Vi lot han møte Tore Skryten, som har kjørt N-Sensor siden 2015, for å diskutere erfaringene.
Det er siste dagen i januar og høsthveten hos Johan Børresen i Trøgstad ligger uten snødekke på frossen mark. Plantene ser fine ut etter god etablering i fjor høst, men ingen vet hva våren bringer.
– Det er alt for tidlig å bekymre seg, ler Børresen. Han har ikke latt seg skremme av at han i fjor måtte så om igjen over 2 000 mål på grunn av at høstkornet ikke klarte vinteren, og har sådd 2 200 mål med Kuban høsthvete også til denne sesongen. Men han har forberedt seg bedre for å gjødsle riktigere og investert i en Yara N-Sensor ALS2. Det er den aktive modellen som kan skanne biomassen i åkeren også når det er mørkt og selv om det er fuktighet på bladene.
– Kjøpet av N-Sensor er for å få mest mulig ut av åkeren, blant annet jevne ut avlingen og slippe legde, sier han.
Børresen dyrker 2 600 dekar korn og nesten 300 dekar med gras, inkludert beiter og kantsoner. Han har 35-40 ammekyr og praktiserer høstkalving for å frigjøre tid til planteproduksjonen om våren og sommeren. Han selger kalvene når de er vel et halt år gamle, slik at det bare er kuer på beite på sommeren. I tillegg til tallemøkka fra eget fjøs, får han møkk fra to kyllinghus og ett hønsehus. Han bruker også slam på rundt 300 dekar i året.
– Jeg prøver bevisst å bygge opp den stive leirjorda vi har her med husdyrgjødsel, kalking, drenering og andre tiltak, sier han.
Børresen sier han har de høye gjødselprisene i tankene, men at det ikke har vært avgjørende for kjøp av N-Sensor.
– Det som betyr mest er å få oversikt og kunnskap om hvordan tiltakene vi gjør egentlig virker. Her tror jeg N-Sensoren kan fortelle oss mye når vi får detaljerte biomassekart som kan sammenlignes med avlingskart fra treskeren, jordprøvekart og hva vi ellers gjør, sier Børresen.
Mye husdyrgjødsel og slam gjør N-Sensoren enda mer aktuell for å tilpasse bruken av mineralgjødsla.
Bygg
– Jeg har heller nesten ikke annet enn leirjord, sier Tore Skryten, som i år har vel 1100 dekar med ren planteproduksjon i Ullensaker.
– Strategien er å så mest mulig høstkorn, i hvert fall når det er forhold til det. Jeg har kjørt N-Sensor i 7-8 år, og det er særlig i høsthveten jeg ser nytten av den. Jeg bruker sensoren stort sett også i alt vårkornet, men der er justeringsrommet mindre. Det er kanskje annerledes hos Børresen som har mye husdyrmøkk, sier Skryten.
Børresen synes det er mye usikkerhet rundt husdyrmøkka. Virkningen er forskjellig fra år til år, og særlig i tørre år synes han det går langt ut i sesongen før han ser noen effekt av den. Det skaper noen dilemmaer i forhold til bruk av N-Sensoren. Både Børresen og Skryten er opptatt av at første delgjødsling i bygg skal gis tidlig, men sensoren er avhengig av et vist plantenivå for å kunne registrere biomasse på en god måte.
– Vekststadiet bør ha kommet til zadoks 25 for å få riktig måling. Men i kombinasjon med husdyrmøkk vil jeg tro en riktig strategi i vårkornet vil være å vente og se an litt. Kanskje bør åkeren ha kommet til strekningsstadiet før du kjører N-Sensoren. Selv prøver jeg å delgjødsle bygg på buskingsstadiet, sier Skryten.
Børresen sier at også hans erfaring er at det er skummelt å være for sent ute med delgjødsling i bygget, for å oppnå optimal vekst.
Skryten grunngjødsler bygget med ca. 9 kg N/daa ved såing. Han mener du fort kan tape avling med lavere nivå. Etter at han gikk over til delgjødsling, har han ikke redusert fosfor og kalium på våren, bare nitrogen. De siste årene har han grunngjødslet med Fullgjødsel 20-4-11, men i år blir det Fullgjødsel 17-5-13. Børresen gir ofte 10 kg N/daa med Fullgjødsel 25-2-6 for å få nok kalium. Begge tilpasser delgjødslingen til utviklingen i åkeren, men gir sjelden særlig mer enn totalt 15 kg N/daa til bygg.
