Torbjørn Andvik (27) har rundt 2 500 traktortimer i året og profilen hans i Operations Center omfatter 13 000 mål. Det meste er leiekjøring gjennom Ramnes Maskinstasjon, som han eier sammen med Bjørn Viktor Folkvord og Peder Farnes. Hjemme på Kirkevold gård i Ramnes og på stadig mer av arealet han kjører for andre, legger han faste kjørespor, varierer gjødslinga og dokumenterer det meste som blir gjort.
– I 2019 kjøpte vi GPS-styring med RTK-signal på to John Deere-traktorer, for å kunne radrense og så fangvekster i maisen, forteller Andvik. Han kjører mye for Grovfôrteam, der han blant annet er fast sjåfør på mais-såmaskinen – en Väderstad Tempo som vi har omtalt i Samvirke tidligere. I tillegg utfører maskinstasjonen mye annet arbeid for Grovfôrteam, blant annet radrensing og såing av fangvekster i maisen. Maisen sås med 75 cm radavstand og radrenseren må følge sporene nøyaktig.
– Du er helt avhengig av RTK i radrensing. Da går det fint også i svinger. Det fungerer helt knall, sier Andvik.
Andvik laster opp informasjon om det han gjør i John Deeres skyløsning, MyJohnDeere, der han har sin egen konto i Operations Center. Herfra kan han hente den samme informasjonen ned igjen til PC, telefon eller traktorterminalen neste gang han er på skiftet, eller trenger opplysningene i andre sammenhenger.
MYE KJØRING: Torbjørn har 2 500 traktortimer i året.
Presisjons-kamerater
Sammen med kamerat Alexander Sundby (27), som også er en av Felleskjøpets eksperter på presisjonsteknologi, har Andvik tatt i bruk mer og mer av verktøyene.
– Nå bruker vi JDLink til å overføre data trådløst mellom Operations Center og traktorterminalen. Det er mye enklere enn å bruke minnepenn, som vi gjorde tidligere. Vi deler også data, som skiftekart og kjørespor, mellom traktorene, sier Andvik. Han har to John Deere 6155R spekket med det meste. På nyåret byttes den ene ut mot en ny 6R185, der det heller ikke er spart på utstyret. Den nye traktoren er blant annet forberedt for Turn Automation, John Deeres kombinasjon av AutoTrac og iTEC (vendeteigsautomatikk), som gjør at traktor og maskin avslutter og setter i gang arbeidet på vendeteigen automatisk ut fra GPS-signalene der sjåføren har angitt en innvendig grense på skiftet. Også hele snuoperasjonen, som å heve/senke maskinen, justere turtall på traktoren osv., utføres automatisk. Alt sjåføren trenger å gjøre, er et touch på skjermen for å utløse de forhåndsprogrammerte innstillingene – og holde fingrene fra rattet under hele snuoperasjonen!
– Nå er det organisert slik at Torbjørn fra sin konto i Operations Center styrer alle sine samarbeidspartnere. Det kan være de andre i Ramnes Maskinstasjon og kunder, og han kan også gi tilgang for rådgivere, forklarer Sundby.
Kameratskapet mellom Torbjørn og Alexander ble etablert for 7-8 år siden, og de deler sin store lidenskap for landbruk, maskiner og John Deere.
– Torbjørn er en av de mest interesserte i området her. Vi kjenner hverandre godt og har hatt tett dialog. Jeg har vært med på å ta i bruk presisjonsverktøyene hos Torbjørn fra dag én og prøver å hjelpe til så godt jeg kan. Torbjørn er en av dem som er med på å løfte fram mulighetene med Operations Center, sier Sundby.
MYE INFORMASJON: Hva skjedde her? Torbjørn og Alexander studerer skiftekartene i Operations Center.
Andre traktormerker
– John Deere har det beste systemet. Men jeg synes du må bruke det ordentlig, for å få mest mulig ut av det. Det fine med Operations Center er at det gir så mange muligheter, og John Deeres system er veldig lettvint å bruke både i traktoren, på PC'n og telefonen, sier Andvik.
