– Det er som å kjøre ei stor hurtigrute på jordet. Vi har mye bæresvak jord, så det var med nervene i helspenn jeg la utpå. Men det var helt utrolig hvordan den svære maskinen fløt på marka, sier Jøran Dahl-Johansen.
Dahl-Johansen har vært primus motor bak snitterprosjektet, og var kusk på bøndenes nye (brukte) John Deere 8400 selvgående finsnitter under hele slåtten. Han får skryt av kollegaene Eirik Wallstad og Sverre Idar Lakså.
– Vi som så lærekurven, skjønte at den var rimelig bratt. Men Jøran skal ha skryt, for det gikk bra fort etter hvert, sier Wallstad.
De tre bøndene brukte 7-8 dager på førsteslåtten. Da hadde de høstet 1800 dekar, et areal som de tidligere har brukt 2-3 uker på å presse i rundballer. Selv med en hektisk start med mange nye ting å sett seg inn i, er de imponert over kapasiteten. Nå er de spent på om også kvaliteten på fôret innfrir.
– Det blir interessant å åpne siloen, få fôrprøver og se responsen i fjøset. Det er der resultatet vil vise seg, poengterer Wallstad.
Måtte gruble litt
I 2019 beregnet Jan Erik Glåmen, som har lang erfaring med snitter og plansilo, at bøndene kunne spare 140 kr/daa og samtidig få gode inntekter av leiekjøring for deres felles høsteselskap. Selv om forutsetningene har endret seg, mener Glåmen at regnestykket fortsatt står seg.
Noen har trukket seg mens andre er kommet til, men i vår hadde mange ting falt på plass og Sortland-bøndene bestemte seg for å realisere ideen.
– Vi måtte gruble litt, men har hele tida vært enige om ikke å legge bort tanken, sier Dahl-Johansen. Han peker på at genererasjonsskifte på gårdene som er med, har vært medvirkende til samarbeidet.
Den direkte foranledningen til at tanken kom opp igjen, var at Dahl-Johansen og Lakså planla å gå sammen om ny rundballepresse og etablere et maskinlag i form av et aksjeselskap. Samtidig hadde Wallstad, som driver en vesentlig større melkeproduksjon enn de to andre, avklart at han kunne etablere silostakk utenfor sitt nye fjøs, som en midlertidig ordning før han får bygget plansiloer.
– Da gikk det rimelig fort. Vi kontaktet Felleskjøpet. Tanken var i utgangspunktet å kjøpe en ny snitter, men Felleskjøpet hadde en brukt tilgjengelig i Steinkjer, og vi bestemte oss raskt for den. Det er en 2015-modell som var solgt ny av Felleskjøpet i Norge. Den hadde gått 1600 timer, men snitterverket hadde færre timer, forteller Dahl-Johansen. 5-6 dager etter beslutningen, sto snitteren på tunet. Sortland-bøndene «støvsuget» markedet for gamle lessevogner, og dermed var de klare til førsteslåtten.
BRATT LÆRINGSKURVE: Det ble en hektisk start, men etter hvert fikk Jøran Dahl-Johansen fart på snittingen.
Et bra steg
– Jeg var ikke klar i 2019, for jeg måtte bygge fjøs først. Men jeg har vært interessert hele tiden, ikke minst ut fra regnestykket Glåmen presenterte. Jeg har presset 2 500-3 000 rundballer i året og ser at plastkostnadene bare øker. Nå har vi tatt et bra steg, sier Wallstad. Han har en melkekvote på 625 tonn, full framfôring, og høster gras på ca. 1 300 dekar.
Dahl-Johansen har overtatt gård etter en onkel. Her er landets nordligste avlsbesetning på gris hovedproduksjonen, som kona Lill Helen har ansvar for, men de har også en melkekvote på 122 tonn og fôrer fram et 40-talls okser. Dahl-Johansen har bygd plansilo.
– Min motivasjon var egentlig å være med på pressa, for jeg bruker rundballer. For meg er maskinlaget en vinn vinn-situasjon. På et småbruk har du ikke mulighet til å holde deg med alt utstyr, sier Lakså. Han har en melkekvote på 50 tonn og 20 vinterfôra sauer. Han har per nå ingen planer om plansilo, men at det kan være aktuelt hvis han finner en prisgunstig løsning.
I tillegg er en fjerde bruker interessert i å være med fra neste år.
PLANSILO: Det er foreløpig romslig i plansiloen til Dahl-Johansen. Wallstad legger i stakk, mens Lakså fortsatt presser rundballer.
Større trygghet
Bøndene forteller at høsteregimet har fungert godt. De samarbeider godt og har hatt tilgang på flinke mannskaper til å kjøre vogner og pakking av silo.
– Vi må gå gjennom opplegget å fintune logistikken rundt slåtten. Det handler om organisering og utstyr. Det har vi god tid til å tenke gjennom før neste år, sier Dahl-Johansen.
Per i dag leiekjører Wallstad med butterfly slåmaskin og en 11 meter samlerive for maskinlaget, mens laget disponerer snitter, presse og vogner på opptil 25 m3. De var mest spent på om jorda ville takle den store snitteren, og er imponert over hvor bra det har gått.
– Det er kjempeviktig at samarbeidet gir oss mye større trygghet. Hvis noen av oss blir sjuke, har vi kompetanse og arbeidskraft, og er ikke så sårbare som vi var før, påpeker Wallstad.
Han får full støte av Dahl-Johansen og Lakså som understreker at erfaringene fra sommeren er at de står sterkt sammen.
OPPMERKSOMHET: Oppslaget i Samvirke i 2019 gjorde mange nysgjerrige på bruk av finsnitter, forteller Sortland-bøndene.
Bedre fôrkvalitet
– Neste år må vi kanskje være enda mer «på» for å være tidlig ute. Vi må ha fokus på høstetidspunkt. Tar vi to fullverdige slåtter, vil vi uansett øke med en halv slått i forhold til tidligere, sier Wallstad, som har mål om at bedre grovfôr med mer protein skal øke fôropptaket og begrense kraftfôrbruken. Han tror bedre snittet fôr vil bidra til det. Dessuten regner han med at fullfôrblanderen vil gå lettere.
Dahl-Johansen sier sukkerinnholdet var veldig høyt da han tok førsteslåtte og er spent på om det vil holde seg gjennom ensileringsfasen.
Sortland-bøndene har ikke lagt mye egenkapital i aksjeselskapet. Drifta er beregnet ut fra hva maskinlaget må ha betalt for å betjenes leasingkostnadene. De mener grunnkonseptet er riktig, og ser store fordeler i å slippe å investere i dyrt utstyr hver for seg. Neste år vil de få bedre grunnlag for å vurdere økonomien i prosjektet.
BLØTT: Fra førsteslåtten til langt ut i august regnet det så å si kontinuerlig i Vesterålen. Markus og Mathilde fant en frosk som trivdes godt da vi var med ut i den vasstrukne enga.
Ny-jord maskinlag AS
Sortland-bøndenes samarbeidsselskap har fått navnet Ny-jord maskinlag AS. Navnet har historiske røtter i det store nydyrkingsprosjektet som ble gjennomført i denne delen av Vesterålen fra 1930-tallet og fram til andre verdenskrig. For å sikre bosetting, fikk bønder som ville etablere seg vei og ti mål oppdyrket jord. I tillegg kunne de selv dyrke opp mer. Snitter-bøndene driver alle gårdsbruk som er dyrket opp av deres forfedre.
Samvirke 6 2022
