Den lave bruken av antibiotika i norsk husdyrhold er et resultat av et godt samarbeid mellom myndigheter, veterinærmiljøet og næringa. Fjørfeteamet hos Felleskjøpet Fôrutvikling har vært med på å finne råvarer og optimale løsninger for å erstatte medisinen i fôret, og de følger fortsatt opp dette arbeidet i nært samarbeid med produsentene. Gorm Sanson, spesialveterinær for dyrevelferd og dyrehelse i Felleskjøpet Fôrutvikling, peker på NORM-VET 2022-rapporten, som kom i september 2023. Den viser rekordlavt bruk av antibiotika og lite problem med resistens.
Det er Veterinærinstituttet som overvåker forekomsten av antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler på oppdrag fra Mattilsynet. Norge har lave forekomster av multiresistente bakterier, som har motstandskraft mot tre eller flere antibakterielle klasser. Det skyldes lavt forbruk av antibiotika, et fordelaktig forbruksmønster, og effektive tiltak mot spredning av resistente bakterier. Det viser rapporten, som omfatter en lang rekke programmer, bl.a. MRSA-overvåkning hos svin og overvåkningen av salmonella, som norske husdyr er tilnærmet fri for, mye på grunn av krav om varmebehandlet kraftfôr.
Halvering av antibiotikabruken siden 1995
I 2022 utgjorde salget av antibakterielle veterinærpreparater til landdyr totalt 4 623 kg, som er 257 kg lavere enn i 2021 og en halvering siden 1995. Salget av antibiotika til flokkbehandling er fortsatt lavt; i 2022 representerte salg av slike preparater bare 2,7 prosent av totalsalget til matproduserende landdyr, inkludert hest. Salget til oppdrettsfisk er også svært lite, bare 425 kg i 2022, en nedgang på over 99 prosent siden 1987!
Til folk har nedgangen vært 25 prosent siden 2012, og forbruket var i 2022 nede i 12,7 definerte døgndoser pr 1000 innbyggere per døgn. I stor grad blir smalspektrede penicilliner foretrukket for å bidra til å unngå multiresistente bakterier.
Næringa følger råd fra Det Europeiske legemiddelbyrået om å unngå bruken av kinoloner, en type antibiotika som blant annet brukes mot urinveisinfeksjoner hos mennesker. Salget av kinoloner utgjorde en svært liten andel (0,8 prosent) av totalsalget av veterinære antibakterielle midler til dyr i Norge i 2022, og hovedparten brukes til oppdrettsfisk.
Norge bruker minst antibiotika til dyr i Europa
Det norske forbruket av antibiotika til dyr er en 34-del av gjennomsnittet i Europa. Totalforbruket av antibiotika brukt i europeisk veterinærmedisin hovedsakelig til matproduserende dyr var 5 219,6 tonn aktivt stoff i 2021. Det viser den siste ESVAC-rapporten fra november 2022. Her var det norske salget oppgitt til 5,5 tonn, mens Spania topper statistikken med 1 296,5 tonn.
EU har en målsetning om å redusere bruken av antibiotika med 50 prosent fra 2018 til 2030, og statistikken viser at medlemsstatene pr 2021 har oppnådd en tredel av denne reduksjonen. For å sammenligne bruken av antibiotika mellom land bruker EU PCU, en populasjonskorrigerende enhet, som er lik en kg levende dyr fra et matproduserende dyr eller en fisk. I Norge ble det i 2021 brukt 2,5 mg antibiotika/PCU, mens det tilsvarende i EU var 84,4 mg/PCU. Høyest i EU var Kypros med 296,4 mg/PCU.
STORE FORSKJELLER: Kypros hadde høyest forbruk av antibiotika per produsert enhet, mens den største bruken av antibiotika var i Spania med 1296,5 tonn siden de også hadde den høyeste animalske produksjonen på 8 245 tusen tonn. Norge hadde til sammenligning en animalsk produksjon på 2196,9 tusen tonn inkludert fiskeoppdrett. Kilde: European Surveillance of Veterinary Antimicrobial Consumption (ESVAC)
Utfasing av Narasin i 2015 og 2016
Narasin som forebygging av koksidier, encellede tarmparasitter som er årsaken til sykdommen nekrotisk enteritt, ble gradvis faset ut som fôrtilsetning til norsk slaktekylling i perioden februar 2015 til juni 2016. Målet i den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens, var å fase ut Narasin uten å bruke mer medisin og uten å gå på bekostning av dyrehelse eller dyrevelferd.
