Ruud Skjeseth driver egen planteproduksjon på vel 1 300 dekar. I tillegg gjødsler og sprøyter den aktive Romedal-bonden mange tusen mål for andre hver sesong.
Hans fokus på å dokumentere arbeidet han gjør, er først og fremst knyttet til hans egen drift. Der registrerer han alt han gjør i John Deeres Operations Center. Som entreprenør har Ruud Skjeseth nytte av dokumentasjonen som grunnlag for fakturering, men forteller at det er varierende hva kundene ønsker av agronomisk dokumentasjon.
– Noen synes teknologien er spennende og er interessert i hva den kan gi svar på, mens andre er mer opptatt av å få gjort en jobb. Det er jo forståelig. Det er jo derfor de setter bort jobben til en entreprenør. Dataene jeg registrerer med gjødseltyper, plantevernmidler og mengder som brukes dekker kravene til gjødslingsplan og sprøytejournal. Noen ønsker imidlertid å føre sprøytejournal selv. Det er bare i noen få enkelttilfeller at jeg har levert tildelingskart til kundene, for de må ha en forståelse for kartene og teknologien, sier Ruud Skjeseth.
Ruud Skjeseth har kjørt Yara N-Sensor i åtte år, og når han bruker den til å styre fordelingen av gjødsla, tar han ofte et bilde av N-Sensor-kartet med smarttelefonen og sender til kunden. N-Sensoren brukes hovedsakelig ved delgjødsling utover i vekstsesongen, og det gir kunden et inntrykk av åkeren og hvordan N-gjødsla er fordelt.
– Etter hvert som flere har kjøpt seg gjødselspredere med seksjonskontroll og ønsker å begynne med variert tildeling, har jeg fått mange spørsmål om hvordan N-Sensoren fungerer i forhold til å ta avgjørelser ut fra satellittkartene i CropSAT, forteller han.
Stor kapasitet
I fjor byttet Ruud Skjeseth sin Kverneland TL GEOspread i en helt maken ny modell, og han har en John Deere M740 tilhengersprøyte med 24 meter bom sammen med en kollega. Selv disponerer han 1 315 dekar, og samarbeider med kolleger som driver økologisk grønnsaksproduksjon som kan variere fra 100 til 200 dekar.
– Jeg gjødsler 11 000 dekar i året, hvorav ca. 6 000 dekar er leiekjøring. Jeg bytter normalt spreder hvert tredje år for å være sikker på å kjøre uten problemer, og kjøpte en ny GEOspread i 2022. Sprøyta går i alt 16 000 dekar i året, og av dette er rundt 7 000 dekar leiekjøring. Generelt er det blitt mindre gjødsling og mer sprøyting for andre, sier Ruud Skjeseth.
Virksomheten viser at moderne maskiner og teknologi har stor kapasitet som egner seg godt for samarbeid mellom flere eller entreprenørdrift. På den måten kan også flere bønder utnytte den nye teknologien og større arealer vil bli gjødslet og sprøytet på en mer riktig måte.
Nytteverdi
– Som entreprenør har jeg stor nytte av dokumentasjonen som fakturagrunnlag. I egen drift har jeg kanskje mest nytte av den veldig oversiktlige historikken. Det bruker jeg aktivt innenfor plantevern. Jeg sjekker ofte appen på telefonen for se hvilke midler som er brukt tidligere, blant annet for å unngå resistens. I og med at jeg samarbeider med kolleger som driver med grønnsaker, er det også godt å kunne få en ekstra bekreftelse på at midlene som brukes ikke er til hinder for å dyrke grønnsaker på jordet året etter, sier Ruud Skjeseth.
NYTTE: – Som entreprenør har jeg stor nytte av dokumentasjonen som fakturagrunnlag, sier Gjermund Ruud Skjeseth.
12 prosent
Ruud Skjeseth kan ved å sammenligne arealkartene fra sin Yara N-Sensor og spredekartene fra sin Kverneland TL GEO, dokumentere hvor stort areal han unngår overlapp på.
– Jeg har ganske gode tall på det, ja, sier han, og forklarer: – N-Sensoren dekker 24 meter bredde flatt uten seksjonering, mens Kverneland-sprederen har seksjonskontroll. De forskjellige kartene viser at besparelsen med seksjonsavstengning jevnt over er 12 prosent, sier han.
Ruud Skjeseth peker imidlertid på at «besparelse» kanskje er feil. I stedet er det mer relevant å legge vekt på at teknologien gjør det mulig å gjødsle mer riktig innenfor skiftet.
