Full kontroll med veiing

– Grisen vokser over en kilo pr dag, og det er ikke noe poeng å gi 2,5 kg kraftfôr pr dag om den kunne vokst like godt med 2 kg, sier Jonas Rekkebo (30). Hans griser vokste 39 gram mer pr dag med et tredels kilo mindre kraftfôr enn gjennomsnittet i Ingris i fjor.

Små forbedringer krymper gjelda

Den unge bonden på Grilstad på Frosta dyrker poteter, korn, sukkererter og i tillegg litt høy til slaktegrisene, som også får papp, aviser og Format Trivsel å rote med i bingene. Gris som får flere rotematerialer trives bedre enn de som bare får ett. Det viste masteroppgaven til Anna Kristine Dangstorp i 2021 etter forsøk på Mære landbruksskole. Griser som trives blir mindre aggressive, har høyere tilvekst og lavere fôrforbruk og da vokser de også litt billigere. Det er de små forbedringene Jonas jakter på for å få slaktegrisene til å lønne seg litt bedre. Slik kan gjelda krympe litt raskere. For gjeld er ikke til å unngå når en kjøper gård rett etter landbruksskolen og bygger nytt grisehus for en konsesjonsbesetning med slaktegris. Der flytta de første grisene inn i 2016.

ENKEL VEIING: Med vekta i drivgangen veier Jonas 48 griser på halvannen time hver uke. Foto: Jonas Rekkebo.

Veier for fôring og plukkslakting

Hver uke bruker Jonas en til halvannen time på veiing av gris. Han veier 24 griser pr avdeling, dvs to binger med gris, totalt 48 griser, som et representativt utvalg. Så sammenligner han vektene med vektkurven i Format Vekstmodell. Kurvene er satt opp ut fra et anbefalt gjennomsnitt for rasen. Jonas kjøper smågris av Noroc med Duroc kjøtt.

– Veiing gir meg fasiten, og det føles veldig komfortabelt. Hvis grisene vokser litt mindre, f.eks når det er kaldt, kan jeg holde litt igjen på fôret. Og så kan jeg gi mer når de vokser raskere. Dermed unngår jeg å sløse med fôr. I tillegg kan jeg plukkslakte og justere dato for levering. Om det er en, to eller tre griser som har ideell vekt, er som regel likt i alle binger. Og jeg leverer som regel tre ganger pr pulje. Å treffe på vekt betyr mye for dekningsbidraget. Bommer du med 5 kg på en gris er det 40 kr i tap, sier Jonas.

Han veier og treffer bedre på vinteren enn på sommeren, når det er travelt med mye annet, og understreker at øyemålet ikke er til å stole på. Jonas har også vurdert Skov kameraveiing, som beregner vekta med 97% nøyaktighet og forenkler arbeidet med veiingen.

– Den kan ikke brukes til individuell plukkslakting, og jeg tror ikke at den blir nøyaktig nok i forhold til Felleskjøpets vekstmodell, sier Jonas.

Gode rådgivere og godt produsentmiljø

- Jeg fikk veldig god hjelp av Kine til å ta i bruk Felleskjøpets vekstmodell da den kom i 2018, forteller Jonas Rekkebo.

Kine Berntsen Letnes, som er salgskonsulent på landbruk i Felleskjøpet Agri, leverte sin masteroppgave rundt veiing og fôring av slaktegris i 2018. Hun er rådgiver for flere produsenter som bruker vekstmodellen, og som ligger i det øverste skiktet i sine produksjonsresultater. – Bruk av veiing og vekstmodellen gir en unik oversikt over grisenes vekst, noe som går det mulig å til enhver tid å tilpasse grisens fôrkurve. Jeg anbefaler å justere fôrkurven utpå dagen siden grisen eter mindre på morgenen, og det er da risiko for å få en fôrkurve som ligger for lavt, sier Kine Berntsen Letnes.

Jonas er en av fire slaktegrisprodusenter på Frosta som møtes etter annenhver pulje for å diskutere produksjonsresultater sammen med Kine eller hennes kollega Lisbeth Nordahl. – Vi er åpne om tall og prøver å finne ut hva vi gjør ulikt. Vi får veldig bra oppfølging og føler at vi gjør hverandre gode, sier Jonas. Han regner med at mange svineprodusenter har et stort potensial med tilsvarende møter.

Skifta fôringsregime

Tidligere fôra Jonas med Format Flex 110, som har vært et rimelig fôr. Men etter koronaen har prisen på dette fôret økt, og det ble viktigere for dekningsbidraget å bruke fôr som gir bedre produksjonsresultat. Fasefôring med Format Vekst 130 og Format Vekst 110 har gitt det. – Grisen er roligere med Vekst 110 enn med Vekst 105 i sluttfasen, sier Jonas. Han er tilfreds med produksjonsresultatene, der tilveksten er ca 1130 – 1180 g/dag, og fôrforbruk ligger på ca 2,45 FEn pr kg tilvekst med en kjøttprosent på 61,1. Jonas tror den pene kjøttprosenten skyldes at han er ganske nøye med ikke å overfôre i sluttfasen, siden han ser at fôringsopplegget i langtrug med vannspeil gir et boost for fôropptaket. Fôrkurven slutter relativt tidlig på 3,4-3,5 FEn pr dag. Men han er også på jakt etter forbedringer, og han regner med at veiingene også kan si noe mer om når det er best å bytte fôr. Nå bytter han når grisen er mellom 70 og 80 kilo. Han får støtte fra Kine Letnes Berntsen, som mener at rasevalget også er med på å forklare den fine kjøttprosenten.

Flisfyring vil hjelpe på resultatene

- Hvilken forbedring tror du nå vil gi deg best uttelling?

- Flisfyring! Veiinga viser at tilveksten faller om det blir alt for kaldt i fjøset på vinters tid. Bedre oppvarming i grisehuset vil bedre tilveksten i kalde perioder, og flisfyring er det som vil gi best og billigst varme, sier Jonas.

"Bruk vekta og FK slaktegrismodell om du vil redusere fôrforbruket! Åtte produsenter jeg fulgte i min masteroppgave sparte 0,05 FEn/kg tilvekst i snitt. Det blir mye penger etter hvert, sier Kine Berntsen Letnes".

NØKKELTALL: Tilvekst og fôrforbruk bedre enn gjennomsnittet gir bra dekningsbidrag på slaktegrisene hos Jonas Rekkebo.

VOKSER GODT: Vektkurven for en pulje fra mars 2022 hos Jonas Rekkebo viser at ligger litt foran anbefalt gjennomsnittlig vekt. Kurven for gjennomsnittlig tilvekst i fjøset ligger også foran norm, mens fôrforbruket ligger litt under. Grafene er basert på innlagte data hver uke for fôrforbruk og levendevekt i FORMAT Vekstmodell.