Hadde du spurt Kjetil Eggen i april i fjor om han hadde planer om å bygge nytt fjøs, ville han svart at han slett ikke hadde noe hastverk. Sammen med kona Lene drev han melkeproduksjon på 150 tonn i et tilsynelatende velfungerende båsfjøs fra 1969, som hadde vært modifisert og oppgradert i flere omganger. Planen var at sønnen, som da var 18 år, skulle bli litt eldre og sikrere på hva han ville gjøre med livet sitt, før familien eventuelt tok valget om å bygge nytt. Kjetil og Lene så for seg at de hadde rundt ti år på seg før avgjørelsen måtte tas.

Fjøset kollapsa

Men så kom 29.april 2019. Klokka var ti på kvelden og plutselig hørtes det ut som et jordskjelv hadde rammet gården.

- En bærevegg i fjøset klappa rett og slett sammen. Bæreveggen holdt dragerne på ungdyravdelingen, så hele avdelingen kollapsa, forteller Kjetil. Bøndene forstod raskt at de ikke hadde noe tid å miste. 26 kviger kjempa for livet i møkkakjelleren. Heldigvis hadde Kjetil og Lene en meget hjelpsom nabo som hadde en gravemaskin stående, og som kom til unnsetning.

- Det var bare å gå på med gravemaskin for å få hull i kjellerveggen og få ut dyra som enda levde, sier melkeprodusenten. Ni dyr døde, mens sytten kviger ble berget ut av møkkakjelleren levende.

- Da det første sjokket hadde gitt seg startet arbeidet med forsikringsselskapet. Fremdeles vet ingen hvordan ulykken kunne skje. Heldigvis hadde Kjetil og Lene orden i papirene sine, slik at de kunne dokumentere at alle påkrevde inspeksjoner og kontroller var gjennomført. Kjetil hadde også jevnlig gått inspeksjonsrunder i fjøset og hadde bilder som dokumenterte fjøsets tilstand på ulike tidspunkter.

- Det viste seg at fullverdiforsikring i utgangspunktet ikke dekker betongskader, men heldigvis fikk vi erstatning likevel. Alle undersøkelser viste at denne ulykken ikke kunne forutses. Det var ikke noe tæring på gulv eller andre indikasjoner på at noe ikke var som det skulle.

Ville ikke kjøpe kvote

Når du har 22 melkekyr og enda flere ungdyr, men ikke lenger har noe fjøs å ha dem i, blir du nødt til å tenke ganske raskt. Kjetil hadde vært tillitsvalgt i Felleskjøpet i ti år og visste hvem han skulle kontakte.

- Jeg ringte til Felleskjøpet og sa at jeg måtte ha nytt fjøs og at jeg måtte ha det så raskt som mulig, forteller gårdbrukeren. Forutsetningen hans var at han ville ha melkerobot og en fôringslinje som var såpass enkel at resten av familien og avløsere kunne betjene den uten for mye opplæring. Det var også en forutsetning at fjøsprosjektet skulle bære seg økonomisk uten at familien måtte kjøpe mer kvote og areal enn de 150 tonnene og 300 dekarene de allerede hadde.

- Melkekvoteprisene lå rundt 18-20 kroner literen da vi bygde, en pris jeg synes er ganske sprø. Det var ikke aktuelt å betale denne prisen, sier bonden. Han fikk leid et par fjøs i bygda og fordelt enkeltdyr hos ytterligere tre kolleger, slik at han kom seg gjennom vinteren. Det nye fjøset stod klart i februar 2020, ti måneder etter at det gamle fjøset kollapsa.

Norgesfjøset

I Felleskjøpet har det lenge vært snakk om Norgesfjøset, et fjøskonsept for besetninger med rundt 30 melkekyr. Dette konseptet ble utgangspunktet for Eggens nye fjøs. Han ønsket at Felleskjøpet skulle stå for både bygget og innendørsmekaniseringa. Når det gjaldt selve bygget var det viktig for Kjetil og Lene at det var høyt under taket og god ventilasjon. Valget falt på sandwichelementer.

