I to dager var de tillitsvalgte samla på i konferansesenteret på Hellerudsletta for å få informasjon fra styret, konsernsjef Svenn Ivar Fure og divisjonene, men også for å komme med innspill til drift og organisering av samvirket.
Godt omdømme og vanskelige tider
Anne Jødahl Skuterud var opptatt av at vi i Felleskjøpet må bruke eierformen til vår fordel. – Ved å samarbeide godt og ha god dialog kan vi være tett på både bondens behov og det lokale markedet rundt hver avdeling. I tillegg gir de lokale tillitsvalgte en kort vei fra medlemmene, som er både kunde og eiere, til styret og Svenn Ivar. Vi har et godt omdømme og en sterk merkevare, som også storsamfunnet har trua på, sier styrelederen og viser til Felleskjøpet rykka opp til 4. plass på Ipsos sin omdømmekåring i år.
Samtidig merker både bønder og Felleskjøpet at tidene er vanskelige. Bondens inntekter er lave, det er vanskelig å ta ut priser i markedene både for mat og andre forbruksvarer, folk spiser mindre kjøtt av økonomi eller nye overbevisninger, og landbruket sliter med rekruttering og nye klimakrav. Heldigvis øker TINE forholdstallet på melk for 2024, sier Anne, som ikke liker å snakke bare om vanskeligheter. Hennes egen kornproduksjon gir ikke noe overskudd i år, men jobb utenfor berger økonomien hos henne, som hos mange andre.
God retning og sunn finansiell situasjon
Anne er fornøyd med Felleskjøpets nye konsernstrategi, som er tegnet opp på låveveggen.
KONSERNSTRATEGIEN: En låvevegg med formål, visjon, strategier og viktige verdier sier mye om hva og hvor vi skal.
– Retningen er riktig, men krevende tider gjør at vi også må prioritere strengere. Vi har ikke råd til alt vi ønsker oss. Hovedfokuset i år har vært å styrke konkurransekraft, lønnsomhet og kapitaleffektivitet. Vi skal i tillegg forsterke lokal samhandling og passe på at de ansatte ikke skader seg på jobb gjennom Trygg hverdag, sa hun. Samme dag sendte Felleskjøpet ut varsel om permittering til 18 ansatte i detaljhandel fram til 1. mars, en understreking av alvoret som ble lagt merke til på samlingen.
Eierorganisering blir tema på eiermøtene og årsmøtet
Den andre dagen på tillitsvalgtsamlinga ble brukt til å diskutere eierorganisering. Slik er Felleskjøpet organisert:
- Felleskjøpet har gjennomgående organisering, der alle tillitsvalgte deltar på årsmøtet, noe det er full enighet om å beholde som et viktig fortrinn for organisasjonen. Her skiller Felleskjøpet seg fra de andre store landbrukssamvirkene, som har gått over til et representativt demokrati.
- Felleskjøpet har 112 kretser, 152 eiertillitsvalgte fra kretsene, 38 ansattvalgte årsmøteutsendinger, 12 styremedlemmer og ordfører. Det blir til sammen 203 stemmeberettigede på årsmøtet.
- Antallet eiertillitsvalgte pr krets er utregnet med 40 prosent vekt på antall medlemmer og 60 prosent vekt på omsetning inkludert kornlevering. Kretsene har fra en til fire representanter.
- Organiseringen ble sist endret ved fusjonen mellom Felleskjøpet Øst Vest og Felleskjøpet Trondheim i 2007, og ved fusjonen mellom Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal og FKA i 2015.
- Temaet var oppe på årsmøtet i 2016. Årsmøtet i 2022 satte ned en referansegruppe medlem blant de tillitsvalgte som fikk i oppgave å se nærmere på organiseringen.
- Kostnadene i medlemsdemokratiet er rundt regnet kr 40 000,- pr eiertillitsvalgt inkludert samlinger, reiser og møtegodtgjørelser.
Mye har endret seg, og mye vil endre seg
Siden 2015 har antallet medlemmer gått ned fra 44 000 til 37 500, og en framskriving av utviklingen i landbruket fra Agri Analyse antyder at antallet medlemmer vil være under 30 000 i 2030. Bruer, tuneller, sammenslåing av kommuner og andre endringer i samfunnet kan ha påvirket behovet for organisering, og nedgangen i deltakelse på eiermøtene har gått ned med 30 – 50 prosent siden før korona og mange møter på Teams. Rundt 6-7 prosent av de aktive eierne møtte på kretsmøtene i år.
Med forutsetninger om gjennomgående representasjon, der alle medlemstillitsvalgte deltar på årsmøtet, fikk de tillitsvalgte en lang rekke spørsmål om det ideelle antallet årsmøteutsendinger, inndelingen av kretser og organiseringen av eiermøtene i Felleskjøpet. Disse spørsmålene skal diskuteres videre i organisasjonen fram til årsmøtet. Og så er det planlagt at eventuelle endringer i organiseringen blir vedtatt i styret i mai 2024.
Maks to timers reisevei til eiermøtet
Inndeling i gruppearbeider etter region og tilbakemelding i plenum viste tydelig at behovene er ulike.
Vestlendingene i region 5 mente at meningsutvekslinger var viktigere enn enveis informasjon på eiermøtene. En utlodda hovedservice på John Deere traktor kan være bra både for oppmøtet og traktorsalget, og en brannfakkel som nedlegginga i Florø gir også større oppmøte, oppsummerte Lars Bø fra Voss, som er distriktsrådsleder i Hordaland. 
Lars Bø er melk- og sauebonde på Voss, og distriktsrådsleder for Hordaland.
MAKS TO TIMER: Melk- og kjøttprodusent Lena Steinslett fra Trofors, som er distriksrådsleder for Nordland, refererte fra møtet til region 8. Der mente de at maksimalt to timers kjøring en vei til eiermøtet burde angi en grense for hvor store kretsene kunne være. 
BLI MER KONKRETE: Thomas C. Meyer French fra Rena, som refererte fra region 2 og 3, sa at de var klare for endringer, men samtidig redde for at man slår barnet ut med badevannet. Derfor ville han gjerne at organisasjonssjefene satte opp alternative forslag til mer reelle diskusjoner i organisasjonen.
VIKTIG MED INSPIRASJON: Kornbonde Asbjørn Dahle fra Gjerdrum, som har ti avdelinger innen halvannen times avstand i Region 1, Oslo, Akershus og Østfold, var opptatt av den inspirasjonen som samlinger som årsmøte gir til de tillitsvalgte.
– Medlemsdemokratiet er best i Felleskjøpet. Vi må erkjenne at et godt medlemsdemokrati har en kostnad, og spørre om vi har råd til å spare på det. Det kan ikke være noe mål å få færre representanter eller kretser, men et mål om at de skal bli bedre og fungere enda bedre som sparringspartnere i viktige saker, sa distriktsrådslederen fra Region 1.
Den åpne debatten etterpå ga mye støtte til dagens system. Medlemsdemokratiet i Felleskjøpet er ikke noe man tuller med. Husdyrbønder i nord og vest er like viktige som korndyrkere på Østlandet, men kornbøndene er også klare på at de ikke ønsker å gi fra seg sine representanter og dermed endre maktbalansen. Anne Jødahl Skuterud takket for godt engasjementet og la til at markedsordningen for korn og 60/40-fordelingen er viktige å beholde.