– Grunngjødslingsnivået er interessant ved bruk av N-Sensor i vårkorn. I vårgjødslinga sikter vi mot å tilføre nok fosfor og kalium i forhold til normen, og komplettere med nitrogen senere i sesongen. Når vi bruker maksimalt 14-15 kg N/daa, og i år skal vi sikkert tenke oss om før vi gjødsler mer, er det begrenset hva en har å spille på med N-Sensoren ut over i sesongen, sier Even Kristian Mangerud, som er teknisk sjef i Felleskjøpet. Han bistår i opplæring av N-Sensor-brukere og hvordan sensoren kan koples opp mot John Deeres presisjonsverktøy gjennom Operation Center.
Høstkorn
Børresen og Skryten har begge begynt å gjødsle med YaraMila Høst 8-10,5-20 til høstkornet. Skryten bruker også startgjødsel, Opti-START 12-23-0, og det er noe også Børresen vurderer. Målet er å gi høstkornet nok, eller alt, fosfor og kalium om høsten, og delgjødsle med bare nitrogen eller en nitrogenrik gjødsel fra våren av og ut over sesongen.
Første delgjødsling på våren kjøres med «flat» tildeling, mens de neste delgjødslingene foretas med N-Sensor for å variere mengden etter veksten.
– Jeg kjører stort sett to delgjødslinger før en tredje og siste proteingjødsling til mathvete, men hvis potensialet er stort, hender det jeg gjødsler tre ganger før proteingjødslingen. Hos meg blir normalt første «flate» gjødsling gitt ca. 10. april. De to neste gjødslingene med N-Sensor foretas som regel første og siste uke i mai. Jeg prøver alltid å få matkvalitet, og siste proteingjødsling skjer vanligvis 10.-15. juni, forteller Skryten.
Ved de første delgjødslingene anslår Skryten et ønsket gjennomsnittlig N-nivå ut fra hvordan han vurderer åkeren. Her er Yara N-Tester, som måler N-opptaket i plantene, et hjelpemiddel for å fastsette N-behovet. Ved siste gjødsling for å sikre høyt nok proteinnivå i hveten, bruker Skryten programmet «Absolutt kalibrering». Han angir forventet avling og hvilket proteinnivå han sikter seg inn mot, og så styrer N-Sensoren gjødselsprederen ut fra dette.
– Jeg ser alltid på gjødselprisen, men legger mest vekt på å få tilført riktig med næring, understreker Skryten.
Hverken Skryten eller Børresen har så langt anlagt null- og maksruter i åkeren. I nullrutene gjødsler en ikke, mens en i maksrutene gjødsler mer enn det som brukes i åkeren. Slik kan rutene hjelpe til å vurdere hvor mye nitrogen som frigjøres fra jorda og om det vil være mer å hente ved å gjødsle enda hardere.
NS-gjødsel eller kalksalpeter?
I år kommer Skryten til å bruke kalksalpeter til all delgjødsling i høstkornet.
– Prisene på OPTI-NS og kalksalpeter har jevnet seg mye ut. Forskjellen var 2-3 kr/kg N da jeg kjøpte, og da velger jeg kalksalpeter. Ved forsommertørke eller gulning i åkeren tor jeg kalksalpeter har mye raskere og sikrere effekt. Kalksalpeter gir også mye større fleksibilitet, blant annet at du er mindre avhengig av nedbør for at den skal løse seg opp. Kalksalpeter gir også en viss kalkeffekt, og det tror jeg er gunstig for kornet i vekstfasen. Det snakkes om at pH forandrer seg mye gjennom vekstsesongen, og at rotutviklingen kan øke 50 prosent ved å heve pH-nivåer fra 6,5 til 7. Hvis pH-en synker i den viktige buskingsfasen kan kalksalpeter kanskje bidra til høyere pH og bedre vekst, sier Skryten.
– Dette er spennende, og jeg savner mer interesse rundt slike problemstillinger fra rådgivingssiden. Rådene som gis blir fort for generelle.