I stedet for narasin brukes nå vaksine. Kyllingen sprayes med vaksinen på klekkeriet, og kyllingen får den i seg når den plukker på egne og andre kylingers fjærdrakt. I tillegg ble rutinene for vask og desinfeksjon mellom innsett forsterket.
Utfasingen var vellykket, og man fikk ingen økning av nekrotisk enteritt hos slaktekylling. Fra å bruke 14 409 kg Narasin fôrbyggende i fôr i 2014 ble forbruket redusert til 52 kg i 2018, og da brukt som medisin i besetninger mot nekrotisk enteritt. Svært få kyllingflokker ble behandlet med antibiotika mot nekrotisk enteritt i perioden 2013 – 2022.
Andre nyttige stoffer i fôret virker forebyggende
I en studie utført av Veterinærinstituttet i samarbeid med Nortura, Animalia, Felleskjøpet og resten av fôrindustrien viste at andre stoffer kunne erstatte den gunstige forebyggende effekten narasin hadde mot bakterieinfeksjoner. Dette er aktive komponenter kategorisert som probiotika, prebiotika, fytogene og eller organiske syrer. Gode effekter hadde et probiotisk fôrtilsetningsstoff basert på bakterien Bacillus subtilis, og en kombinasjon av gjærsoppen Saccharomyces cerevisiae med produktet Presan FY®, som består av fettsyrer og en fenolforbindelse. Andre stoffer som har vært interessante er gurkemeie, chilli, eteriske oljer og organiske syrer.
Totalt sett viste studien at forskjellige klasser av fôrtilsetningsstoffer hadde betydelig gunstig effekt under deler av oppdrettets faser og ved spesifikke resultatmål. Resultater fra studien viset også at man kan optimalisere kombinasjoner av ulike fôrtilsetningsstoffer for å forebygge sykdom i slaktekylling oppdrettet uten bruk av antibiotika.
Utfasing av monensin i 2021
Monensin ble fortsatt brukt mot koksidier hos kalkun, da man ikke hadde noen vaksine, i motsetning til hos slaktekylling. Forbruket av Monensin var rundt 900 kg i året i perioden 2008 – 2018.
50 feltforsøk gjort hos kunder av Felleskjøpet viste at kalkun også kunne klare seg uten antiparasittmidlet. Spesielt når kalkunen ble fôret med musli og knust fôr, som den brukte lengre tid på å spise. For da spiste kalkunen mindre strø, som ofte inneholder smitte. Optimalt miljø bidro også til å holde smitten nede. Det omfattet gode rutiner for rengjøring og desinfeksjon, fokus på å holde strøet tørt og fint, bruk av kråsstein for å stimulere fordøyelsen og sysselsettingstiltak for kalkunene slik som hakkesteiner, kråsstein, lucernehøy og tilførsel av nytt strø.
– Fagfolk sa at det var umulig å klare seg uten antibiotika og parasittmidler i konvensjonell kalkunproduksjon, men norske kalkunprodusenter fikk det til, for de er i verdenstoppen, sier Gorm Sanson.
Gorm Sanson, spesialveterinær for dyrevelferd og dyrehelse i Felleskjøpet Fôrutvikling. Foto: Kari Ljøkjel.
FJØRFE-NÆRINGA FORTJENER SKRYT: - Reduksjonen i antibiotikabruk er en flott utvikling som bør fremheves. Den store reduksjonen i antibiotikabruk i den norske fjørfenæringa de siste årene har utvilsomt redusert forekomsten av vanskelige infeksjoner hos folk og dyr fra resistente bakterier, sier professor Henning Sørum på NMBU Veterinærhøgskolen. Foto: Liv Bjergene
