kg mjølk, sier Volden. Han understreker imidlertid at én ting er å produsere bedre grovfôr, men at det også krever at man klarer å ta ut gevinsten på fôrbrettet.

– Man må ta hensyn til den bedrede kvaliteten på grovfôret i fôrplanleggingen, slik at en virkelig reduserer kraftfôrmengden, sier han.

Regningssvarende

– Potensialet er egentlig i tråd med forventingene jeg hadde. Nå gjelder det å utnytte mulighetene, og der er det fortsatt en jobb å gjøre. Men dette bekrefter at en slik investering absolutt er regningssvarende, sier Bjørkelo.

Beregning av lønnsomheten i Svenn Ove Bjørkelos nye grovfôrregime med selvgående finsnitter og plansilo. Prisene er oppdatert og ikke nødvendigvis identiske med Bjørkelos investeringskostnader. Her er det regnet med 800 dekar gras, to slåtter og en totalavling på 800 kg TS/daa. Bjørkelo høster i dag opp mot tusen dekar og vurderer å gå over til tre slåtter. Enhver bør sette inn egne tall i regnestykket, og blant annet vurdere prisutvikling framover.