– Hva om det i gjødselplanen står at du skal bruke ti sekker med gjødsel og det er igjen 10 prosent, eller én sekk, i sprederen? Har du da undergjødslet på deler av jordet?, spør han.
I seksjonskontrollen kan man velge forskjellige nivåer for hvor lite eller mye overlapp man ønsker. Ruud Skjeseth har kjørt mye med 70 prosent overlapp ved gjødsling. Under sprøyting bruker han 75-100 prosent overlapp ved ugrassprøyting, ofte bare 50 prosent ved soppsprøyting, men alltid hundre prosent overlapp ved glyfosatsprøyting.
Liveware
Ruud Skjeseth kan utnytte kombinasjonen av N-Sensoren og gjødselsprederen for å få en så optimal gjødsling som mulig. Men det forutsetter at det blir gjort riktige agronomiske vurderinger av åkerens status, avlingspotensial og hvor mye næring den trenger for å utnytte potensialet.
– Jeg har laget meg samlekart og sett på ulike typer bilder fra N-Sensoren, og konklusjonen er at været er en usikkerhetsfaktor for det meste. Jeg tror ikke man kan lage den perfekte styringsfila for alltid ut fra for eksempel siste fem års gjennomsnitt. Hele tida kommer det jo også nye sorter med nye krav. Du må med andre ord alltid tilpasse gjødsling og sprøyting til sesongen. Teknologien handler ikke bare om software, det er i aller høyeste grad «liveware», sier Ruud Skjeseth.
Vær nøyaktig
– Jeg har ISOBUS på såmaskin, gjødselspreder og sprøyte. Til høsten får jeg også ny tresker med avlingsregistrator, og da får jeg kart for alle de tunge arbeidsoppgavene som det er mest nyttig å ha dokumentasjon av, forteller Ruud Skjeseth.
Ruud Skjeseth har maskiner og redskap av flere merker, men bruker John Deeres AMS-system (Agricultural Management System) på alt. Her har han alt fra GPS-styrt AutoTrac til registreringssystemet John Deere Operations Center.
– Det jeg synes har vært det fine, er å ha alle datoer og hva som er brukt. Så lenge du er nøye med å legge inn alle varer du bruker, vet jeg også det totale vareforbruket av såfrø, gjødsel og sprøytemidler i løpet av året. Da kan jeg også dokumentere hva som er utført, for eksempel mengdene med gjødsel fra både såmaskin, gjødselspreder og mikronæring som jeg har gitt med sprøyta, sier Ruud Skjeseth, og understreker at man må være konsekvent når arbeidsoppgaver og innsatsmidler registreres.
– Såfrø og gjødsel er lettvint, mens plantevern kan være bittelitt utfordrende. Plantevernkatalogen til Felleskjøpet ligger jo ikke inne i traktorskjermen. Derfor må du være nøye med å skrive inn riktig navn, om middelet er flytende eller tørt, og riktig kategori som ugras-, sopp- eller insektmiddel. Dette er en forutsetning hvis det du får ut skal være fornuftig.
Må ville det
– Du må ha et oppriktig ønske om å gå vekk fra noteringsboka og ville bruke de nye digitale verktøyene. Ellers blir det mer vanskelig enn det er lettvint, er Ruud Skjeseths klare anbefaling til nye brukere.
"– Du må prøve å være konsekvent fra dag én. Du må være flink til å legge inn kunde, gård og åker, for det er du helt avhengig av for å få dokumentasjonen til å fungere."
Og så må du bruke systemet. Selv bruker jeg kun traktorskjermen når jeg noterer. Det er litt fordi jeg kjører med N-Sensoren som skanner åkeren i sanntid. Det gjør at jeg jobber mye med «her og nå»-materiale og ut fra valg av gjødselmengder og annet som er gjort kort tid i forkant, forklarer Ruud Skjeseth.
Han legger ikke inn innsatsmidler eller arbeidsoperasjoner i Operations Center på forhånd. Det skyldes blant annet at han bytter jord med andre bønder, som gjør at grensene for skiftene kan variere noe fra år til år. Dessuten er han alene om å utføre arbeidsoperasjonene som krever dokumentasjon.
Det er imidlertid mulig å legge inn arbeidsoppgaver og all informasjon om for eksempel såvarer og gjødsel i Operations Center på forhånd. Alle planer kan dermed være på plass i forkant av sesongen. Når du kommer til jordet, vil alle detaljer komme opp i traktorskjermen. Det eneste du trenger å gjøre, er å bekrefte dataene med ett enkelt tastetrykk på skjermen. John Deere kaller dette 1-Click-Go-AutoSetup.
Samvirke 3 2023