– Hva kan N-Sensoren bidra med i en avansert gjødslingsstrategi?
– Jeg er hundre prosent sikker på at N-Sensoren er flinkere til å tildele riktig mengde enn det jeg klarer selv. Jeg må selv fastsette nivået, men det er forskjeller i åkeren som jeg ikke ser. Den fordelingen foretar sensoren, sier Skryten.
Sensor-sprøyting
Skryten benytter N-Sensoren også til sprøyting.
– Jeg bruker den til soppbehandling og vekstregulering. Da virker den motsatt av når jeg gjødsler, og har på høyere doser der det er frodig åker, forklarer han. Skryten bruker i gjennomsnitt 15 liter vann pr. dekar, litt avhengig av dysevalg. N-Sensoren styrer vannmengden fra 10-12 til 18-20 liter pr. dekar, slik at tildelingsdosen varierer fra ca. 65 til 135 prosent. Det er dysene som begrenser variasjonsmulighetene.
Børresen har også tenkt å kople sin nye N-Sensor opp mot sprøyta.
Kursing og faglig miljø
Ved Felleskjøpets avdeling på Mysen er det kjørt flere kurs for kunder i bruken av John Deeres presisjonsverktøy, og Børresen har deltatt på tre kursrunder i vinter.
– Vi har hatt med de som er mest interessert og de som kanskje har mest å hente. Johan har vært med i ei gruppe på fire fra nærområdet her. De har sett mulighetene som ligger i dette og gjort hjemmeleksen sin og lagt inn alt av opplysninger i My John Deere og Operation Center. For det er jo slik at du må bruke tid og gjøre jobben selv, for å få et godt utbytte av teknologien. Det handler om dokumentasjon og planlegging av drifta, sier maskinselger Johannes Bye. Han har vært med på å arrangere kursene sammen med mekaniker og AMS-ekspert Erik Håkenby.
– Dette har vært så vellykket at vi har hatt tre kursrunder med nye grupper i region 1, som omfatter Akershus og Østfold, sier Bye.
– Jeg synes systemet er blitt enklere og enklere å bruke, ikke minst med de siste oppdateringene som er kommet. Du kan sitte på vinteren og legge inn avlingskartene fra treskeren og hva du har gjort på de forskjellige skiftene i My John Deere, og ha alt kalrt til våren. Selv er jeg mest nysgjerrig på å se avlingskartene i forhold til det jeg har gjort, for å finne ut av hvorfor det gikk bra et sted og galt et annet sted, sier Børresen, som også legger vekt på at han nå har dokumentasjonen tilgjengelig på alle plattformer enten det er traktorskjermen, PC'en eller smarttelefonen.
Børresen trekker fram at kjøpet av N-Sensoren og bruk av John Deere-teknologien har gjort at han treffer likesinnede som er like interessert som han selv. Det er et poeng Skryten deler.
– Helt siden jeg kjøpte N-Sensoren har jeg sagt at den kanskje største verdien for meg, som ikke har landbruksutdanning, er at den er ble en øyeåpner i forhold til å søke agronomisk kunnskap andre plasser, sier han.
OPPLÆRING: Johan Børresen har gått flere kurs hos Felleskjøpet og Even Kristian Mangerud i vinter for å være klar til bruk av John Deeres Operation Center.
Sømløs infoflyt
Mangerud peker på at data nå flyter trådløst mellom mobil, PC og traktor eller tresker via JDLink.
– Operation Center har også fått mange flere verktøy og abonnementet er blitt gratis, understreker Mangeurd. Han viser blant annet til den nye «Arbeidsplanleggeren» i Operation Center, der en kan legge inn alle operasjoner på et skifte på forhånd.
– Det fine med JDLink, siste display og antenne på taket, er at du kan planlegge jobbene på forhånd og trykke på «send til traktor», så popper alt opp i arbeidslista på skjermen når du svinger inn på jordet. Vil du gjøre jobben annerledes, kan du bare overstyre informasjonen på skjermen, forklarer Mangerud.
– Da John Deere for 15 år siden presenterte sin nye teknologi, framsto det som science fiction. Men nå er vi der. Jeg er imponert over hva John Deere tenkte og har fått til, sier Bye.
Samvirke 2 2022
