God dyrevelferd gir godt dekningsbidrag

- Takk for at dere ville komme, sier Annette med et stort smil. Hun har både kaffen, sjokoladekake og julekaker på bordet når Samvirke kommer på besøk. For selv om det er travelt med kombinertbesetning på gris, tre barn, tillitsverv i Trøndelag bondelag og full jobb som reindriftsforvalter for Annette, og konsernstyret i Norsvin og brannmannstilling for Geir, har paret bestemt seg for at folkeopplysning om norsk grisehold er noe de ønsker å prioritere.

Direktesalg skaper bånd

Derfor rydder de tid i kalenderen enten det er barnehagebarn, skoleklasser, journalister eller vanlige folk, som ønsker å se. De deler bilder fra både oppturer og nedturer i grisehuset på facebook og instagram. Målet er at flest mulig skal få innsikt i hvordan moderne svinehold fungerer. Muligheten til å snakke med kundene er også hovedårsaken til at Brede Bacon, som de kaller gården, rett før jul solgte ti-kilos kasser med egenprodusert ribbe og andre godsaker.

- Det er mye ekstra-arbeid og ikke spesielt lønnsomt, men det bygger bro og tillit mellom produsent og forbruker, sier Geir. Han er opprinnelig fra Luster og utdanna elektro-ingeniør, men synes ikke det var noen ulempe at han fikk gård på kjøpet, da han møtte Annette på Beitostølen.

- Jeg er vokst opp i en søskenflokk på sju, hvorav fem er bønder, så det ligger nok i blodet, smiler Geir. Han jobber heltid på gården, som paret overtok i 2016. I fjor bygde de på grisehuset. I dag har de sju ukers puljedrift med 20 grisinger i pulja, samt framfôring av 1100 slaktegris. 700-800 smågris selges til en slaktegrisprodusent.

Låser grisehuset

Hos Brede Bacon står nøkkelen i traktoren og bolighuset er svært sjelden låst. De siste månedene har imidlertid grisehuset vært låst.

- Det er trist at det er blitt slik. Dyrevernaktivister som har brutt seg inn hos folk om natta, har preget hele næringa. Vi har ingenting å skjule og vil gjerne vise folk rundt i fjøset vårt, men jeg har ikke lyst til at folk skal komme uanmeldt på nattestid. Ingen foreldre hadde likt om det plutselig satt en fremmed på barnas soverom om natta for å sjekke om barnet har det bra. Det handler ikke om at man har noe å skjule, men om at det er veldig ubehagelig. Vi skal ha det slik at vi kan motta besøk når som helst, men når du har tusen levende individer i ett fjøs vil det alltid være mulig å finne et sykt dyr. Skal noen inn her, ønsker vi å være tilstede for å forklare hva som eventuelt har skjedd, oppsummerer Annette.

Setter seg mål

Også kraftfôrkonsulent Vegar Håpnes har tatt turen til Snåsa denne dagen. Han forteller at Annette og Geir er flinke til å sette seg nye mål og at de systematisk arbeider for å nå målene sine. En viktig forutsetning for at de lykkes, er at de veier grisene jevnlig. Alle griser veies ved avvenning. I tillegg veies et representativt utvalg av slaktegrisene hver uke, slik at bøndene holder oversikt over tilveksten. Med en gjennomsnittlig daglig tilvekst på 1170 gram per slaktegris, er det grunn til å lete etter en årsak hvis veiingen plutselig viser tilvekst på bare 900 gram.

- Er det for lite fôr, for hard opptrapping, overfôring? Når tilveksten ikke er slik vi ønsker, diskuterer vi med Vegar for å finne forklaringen, sier Geir. Som Sp-politiker med samvirkelojalitet i ryggmargen, er han glad for å ha Felleskjøpet som kraftfôrleverandør.

- Når du bruker så mye kraftfôr som vi gjør, er man helt avhengig av at kraftfôrkvaliteten er god og at man har en kontaktperson man kan ringe til med små og store problemer. Vegar hjelper oss enten det er for mye støv i kraftfôret, vi har utfordringer med tilveksten eller en sjåfør har kjørt ned blomsterbedet til svigermor. Det er viktig for å bevare et godt kundeforhold, sier Geir.

Holder oversikt: Alle griser veies ved avvenning. I slaktegrisperioden veies et representativt utvalg ukentlig, slik at Geir og Annette kan følge med på tilveksten og at fôringa går som den skal.

Mange kraftfôrslag

Svineprodusentene bruker mange forskjellige kraftfôrslag til purkene. I drektigheten er det Format Drektig på menyen. Etter grising får purkene Format Fødsel i kombinasjon med Format Drektig. I dietiden og fire uker etter avvenning får purkene Format Laktasjon. Spegrisene får Format Melkestart og torv i smågrishjørnet. Etter hvert blander bøndene også inn Format Kvikk 1, og en uke før avvenning består smågrisenes rasjon bare av Format Kvikk og torv. Tre dager før avvenning byttes jerntorven ut med avvenningstorv og denne får de inntil to dager etter avvenning.