Alle kjører imidlertid ikke John Deere, heller ikke blant Andviks mange kolleger og kunder.
«John Deere har det beste systemet.
Men jeg synes du må bruke det ordentlig, for å få mest mulig ut av det.»
Torbjørn Andvik
– Men det kan løses, for John Deere-systemet kan fint benyttes på andre traktormerker, sier Sundby. – Jeg ettermonterer nå AutoTrac og JDLink på en bruktimportert traktor som brukes av maskinstasjonen. I løpet av vinteren skal vi gjør det samme på flere traktorer. Da kan Torbjørn «snakke» med terminalene i alle traktorene. Når alle er oppe og går med systemet, kan de få tilgang til den samme informasjonen i Operations Center, forklarer han.
Et øye på motortemperaturen
Andvik kan følge med på alle traktorer og eventuelt andre maskiner som er koplet opp med JDLink til hans konto i Operations Center.
– Jeg har full kontroll i appen på telefonen. Jeg ser hvor traktorene befinner og kan følge med på dieselforbruk, motortemperatur og annet til enhver tid. Det er veldig kjekt. Et eksempel er når jeg kjører møkk. Da står den andre traktoren i pumpa og går litt hardt. Da er det fint å kunne følge med på temperaturen på motoren, forklarer Andvik, som er glad for hjelpa han får av Sundby.
– Hvis jeg plundrer med noe, kan Alexander logge seg inn på displayet i traktoren og hjelpe meg, sier han. Fra kjøkkenbordet viser Sundby oss hvordan han kjapt kommer inn og ser traktorskjermen i sanntid via det som i John Deere-verdenen heter Remote Display Access (RDA).
28 m mellom sporene
Ramnes Maskinstasjon driver mye med grashøsting og disponerer en 9 meter butterfly slåmaskin, ei 14 meter samlerive og store hengere, mens Grovfôrteam har finsnitter.
– Vi har begynt mye med faste kjørespor i grashøstinga. Vi bruker det når vi slår, raker og kjører henger. Der skiftene ligger til rette for det, legger vi opp kjøremønsteret slik at vi kjører henger mellom annenhver sammenraket ranke. Da blir det 28 meter mellom hvert spor, slik at vi begrenser kjøringen med de tunge hengerne, sier Andvik.
Han har også lagt opp et eget system når han sår maisen, for å få best mulig resultat på vendeteigene.
– Først sår jeg en runde rundt. Deretter sår jeg «innmaten» på jordet, før jeg til slutt sår de resterende rundene mellom ytterrunden og «innmaten». Det har ført til mye jevnere maisåkre helt ut til jordkanten, sier han.
Spennende med høstedata
Andvik har tatt i bruk Atfarm til variert tildeling av gjødsel. Yaras Atfarm tilbyr satellittbilder som beskriver biomassen på et skifte basert på kunnskap og modeller som er utviklet for Yara N-Sensor. Atfarm-bildet brukes til å lage en styrefil for gjødselsprederen.
– Jeg må si jeg har vært veldig fornøyd. Sprederen kaster ut gjødsel der jeg selv føler det er riktig ut fra åkeren og slik jeg kjenner jordene mine. Det gir en veldig god følelse. Hos oss har ikke variasjonene vært så store, for vi har mye ensartet jord og lite skogkanter. Men jeg har også variert gjødslingen hos andre hvor det fungerer veldig bra. Aberet med Atfarm er imidlertid at du ikke får et direkte bilde av åkeren som med N-Sensor. Da vi overgjødslet vårhveten i år, var bildene halvannen uke gamle fordi det hadde vært overskyet, forteller Andvik.
Andvik har ikke selv noen form for avlingsregistrering på Kirkevold. Men han har tilgang til høstedataene som registreres av finsnitterne både hos Grovfôrteam og Eiker Høstelag, som til sammen kjører på store arealer i Vestfold og Buskerud. Andvik sår mais og er med på gras- og maishøsting hos mange av bøndene som benytter de to snitterne.