- Yngstedatteren vår er allergisk. Hun ble pottetett og fikk røde øyne bare hun satte sin fot i det gamle fjøset. I det nye fjøset kan hun være uten å merke noen ting. Vi har en avtrekksvifte i kjelleren som sørger for at det blir lite støv, sier bonden. Etter opplevelsen med å redde levende og døde dyr fra møkkakjelleren var i utgangspunktet ikke ekteparet særlig interessert i å bygge gjødselkjeller, men siden rådene fra entreprenører og andre bønder var helt unison på at det ikke finnes noe system som kan slå tyngdekraften, valgte de å gå for full gjødselkjeller likevel. De investerte også i en skraperobot, en investering de priser seg lykkelig for hver eneste dag.

- Den går annenhver time og holder det reint og pent. Vi må fremdeles skrape litt, men døgnet har ikke nok timer til at et menneske kan holde tritt med den roboten. Den betyr nesten like mye som melkeroboten, den skraperoboten.

Bedre kontakt med dyra

Selv om Kjetil og Lene tok utgangspunkt i et ferdig konsept, gjorde de noen få tilpasninger.

- For vår del ble det til at vi satte inn to oksebinger i enden av fjøset, fordi vi ikke ville kjøpe mer melkekvote. Hvis situasjonen endrer seg, kan vi enkelt omgjøre fjøset til et reint melkefjøs seinere, sier Eggen. Norgesfjøset kommer med løsninger for både melkerobot og melkeanlegg.

- Da vi arbeidet med budsjettet var vi for så vidt åpne for melkeanlegg, fordi dette ville bli rimeligere, men da protesterte moren min og sa at hvis vi først skulle bygge nytt i 2019, så burde vi velge robot. I dag er vi veldig glade for den avgjørelsen, sier Eggen. De satte inn en VMS300 fra DeLaval. Den kan oppgraderes til VMS310 med automatisk brunst- og drektighetsovervåking, men familien har ikke noen plan om å ta denne oppgraderingen foreløpig. Regningen på fjøset kom på ti millioner kroner, så bonden synes gjelda er stor nok som den er.

- Det blir et spørsmål om kostnader. Jeg synes ikke besetningen vår er stor nok til å forsvare denne ekstrakostnaden. Besetningen vår er ikke større enn at vi greit kan holde oversikt ved å hjelp av aktivitetsmåler og manuell kontroll, sier melkeprodusenten. Han er overrasket over hvor godt både dyr og mennesker trives i det nye fjøset.

- Vi trodde kanskje vi skulle miste litt av kontakten med kyrne da vi ikke lenger skulle melke to ganger om dagen, men vi erfarer at vi tvert imot har fått bedre kontakt med dyra nå. Når vi bruker mindre tid til rutineoppgaver, kan vi bruke mer tid på å gå i besetningen. Dyra er blitt så kjælne og tillitsfulle, sier melkeprodusenten.

Seterliv

Melkekyrne på gården er vant til å være på setra i flere måneder hver sommer. På setra er det et sommerfjøs med rørmelkanlegg fra 1989. Området de beiter i fikk nylig status som utvalgt kulturlandskap og ble i den forbindelse hedret med besøk av kronprinsen.

- At kyrne har det veldig bra på setra er det ingen tvil om, men nå tror jeg faktisk de har det vel så bra hjemme i det nye fjøset, hvor de kan gå inn og ut akkurat som de vil, oppsummerer bonden. Fôringslinja består av fullfôrmikser og takmontert båndfôringsanlegg fra DeLaval. Melkekyrne får alt kraftfôret i roboten, mens ungdyr og okser får kraftfôret servert fra båndfôringsanlegget. Fôrbrettet er to meter bredt, så hvis det skjer noe med fôringsanlegget kan Kjetil og Lene fôre med Avanten.

- På veldig varme dager når melkekua er på setra og det er få dyr i fjøset, kan fôret gå varmt i fullfôrmikseren. Da kan vi bruke minilasteren til å fôre i stedet, sier gårdbrukeren. Han er svært fornøyd med fôringslinja.