Livsviktig råmelk

For å sikre at alle spegrisene får livsviktig råmelk, deler bøndene kullene i to. De stenger den ene halvparten inne i spegrishjørnet og bytter annenhver time det første døgnet etter grising. På denne måten sørger de for at alle får melk, samtidig som de minimerer risikoen for at purka skal ligge i hjel noen av ungene. Hvis mange purker griser innenfor samme døgnet, samles de aller minste spegrisene på en purke. Da slipper de aller svakeste å sloss for føden med søsken som er mye større og sterkere. På dag tre får spedgrisene en sprøyte med jerntilskudd. I den forbindelse ser bøndene på hver enkelt spegris, og får god oversikt over helsetilstanden til alle grisungene. De svakeste får tilleggsfôr i form av yoghurt. Den gode oppfølgingen gir resultater. Ifølge Ingris-registreringene avvente Annette og Geir 14,1 smågris per kull i 2021.

Genetisk framgang

Annette og Geir vil utnytte avlsframgangen best mulig, så purkene får maks fem kull. Hvis de ikke presterer godt, blir de slakta ut før den tid.

- Vi har 20 purker i sju ukers puljedrift og kjøper inn seks insemineringsklare rekruttpurker i hver pulje. Før rekrutterte vi purker selv, men det er litt styr å ha reine landsvinpurker og hybridpurker i samme besetning. Dessuten har formeringsbesetningene førsterett på den beste seminen. Det er greit med en viss spesialisering og at man fordeler oppgavene mellom ulike besetninger, sier Geir. Purkene går på talle. Deler av året er det halm fra egne kornåkre i talla, resten av året er det flis fra et lokalt sagbruk.

- Når purkene går på talle, har de god mulighet til å utøve naturlig adferd. Talla stimulerer til aktivitet og dyra kan rote rundt. Vi kan gi så mye grovfôr vi vil uten å måtte bekymre oss for tette rister og problemer med utgjødsling.

Naturlig adferd: Drektige purker går på talle. Deler av året er det halmtalle, resten av året er det flistalle.

Fôrer fram 1100 slaktegris

Annenhver pulje blir 243 smågris solgt til en fast produsent, mens resten fôres fram på gården. Det vil si at Annette og Geir selv fôrer fram rundt 1100 slaktegris årlig, mens 700-800 selges som smågris. Hos Brede Bacon får slaktegrisene Format Vekst 120 i langtro med vann. Bøndene mener det er positivt for grisen å ha mulighet til å stå og spise sammen, og at grisene ved å spise fra langtro får i seg mer av både vann og kraftfôr. Det er også et poeng at de slipper å gå til en nippel for å drikke mens de spiser. Annette og Geir er også opptatt av at grisene skal aktiviseres. Hver morgen får de grovfôr og hver kveld får de lefser fra et lokalt bakeri. Lefsene fungerer både som mat og rotemateriale. Med en kårkall som er svært aktiv i skogen, havner støtt og stadig små grantrær i bingene, i tillegg til at grisene får plommer, epler og til og med solsikker fra hagen når det er sesong for slikt. Ved behov, fôrer Annette og Geir også med Format Trivsel.

- I dag blir det også Sosialistisk Venstreparti på menyen, ler Geir, mens han kaster en bunke med stemmesedler inn i bingene. Han sitter i kommunestyret og fikk med seg alle stemmesedlene hjem etter årets valg.

Fôreffektive griser: Slaktegrisene har en fôreffektivitet på 2,1 kilo kraftfôr per kilo tilvekst, men får i tillegg en halv kilo lefser fra et lokalt bakeri hver dag.

Anbefaler fasefôring

Slaktegrisene hos Brede Bacon fôres med Format Vekst 120. Kraftfôrkonsulenten tror tilveksten kan bli enda bedre hvis bøndene går over til fasefôring. Da fôres grisene hardere i begynnelsen, når den har størst potensial for vekst, og svakere mot slutten når vekstpotensialet er mindre.

- Problemet er bare at vi mangler en silo. Vi har prøvd å fylle siloen bare halvveis og skifte kraftfôrslag midt i innsettet, men da ble fôrskiftet for brått og vi endte med halebiting og mye styr. Det fristet ikke til gjentakelse, sier Geir. Han er veldig fornøyd med hvordan grisene utnytter fôret.

- Snittgrisen i Ingris har et fôrforbruk på 2,65 kilo kraftfôr per kilo tilvekst. Vi har 2,1 kilo kraftfôr per kilo tilvekst, men dette gir et litt skjevt bilde, siden lefsene ikke inngår i registreringene. Hver gris får ca en halv kilo lefser per dag, sier Geir. Både han og Annette trives svært godt som svineprodusenter.

- Vi vet vi legger oss på hoggestabben når vi går aktivt ut i offentligheten for å tale norsk svineproduksjons sak, men vi har tro på at folkeopplysning fungerer og vil kjempe for at det skal finnes norsk svinekjøtt i butikkhyllene også i framtida, avslutter produsentene.

Nøkkeltall fra Ingris 2021

Samvirke 2 2022