– Når jeg sår mais bruker jeg Operations Center aktivt og legger inn sort, såtidspunkt og gjødsling. I år sådde vi 3 400 mål med seks forskjellige sorter. Mange sår to sorter for å prøve nye og spre risiko. Det er veldig interessant å se dette opp mot høstedata fra snitterne, som tørrstoffavling, stivelse og mye annet. Jeg kan legge høstekartene ved siden av bildene i Operations Center og se hvilke sorter som høstes tidlig og sent, om de gir mye eller mindre stivelse osv. Det samme kan jeg gjøre med grasavlingene, og for eksempel se dem opp mot hvordan det er gjødslet, sier Andvik.
FULL OVERSIKT: Skiftekart og arbeidsoperasjoner for «Fotballsletta», som viser jordarbeiding og såing høsten 2020 og gjødsling våren 2021.
Henter fram agronomen
– Etter hvert som vi får mer og mer dokumentasjon, kan vi gå tilbake år for år og se hva de forskjellige tiltakene har ført til. Det ser jeg som den største «skjulte» gevinsten med presisjonsteknologien. Det var fint da vi begynte med autostyring og det var fint da vi begynte med variert gjødsling. Men ved å se høstedata over tid, og selvfølgelig legge værforholdene til grunn, blir du bedre kjent med jorda di. Jeg vet om flere som etter den tørre 2018-sesongen laget kart for kalking ved å se jordprøver sammen med høstekart, fordi man så forskjellene så tydelig. Jeg skal bli flinkere til å bruke Operations Center og burde hatt høstedata på korn, men vi er ikke der ennå. Men det kan vel fort bli en dyr investering å skaffe seg tresker med avlingsregistrering og høstekart, for det kan jo vise at du bør drenere hele gården, ler han, før han skynder seg å legge til at generasjonene før han har holdt jorda godt i hevd på Kirkevold, der det meste er drenert i nyere tid. Selv tok han GPS-festede jordprøver forrige år da han overtok gården.
I sin egen drift noterer Andvik så godt som alt han gjør på telefonen eller i traktorskjermen, og dermed har han også dokumentasjonen på plass i Operations Center.
«Presisjonsteknologien henter fram agronomen i folk.»
Alexander Sundby
– Hvis jeg er nøye med å legge inn alt av arbeidsoppgaver, såmengder, gjødselinnstillinger og sprøyting, registrerer systemet det jeg faktisk har gjort – ikke bare det jeg hadde planlagt å gjøre. Da fungerer dette helt perfekt, sier han.
– Det spennende her er at dette setter i gang en tankeprosess. Hva skal du bruke all informasjonen til? Presisjonsteknologien henter fram agronomen i folk, poengterer Sundby i Felleskjøpet. Han har selv kjøpt gård på det åpne markedet og driver planteproduksjon, blant annet i samarbeid med en nabo.
– Jobben er veldig all right. Jeg drev mye med oppfølging av presisjonsverktøyene også på slutten som mekaniker. Men nå har jeg mer tid til å hjelpe kundene, holde meg oppdatert og sette meg inn i hvordan ting virker. Og jeg ser det som en fordel å gjøre dette i kombinasjon med å drive gård selv, sier Sundby. Sundby betjener Felleskjøpets kunder i Vestfold, Telemark, Buskerud og Østfold.
Torbjørns tips
-
Unngå æ, ø og å i navn på gårder, skifter og spor. Da unngår du problemer med å overføre data trådløst via JDLink.
- Vær nøye med merking og lag et smart kjøremønster på skifter med hindringer.
- Det kan være lurt å legge spor parallelt med strømledninger og sette flagg på skiftekartet for stolper, kummer, fjellknauser, bløthøl, grensepåler og annet. Flaggene kan opprettes i traktorens display når man står ved en hindring på jordet, tegnes inn i kart i Operations Center på PC, eller i appen på telefon når man er ute på jordet. Er det voldsom vekst, som i en maisåker på 2,5-4 meter, er det ikke mulig å se alle hindringer nær bakken under høsting.
