– Mange har sett på pløying som den sikreste måten å få til en god etablering av høstkornet. Men mange har etter hvert også gode erfaringer med å direkteså eller utføre en lett jordarbeiding. Så kanskje er det i år du skal tørre å prøve noe annet, sier Gunnar Bræck Larsen.
Han arbeider med såvarer og er en av fagfolkene på plantekultur i Felleskjøpet som har sett på hva som skal til for å lykkes med direktesåing eller redusert jordarbeiding til høstkorn. Her er noen viktige tips.
Jordtilstanden må være i orden
– Første bud er at jorda må være i god stand for å ha en jordstruktur som gir plantene gode vekstvilkår. Er det første gang du forsøker deg med direktesåing eller lett høstharving, bør du begynne der du vet at forholdene er gode. Jorda bør være godt drenert og ha en pH på 6,2 eller høyere, sier Larsen.
Ferske jordprøver og tilfredsstillende kalking er derfor viktig for resultatet.
Et annet forhold som lett kan påvirke jordstrukturen og etableringen negativt, er unødig mye kjøring på jordet.
– Dette bør en tenke gjennom når en tresker der det er tenkt høstkorn. Minst mulig kjøring og kanskje faste kjørespor i innhøstingen, samt bevisst kjøring med hengere, vil sørge for at mindre deler av arealet blir belastet. Dette er selvsagt aller viktigst under våte og ugunstige forhold, sier produktsjef for redskap, David Eik.
Halmen må spres
Treskinga er i det hele tatt svært viktig når en planlegger høstkorn uten pløying.
– Det begynner med treskinga, for halmen må kuttes og spres godt for å kunne etablere et godt såbed. Riktig innstilling og skarpe kniver på kutteren er alfa og omega. I tillegg må en være nøye med å holde treskeren i bevegelse og ikke stoppe opp og legge igjen store konsentrerte halmmengder. Alt blir selvfølgelig enklere der en fjerner halmen, sier Eik.
Løpet er imidlertid ikke kjørt selv om halmstrengen blir for stor eller for dårlig spredd.
– En nyhet fra oss i Felleskjøpet denne høsten er en ny seks meter bred halmstrigler fra Tume. En halmstrigler fordeler og starter en raskere nedbryting av halmen, som er gunstig med tanke på direktesåing. Det er et godt redskap der du har utfordrende halmstreng.
Det kan også ettermonteres såfrøkasse på halmstrigleren, forteller Eik.
Universal-såmaskiner
Som vi tidligere har beskrevet i Samvirke, vil det under norske forhold ofte være avgjørende å ha fleksibilitet i forhold til jordarbeiding og såing.
– Hvis man prøver direktesåing for første gang, eller har lite erfaring med redusert jordarbeiding, bør man neppe satse «alt på ett kort», men heller spre risikoen. Da er universal-såmaskiner et godt utgangspunkt. Väderstads Rapid og Tumes Nova Combi og Super Nova Combi er velegnet til både direktesåing og redusert og konvensjonell jordarbeiding. Med disse maskinene står en helt fritt til å velge etablering ut fra forholdene. Om det for eksempel blir gode muligheter for direktesåing i høst, kan det være konvensjonell jordarbeiding som er det mest riktige til våren, sier Eik.
Han peker på at disse maskinene har stor kapasitet, og at det er et godt alternativ å leie såing framfor å investere i nytt utstyr hvis en ønsker å prøve seg med nye metoder i høst.
Tidligere i år besøkte Samvirke Lars Kjuus i Nes på Romerike som har mer enn 20 års erfaring med direktesåing av høstkorn med gode resultater. Kjuus har hele tiden sådd med Väderstad Rapid, både eldre og noe yngre modeller.
Høsten 2021 ble det sådd et høsthvetefelt på Romerike i regi av JorNor, som er et samarbeidsprosjekt mellom NLR Øst og NIBIO støttet av Landbruksdirektoratet, for å teste ulike direktesåmaskiner. Av de fem maskinene som var med, oppnådde Tume Nova størst avling. Ingen Väderstad-maskiner var med i dette forsøket.
