Gras dyrkes på omtrent to tredjedeler av Norges landbruksareal som er rundt regnet 10 000 km², og dyrkbar eng oppgis i størrelsesorden 6 400 km² eller 6,4 millioner dekar.
Ved å ivareta graset optimalt, øker norskandelen i dyras fôrrasjon. Nøkterne vurderinger oppgir at gjennomsnittlig FEm (fôrenhet melk) er rundt 550 pr.dekar for norsk eng. FEm har vært offisielt energimål for melkeku siden 1993, og er definert som 6900 kilojoule nettoenergi (kJ NE), tilsvarende verdien av 1 kg standard bygg til melkeproduksjon.
Mange flinke grovfôrdyrkere, blant andre deltakerne i konkurransen «Grovfôrkampen», klarer å hente så mye som 1000-1400 FEm pr dekar under helt optimale forhold. Om landsgjennomsnittet ble økt med bare 20 prosent, ville dette tilsvart verdien av 100 kilo bygg ekstra pr. dekar, som omregnet gir verdien av 640 000 tonn bygg. Den norske byggavlinga i 2020 var 611 000 tonn.
Godt surfôr
Godt surfôr inneholder i tillegg mye protein, og en økt avling vil også redusere behovet for importerte proteiner i kraftfôret og øke norsk sjølforsyningsgrad. Det siste med bakteppet av krigen i Ukraina gjør økt norskandel viktigere enn noen gang. Ikke minst også fordi kraftfôrprisene vil øke betydelig i løpet av året.
Når graset blir en enda viktigere ressurs, er det viktig at en er bevisst på at i samme øyeblikk grasstengelen blir kuttet, starter nedbrytingen av graset. Riktig konservering/ensilering øker derfor sjansene betydelig for at næringsverdien i graset ivaretas fram til fôrbrettet, også det som skal fôres ut på våren året etter.
Optimal konservering/ensilering
Optimal konservering/ensilering gir bonden størst sannsynlighet for at grasets innhold av både sukker og protein er høyest mulig. Som med det aller meste når det gjelder biologi er variablene omtrent uendelige, men de beste resultatene fremkommer ved å kombinere og tilrettelegge for disse innsatsfaktorene:
- God planlegging forut for både våronn og innhøsting.
- Godt vedlikeholdt og forberedt utstyr.
- Den desidert dyreste stoppen er den som skjer under produksjon.
- Bruk av elektroniske hjelpemidler og optimal logistikk.
- Riktige frøblandinger, gjødsling, kalking og god ugrasbekjempelse.
- Grundig vurdering av modningsgraden på enga ved slått
- Velg innhøstingsmetode som passer best. Rundball er mest vanlig i Norge.
- Stubbhøyden påvirker mengden sporer i slåtten.
- Vær og temperatur. Følg nøye med på værmeldingene.
- Tørketid etter slått.
- Velge korrekt ensileringsmiddel i forhold til tørrstoffprosent.
- Finn optimal dyseplassering for påføring av ensileringsmiddel i graspressa.
- Både tykkelse på plast og antall lag kan optimaliseres.
- Velg opplagringsplass og avstand til fôrbrettet med omhu.
- De aller fleste kan få besøk av ville drøvtyggere gjennom vinteren.
- Foreta en grundig vask og inspeksjon av utstyret etter bruk.
- Nøyaktig utføring av alle de nevnte prosessene.
Drøvtyggerne og kua spesielt har særdeles god respons på grovfôr. Riktig ensilert gras kan gi så mye som 50-60 liter melk ekstra pr. rundball. Grovfôret gir melkebonden mulighet for lavere kostnader enn ved bruk av kraftfôr.
Vår rangering av ensileringsmidler er basert på statistikk og mange års erfaring:
- Syrebaserte med umiddelbar pH-senking gir de beste resultatene.
- Saltbaserte midler er en god nummer to og virker veldig bra mot sporer.
- Biologiske er vårt tredjevalg, da de også senker pH, men de forbruker næringen i graset til å senke pH.
- Å ikke bruke ensileringsmidler kan gå bra, men det er flest usikkerhetsfaktorer knyttet til dette.
Som nevnt og kjent for alle som har drevet med graskonservering i mange tiår, og fordi vi holder på med biologiske prosesser, handler det hele tiden om å eliminere risiko.
Derfor er Felleskjøpets klare anbefaling denne:Den beste måten å forvalte den enestående ressursen den norske grasenga representerer, er å ta minst mulig sjanser, følge doseringsanbefalinger og søke kompetanse om nødvendig. På den måten gir man et enda tryggere bidrag til å sikre norsk matforsyning. |
