– Jeg følger fjellet heller enn prisløypa, sier han.
Jørgen og familien slipper sauene ut i fjellet noen dager etter siste lamming og henter de ned så sent som mulig. Ofte i midten av september når slakteprisen er på bunn.
-Vi vil ha dyra lengst mulig i fjellet. Selv om det ofte er dårlig timet til prisløypa, er det likevel gunstig for oss.
Det blir lavere kraftfôrkostnader, mindre jobb og vi har plass til flere dyr. Og ikke minst får vi et svært rent produkt, sier Jørgen.
Han vokste opp i Isfjorden på gården med foreldrene Heidi Heen og John Arne Brovold, og tre brødre. I 2020 tok han over. Da Jørgens foreldre overtok drifta på hjemgården, kjøpte de nabogården og slo gårdene sammen. Jørgen bor i huset ved siden av foreldrene. De har rundt 250 vinterfôra sauer, inkludert værer. 70 av dyra bor fast på den historiske øya Veøya i Romsdalsfjorden.
Opptatt av avl
På gården har Jørgen Gammalnorsk spælsau, Norsk hvit sau, Blæsete sau og på øya gård Villsauer på helårsbeite. De får hyppige tilsyn gjennom vinteren og litt tilleggsfôring med tørt høy og kraftfôr på våren.
Blæsetsauen er en av de norske rasene som er på rød liste. Det var også den Gammelnorske spælsauen, men Landslaget for Gammelnorsk Spælsau gjorde en formidabel jobb for å få opp interessen for rasen. De arrangerte rasegodkjenninger og reiste rundt i hele Norge for å godkjenne besetninger. I dag er den ikke lengre rødlistet.
-Jeg får litt ekstra tilskudd for å være med å bevare raser, og jeg er veldig opptatt av avl, forklarer Jørgen.
For å bevare de rene rasene har han fått hvert eneste dyr rasegodkjent.
-Vi har flere værer per rase for å sikre god genspredning i besetningen.Per nå skjer all avl med dem, men det blir nok tatt inseminasjonskurs etterhvert. Da kan man sikre en enda større genspredning med landets beste værer. Særlig villsaueværene har en enorm kapasitet og kan pare veldig mange,forteller han.
Blant det reneste kjøttet
-Det er underkommunisert hvor rent sauekjøtt er, understreker John Arne. Siden lamma går på fjellbeite fra de er noen dager gamle, er konvensjonell sauedrift tilnærmet lik økologisk. Dette bør vi få fram bedre, synes han.
Kvaliteten på kjøttet kommer fra fersk gras i norske fjell hvor lamma går med moren sin. Resultatet blir rent og naturlig.
RENT KJØTT: John Arne Brovold påpeker at konvensjonell sauedrift gir et svært rent resultat.
Lite lønnsomt med kopplam
Kopplammene blir påpasset av en nabo som fôrer de opp for kosens skyld, og gir de tilbake etter sommeren. Spesielt gir «Norsk hvit sau» store kull og søya blir stort sett kun sluppet med to lam på fjellet. Lammene blir tatt fra mor etter noen dager og får melkeerstatning fra Felleskjøpet.
– Det er for lite økonomi i å drive med kopplam. Det er rett og slett veldig mye jobb og lite inntjening, sier Jørgen.
Fjellet bestemmer
Mye snø i området gjør fjellene i Romsdalen sent beiteklare. De følger med på yr og fjellet, og med en gang nok snø har smeltet sender vi de opp. Da beiter dyra seg oppover fjellsidene og finner hele tiden det ferskeste og mest proteinrike graset.
-Å få lamma ut på grønt er dynamitt. Vi kan nesten se de vokse, forteller Jørgen.
Heidi forteller at Jørgen har en helt spesiell egenskap.
– Det er viktig at søya får med seg riktig lam på beite, men det er ikke lett å se forskjell på dem. Det gjør Jørgen! Ett år hvor vi slapp 700 sto han og pekte ut hvem som hørte til hvem kun ut ifra fargen i ulla. Det er det ingen andre som kan se og det er ikke rart at det var akkurat han som tok over drifta, understreker hun.
Egenskapen kommer godt med når de sender hundrevis av dyr ut på forsommeren.
Norsk sommeridyll: Søye og lam beiter på fjellet, omgitt av frodig natur.
Sen sanking
Ulempen med å la sauen være ute lenge er at det beste fôret da er høyest på fjellet. På slutten av sesongen er graset gammelt nederst i lia, men det er grønt, fint og ferskt på toppen hvor snøen har ligget lenge.
Dyra er på toppene av fjellet og familien må hente sau på opptil 1000 høydemeter.
– Sauen vet hvor graset er best og går dit, forteller Heidi.
De første dyra er lett å finne og hentes i store flokker. De siste dyra tar lengre tid og sauebøndene må ofte gå i timevis og lete etter nåla i høystakken.
-Sauesankinga har blitt en happening for familien. Brødrene kommer fra byen og vi går manngard gjennom lia. Det ender med en heidundrandes fest når alle dyra er nede, forteller far med et smil.
Kjøper alt fra Felleskjøpet
I vintersesongen fôrer Jørgen med Formel Sau og den siste tida før lamming går de over til Formel sau Ekstra. Dyra får også tilskuddsfôr som gis på appetitt. Han gir Pluss sau mineral- og vitamintilskudd og E-vitamin med biotin og selen, for mer livskraftige lam og bedre klauhelse.
-Fôr, mineralstein, gjødsel og redskap – vi kjøper alt hos Felleskjøpet, forteller Jørgen
Grønt og gult: Jørgen handler alt han trenger til gårdsdrifta fra Felleskjøpet.
Møtte hverandre på Jakten på kjærligheten
Nesten hver kveld kjører Jørgen og Sofie opp til Vengedalen.
-Vi sitter ved Vengedalsvatnet, følger med på sauene, hører på bjelleklangen og koser oss, sier Sofie.
Jørgen var en av bøndene under fjorårets sesong av Jakten på kjærligheten og det var der paret møttes.
-Det var utrolig moro og jeg er veldig glad jeg var med. Særlig fordi jeg møtte Sofie, sier Jørgen og legger til at han hadde et godt øye til henne fra han leste det første brevet og når han møtte henne var han helt sikker.
- Jeg hadde ikke tenkt å være med på noe slik, men jeg så videoen av Jørgen og sendte spontant inn et brev, sier Sofie som måtte gå ut av komfortsonen for å være med.-Det var full klaff mellom oss.
To uker etter innspillingen ble de sammen og Sofie er en aktiv del av gården allerede og har flyttet inn på gården.
En livsstil
Både Jørgen og Sofie har full jobb ved siden av gårdsdrifta.
-Det er vanskelig å leve av bare gårdsdrifta i dag. Vi bønder er nødt til å ha jobber ved siden av og sørge for å ha flere inntektskilder. Jeg har full jobb og vi driver i tillegg med mye utleie og turisme. Vi selger også skinn av Villsau og Spælsau som er så fine at de går som varme hvetebrød, sier Jørgen fornøyd.
Jeg har vokst opp på gården og jeg kunne ikke tenke meg å gjøre noe annet selv om det er jobb døgnet rundt. Det er en livsstil å drive med sauedrift og hele storfamilien er med. Det blir det et godt samhold av, sier sauebonden til slutt.
Vengedalen: Dyra beiter omgitt av spektakulære fjell og vet hvor graset er mest næringsrikt til enhver tid.