Eik viser også til svenske forsøk som viser at radavstanden har stor betydning i forhold til ugras. Rapid har «vanlig» 12,5 cm radavstand, mens mange andre direktesåmaskiner har større radavstand.
– Forsøkene fra Sverige viser at ugrasbestanden øker med 20 prosent når radavstanden økes fra 12,5 til 15 cm, og med hele 50 prosent når radavstanden er 17,5 cm, sier Eik.
Hvor sent kan du så?
Hvis skuronna blir sen, vil det bli spørsmål om hvor sent det vil være forsvarlig å så høstkorn. Normalt er anbefalingene å så fra 25. august til 1. september i områdene med kortest veksttid på Østlandet og i Trøndelag, fra 1. til 10. september i indre bygder i Østfold, Vestfold, Follo, Romerike, Buskerud, Telemark, Mjøsområdet og ved Trondheimsfjorden, og fra 10. til 15. september i de beste områdene rundt Oslofjorden og i Agder.
– Ved direktesåing vil det ofte være en fordel å så en uke tidligere enn vanlige anbefalinger siden plantene utvikler seg litt saktere. Av samme grunn bør man gjødsle med 2-3 kg N/daa med en fosfor- og kaliumrik gjødsel der det er korn og eng som forgrøde, påpeker Larsen.
– Mer enn å parkere plogen
Direktesåing må planlegges godt. Men kanskje er det enklere enn lett høstharving. Det sier rådgiver Else Villadsen i NLR Øst, som er en av prosjektlederne i Karbon Agro og har lang fartstid med redusert jordarbeiding og direktesåing.
– Det jeg er redd noen gjør når de går over til å direkteså, er å bare parkere plogen og ta ut såmaskina uten videre forberedelser. Da er jeg redd de ikke vil bli fornøyd med resultatet. Mye av suksessen med direktesåing starter med treskinga, for det har kjempemye å si å få kuttet halmen godt og spredd den jevnt. I tillegg er det selvfølgelig viktig å velge gode forgrøder og ha en jordstruktur som er god nok til å direkteså i. Hvis det er et jorde som normalt krever pløying, vil neppe såmaskina få det til å gro godt uten jordløsning. Direktesåing krever mer av såteknikken. Du må følge opp at frøet legges i jord med god jordkontakt, sier Villadsen.
– Er det enklere å starte med lett høstharving enn direktesåing for en nybegynner?
– Det har jeg tenkt mye på, og jeg synes nesten det virker vanskeligere å starte med lett harving. Når det er mye halm og du skal harve grunt, blir det ofte lite jord og mye halm i såbedet. Da kan det bli vanskelig å legge frøet i jorda med riktig sådybde og jordkontakt. Når halmen er på toppen, vet du i hvert fall hvor er, og kommer du gjennom, så ligger såkornet i svart jord, sier Villadsen.
LETTERE PÅ DIREKTEN? NLR-rådgiver Else Villadsen
mener det kan være vel så enkelt å lykkes med direktesåing som lett høstharving.
Nytt tilskudd til lett harving
Det aller meste av jordbruksarealene i gamle Østfold og Akershus er omfattet av kravet i Regionalt miljøprogram (RMP) for Viken om at «minst 60 prosent av foretakets fulldyrkede areal skal overvintre med plantedekke tilsvarende stubb, gras, direktesådd fangvekst eller direktesådd høstkorn». Det er imidlertid unntak for lett høstharving til høstkorn og høstoljevekster.
Det gis et tilskudd på 175 kroner pr. dekar til direktesåing. Dette er 25 kroner mindre enn forrige sesong, men er som alltid en foreløpig sats som vil være avhengig av hvor stort areal som blir omfattet av ordningen. Fra i år er det innført et nytt tilskudd på 60 kroner pr. dekar til lett høstharving ved etablering av høstvekster. Det skal ikke jordarbeides dypere enn 10 cm og det kreves at det er minst 30 prosent planterester på overflata etter harving. En direktesåmaskin med bruk av forredskap, anses som lett høstharving.
