Her er det selvsagt mange faktorer som spiller inn der blant annet gunstig geografi og demografi, driftsformer i Norsk landbruk med lavere dyretetthet og gunstige temperaturer kan nevnes. De siste årene har en imidlertid sett langt flere utbrudd av smittsom dyresykdom i både Norge og våre naboland enn tidligere.
Som eksempel kan en trekke frem både fugleinfluensa og afrikansk svinepest. Begge er og har vært nærmere oss enn noen gang før. Både produsenter og støttespillere til landbruket bærer et viktig ansvar for å fortsette å verne om Norske husdyrs unike sykdomsstatus og dyrevelferd, og de kvaliteter dette bringer inn i næringskjeden.
God biosikkerhet handler også om god dyrevelferd. Gjennom å stoppe smitte mellom innsett sikrer vi friske dyr og trygg mat.
Gårdens smittevernsplan viktigst
Det viktigste virkemiddelet vi har i denne sammenheng er god biosikkerhet, eller i praksis gårdens smittevernplan. Grovt sett kan vi dele biosikkerhet inn i to bolker: Ekstern biosikkerhet og intern biosikkerhet. Ekstern biosikkerhet handler om å stoppe smitte fra å komme inn i besetningen. Intern biosikkerhet handler om å redusere spredning av smitte innad i flokken, være seg mellom ulike aldersgrupper eller mellom ulike avdelinger og innsett.
Bruk tid og krefter på biosikkerhet
Viktige tiltak for å sikre god ekstern biosikkerhet er eksempelvis; kontroll på trafikk og persontrafikk, fôr- og vannkvalitet og hygiene i slusa. Vaksiner samt grundig vask og desinfeksjon er selve grunnpilaren i den interne biosikkerheten i husdyrproduksjonen. Gjennom å legge ned tid og krefter i grundig nedvask og påfølgende desinfeksjon hindrer en at smitte fra ett innsett overføres til det neste. Det samme gjelder for enkeltindivider så som mellom kalver i kalvebinger. Vask og desinfeksjon bør gjøres snarlig etter at en pulje er ute slik at en oppnår en periode med tomtid før neste besetning kommer inn i huset. Dette er med å på å redusere smittepresset for neste besetning ytterligere.
Biosikkerhet: Kjenner du til alle måter smitte kan komme inn på gården? Og har du en plan for å stoppe den?
God økonomi i lavt smittepress
Summen av alle tiltak på intern og ekstern biosikkerhet reduserer risiko for din besetning, noe som gir både lavere smittepress og bedre økonomi. For at det kan koste en dyrt når smitten først kommer inn er det vel ingen som er i tvil om. At god biosikkerhet i tillegg både reduserer forbruket av antibiotika og gir bedre dyrevelferd, er andre bonuser som bør vekte tungt og gi ekstra motivasjon.
Som du sikkert vet hjelper det imidlertid lite å ha strenge smittesluser inn i fjøset, toppkvalitet på drikkevannet og gode rutiner på skadedyrkontroll, om siloen er lekk og alt fôret er fult av mugg og toksiner. Biosikkerhet handler med andre ord om både det store overblikket og øyet for detaljer – det å kunne se og risiko vurdere alle elementer som kan true nettopp din besetning.
Gull verdt å snakke med rådgiver og veterinær
Å bruke tid på å tenke igjennom truslene mot din gård, gjerne sammen med besetningens rådgivere og veterinær, kan vise seg å være vel investert tid. Det bør resultere i en oppdatert og praktisk gjennomførbar smittevernplan. Kanskje er dere også flere i samme område eller produksjon som kan gå sammen om erfaringsutveksling? Sammen kan dere ganske sikkert komme frem til en plan for å sette inn effektive, men enkle tiltak på de riktige stedene. Det kan vise seg å være gull verdt i tiden som kommer.
Veterinær Solveig Bugge Sveri.
