-Svigerfamilien drev halvt om halvt med villsau og Steigarsau. Da vi tok over, ble Steigarbesetninga med oss. Villsauen tok svigerforeldrene med for å drive videre. Steigarsau er en rase som er lokalt framavla her på Engeløya og vi synes det var artig å ta vare på og bevare den, forteller Mads.
-Samvirke har alltid stått meg nært.
Mads har vokst opp på en gård i nærheten av Engeløya, og faren hans var aktiv både i det lokale innkjøpslaget, i Tine og i Felleskjøpet. Da han begynte med slaktegris i 2020 og fikk tilbud om kraftfôr både fra en lokal privat aktør og fra Felleskjøpet, var det enkelt å velge sistnevnte, etter en grundig vurdering av kvalitet og pris og fordi han valgte samvirket.
Mads ble spurt om å stille som tillitsvalgt i Felleskjøpet 2022, og ble valgt inn på det lokale årsmøtet kort tid etter. I 2023 var han regionens årsmøteutsending.
- Jeg har hatt noen verv og engasjert meg lokalt i flere år, men etter jeg startet med gårdsdrift føles det riktig å konsentrere meg om vervet som har med gården å gjøre. Første gangen jeg ble bedt om å være årsmøteutsending for regionen måtte jeg likevel takke nei, forteller Mads.
Pappapermisjon som bonde
Mads er trebarnsfar, og minstemann ble født etter at de tok over gården. Han hadde pappapermisjon og kunne ikke delta på årsmøtet i 2022 på grunn av mangel på avløser. Han hadde allerede gått ned fra 100 prosent permisjon til en gradert permisjon, slik at han kunne ta fjøset før og etter kona var på jobb.
-Det var mye logistikk med å ha permisjon og samtidig jobbe på gården, men fordelene er også store siden arbeidsplassen min er hjemme. Også da kona hadde sin permisjon, justerte jeg arbeidsdagene og var mye sammen med dem, sier han fornøyd.
I 2023 var han ferdig med permisjonen og kunne takke ja til å være årsmøteutsending for regionen.
Smidige kraftfôrleveranser
Mads forteller at det lokale samvirkelaget på Nordodden ringer når de vet han trenger kraftfôr eller når det er en bil de trenger å fylle. De planlegger biler med kraftfôr, kjenner området og kan planlegge logistikken godt.
-Det er veldig fint med slike lokale forhold hvor butikken kjenner oss bøndene godt. De siste to gangene jeg har fått kraftfôr har det kommet med bil fra Trøndelag, så logistikken er ny fordi det tidligere kom fra Bergneset.
Som mottaker merker jeg ingen forskjell siden fôret kommer direkte til gården som før, men det var synd at både kraftfôrfabrikken i Bergneset og at et styremedlem fra nord røyk ut på årsmøtet. Vi nordpå ønsket det annerledes, men det er demokratiet som bestemmer, understreker Mads.
Viktig å forstå de lokale forholdene rundt omkring i landet
Noen ganger må man stille spørsmål ved om samvirke fungerer som et samvirke skal, mener Mads. Man må hele tiden tenke gjennom hvordan man kan få felleskapet og samarbeidet i landet til å fungere best mulig.
- Det virker litt som samarbeidet mellom innkjøpslaget og Felleskjøpet ikke alltid fungerer like bra, og det er noe jeg er opptatt av skal fungere og har jobbet mye med. Her i området, hvor nærmeste Felleskjøpet-butikk er 3,5 timer unna, er det viktig at samvirkelagene har tilgang på de samme varene. Det ser ut som det løser seg, forteller han.
Mads er også opptatt av at fraktkostnadene bør fordeles på en bedre måte i samvirket.
-Skal du kjøpe en ny traktor og bor i nord, blir det kostbart. Særlig for en bonde i Finnmark. Da koster det mellom 30 og 50 tusen ekstra for frakten. En utjevning for å kompensere forskjellene ville gjort mye for å gjøre landbruket i nord mer attraktivt. Noen ganger virker det som om de som sitter sørpå ikke skjønner hvor store geografiske avstander det er her oppe. Det løser seg som regel, men det kan bli en del ekstraarbeid på de ansatte hos innkjøpslagene, avslutter Mads.
