Vi har fått en rekke nye verktøy, ikke minst mange typer skiftekart. Kartene gir både oversikt og avslører detaljer. Mange bruker nå slike kart til å lage tildelingsfiler for å variere gjødslingen innenfor skiftet, og noen har også begynt å variere såmengde og andre innsatsmidler.
– Vi har satellittkart, avlingskart fra skurtreskere og snittere, biomassekart fra N-Sensor, gjødslingskart fra ISOBUS-spredere, jordprøvekart og andre. De forteller alle noe om variasjonene på skiftet, men gir ikke nødvendigvis en forklaring på variasjonene. Ved å sammenligne ulike kart og kombinere det du ser med din egen kunnskap om skiftet, kan du lage en god tildelingsfil. Hvis du synes dette er vanskelig, bør du vurdere å få hjelp, for eksempel fra NLR, sier Even Kristian Mangerud, som er produktsjef for presisjonsjordbruk i Felleskjøpet.
Mangerud peker på at kartinformasjon er svært nyttig for å gjøre agronomiske vurderinger. – Et satellittbilde fra CropSAT viser variasjon i biomasse, mens et kart fra Yara N-Sensor viser både biomasse og nitrogeninnholdet i plantene. Et avlingskart viser variasjon i mengde. Du må selv vurdere hvorfor biomasse, næringsinnhold og avling varierer. De fleste kjenner godt sine egne jorder og vet hvorfor det på noen steder er dårligere vekst, for eksempel på grunn av dårlig drenering eller lav pH. Kartene kan bidra til å supplere din egen kunnskap om skiftet. Slik får du et bedre grunnlag for å gjøre tiltak som grøfting, kalking og annet.
– Mitt poeng er at god agronomi må ligge i bunnen for alt vi gjør også når vi bruker presisjonsverktøyene. Ei tildelingsfil løser ikke alt. Men når det agronomiske er på plass, vil ei tildelingsfil kunne toppe avling og kvalitet, sier Mangerud.
Ved å sammenstille data og kart fra tidligere sesonger, kan en lage tildelingsfiler for gjødsling i forkant av årets sesong. Det er eksempel aktuelt ved delgjødsling i bygg, som ofte skjer på et så tidlig stadium i planteveksten at det ikke er grunnlag for å registrere variasjon i biomasse.
– Både i John Deere Operations Center, CropSAT og CropMAP er det mulig å selv tegne inn soner på skiftet ut fra hvordan du mener gjødselmengden bør varieres, forteller Mangerud.
Når gjødslingen skal foretas, er det imidlertid viktig å vurdere om årets sesong er lik eller skiller seg vesentlig fra året en har basert tildelingsfilen på. Temperatur, nedbør og andre forhold kan ha mye å si for næringsopptak og næringsbehov hos plantene.
Legg inn alt i Operations Center
Mangerud minner også om verktøyene i Operations Center som vil gjøre våronna enklere. I det som heter «Arbeidsplanlegger» kan en legge inn arbeidsoperasjoner, såvarer, gjødseltyper og mengder på hvert enkelt skifte i forkant av våronna. Når en så kommer til jordet, kommer informasjonen automatisk opp i traktorskjermen, og med ett tastetrykk (forutsatt at en ikke skal gjøre endringer i forhold til planen) registreres alt og vil ligge ferdig dokumentert. Funksjonen krever et Gen 4 Commandcenter eller et universaldisplay og at programvaren er oppdatert senest i 2021.
– En må oppdatere for å få tilgang til de nyeste funksjonene, men hvis en syntes ting fungerte bra i fjor, er det bare å kan fortsette som før, foreslår Mangerud.
Samvirke 1 2023