- Etter at vi flytta inn i det nye fjøset har ytelsen og grovfôrandelen gått opp, samtidig som vi har redusert kraftfôrforbruket og bytta til en rimeligere kraftfôrblanding. Når kyrne får friskt fôr seks til åtte ganger i døgnet, er det tydelig at de eter mer grovfôr enn når man fôrer morgen og kveld.

Ekstern byggeleder

Først tenkte Kjetil Eggen at han skulle være byggeleder selv, men det tok ikke lang tid før bonden og gravemaskinføreren fant ut at det var best at han holdt seg til det han er god på og overlot byggelederansvaret til en som er god på nettopp dette.

- Det er så mange forskrifter, så mange beregninger, så mye koordinering, planer og ting å holde styr på, så jeg angrer ikke et sekund på at jeg satte det bort til Norconsult. De kan dette til fingerspissene. Det føles trygt at en person som også hadde byggelederansvar for nytt helsearkiv her i kommunen, også hadde ansvar for mitt fjøs. Det blir uunngåelig en del diskusjoner med leverandører i en sånn prosess, og da er det veldig greit å ha med noen som virkelig kan dette på laget, sier bonden. Han er full av optimisme for framtida og synes hverdagen er blitt mer spennende i nytt fjøs.

- Vi bygget heldigvis en stue med utsikt over fjøset over de tekniske rommene. Her starter vi dagen med kaffe om morgenen, og får raskt et overblikk. Jeg kaller det skybaren min og det er ikke mange steder jeg trives bedre enn akkurat der, avslutter den fornøyde bonden.

Går du med byggeplaner og er interessert i Norgesfjøset?
Kontakt prosjektleder Magnus Brænd, tlf 99457959

Enkel fôringslinje: Kjetil ville ha en fôringslinje som hele familien og eventuelle avløsere kan betjene uten for mye opplæring. Valget falt på fôrmikser fra DeLaval og båndfôring i taket.

Standardiserte fjøs krever mindre planlegging

Hvis du ønsker deg et fjøs med gjennomprøvde løsninger til en forutsigbar pris, kan Norgesfjøset være et godt valg, sier Karl Arne Leivestad, avdelingsleder for bygg og planlegging.

Norgesfjøset: Det nye fjøset kosta totalt ti millioner kroner. Felleskjøpet har levert både bygget og all innendørsmekaniseringa.

Mens noen bønder kan kose seg med fjøstegninger i årevis for å få akkurat sitt drømmefjøs, vil andre bare ha et fjøs som fungerer uten at de selv må ta stilling til tusen små og store spørsmål.

-Med en standardisert og gjennomarbeidet planløsning har Felleskjøpet Agri et mål om å bidra til å redusere byggekostnadene og effektivisere byggetida for nye prosjekter. Norgesfjøset har en enkel logistikk med god dyreflyt og kan driftes av en person. Det er basert på gjeldende lover og forskrifter og har tatt utgangspunkt i løsninger man vet fungerer fra tidligere fjøs, sier Leivestad. Han minner om at 65 prosent av norske melkebruk har mindre enn 200 tonn i kvote, slik at Norgesfjøset ligger i øvre sjikt av det vi kaller små og mellomstore fjøs.

Katalog

Felleskjøpet er i ferd med å utvikle og standardisere løsninger for alle dyreslag og produksjoner. Målet er å presentere en katalog med to-tre løsninger for hver produksjon i løpet av året. I katalogen kan man se snitt, fasade, plantegning og kostnadsoverslag.

-Velger man en slik løsning kan man bruke mindre tid på planlegging og trolig ende opp med en lavere totalkostnad enn om man skreddersyr alt, sier Leivestad. Han sier han får gode tilbakemeldinger fra kunder.

-De liker fleksibiliteten i planløsningen, samt at den har et visst utviklingspotensial.

Et nytt fjøs blir fort for lite.

Standardiserer fjøs: Karl Arne Leivestad