– Hva som fungerer best, vet du ikke før du kjenner værmeldinga. Det er viktig å være fleksibel og tilpasse seg sesongen for å få en god etablering, sier NLR-rådgiver Else Villadsen.
Interessen for fangvekster har økt de siste årene, og i fjor ble det sådd fangvekster på nesten 89 000 dekar. Det er mange formål med fangvekster, som å hindre erosjon og tap av næringsstoffer, forbedre jordstrukturen, fiksere nitrogen og binde karbon. Forutsatt at etableringen skjer uten jordarbeiding, gis det tilskudd til fangvekster.
Skal du så fangvekster i høst?
Vi har fortsatt et godt utvalg fangvekster tilgjengelig til deg for såing i 2024. Se vårt sortiment her
Hva ønsker du å oppnå?
– Vår erfaring er at dersom en skal lykkes med fangvekster, må valg av frøblanding og etableringsmetode tilpasses godt til drifta på gården. Det er ulike forhold fra gård til gård, det praktiseres ulike plantevernstrategier og det bruker forskjellige redskaper til å spre eller så frø med. Folk har dessuten forskjellige mål med fangvekstene. Noen ønsker et grønt plantedekke for å innfri kravene til tilskudd, mens andre har veldig spesifikke mål om jordløsning, næringsopptak og ettervirkningseffekter, sier Villadsen, som sammen med kollega Maren Holthe i NLR Øst har arbeidet mye med fangvekster de siste årene. De har laget en sjekkliste som de går gjennom med brukeren for å finne ut hva som kan passe.
– Generelt vil jeg oppfordre til ikke bare å tenke tilskudd, men vurdere hva en kan oppnå med fangvekstene.
Villadsen får støtte av fagsjef for såvarer i Felleskjøpet, Finn Bjørnå, som viser til at en ofte må gjøre noen prioriteringer.
– Ideelt sett skal fangvekstene dekke veldig mange formål, men det er umulig å løse alt for alle med én blanding. Den ideelle fangvekstblandingen finnes ikke, sier han.
Trenger spireråme
Det er tre hovedtidspunkter for å så fangvekster: Om våren fram til kornplantene har fire blader, i stående åker, eller så raskt som mulig etter tresking. Denne sesongen gjenstår bare de to siste alternativene. For begge metoder er rådet at fangvekstene bør sås innen 20. august. Eller mer presist: Spireprosessen bør vær i gang senest 20. august.
– For å lykkes, må du tilpasse deg sesongen når det gjelder såtidspunkt og etableringsmetode. Frøene er helt avhengig av spireråme. Spreding med sentrifugalspreder i stående åker kan være en god metode dersom det er meldt nok nedbør i etterkant. Vi anbefaler å spre rundt to uker før tresking. Ved å spre tidligere har vi sett at noen arter ikke utvikler seg så bra. Oljereddik kan spire etter bare halvannet døgn. Da strekker den seg etter lys og får lang hals i stedet for den dype roten vi ønsker. Dersom det ikke er utsikter til nedbør, vil etablering med en såmaskin etter tresking være sikrere. Men da kan det ikke foretas noen form for jordarbeiding hvis en skal være berettiget tilskudd. Det er viktig å så så raskt som mulig etter tresking fordi en mister noen dager, sier Villadsen.
Å så etter tresking er heller ingen garanti for å lykkes. Villadsen forteller at forsøk under de svært tørre forholdene i fjor høst viste at det er nødvendig med en viss jordarbeiding eller en direktesåmaskin som legger frøene med god jordkontakt. Villadsen forteller at NLR jobber mot myndighetene med disse problemstillingene.
– En bør ha god ugraskontroll dersom en skal så fangvekster. Et teppe av ugras er sterkt begrensende for å få fangvekstene til å spire og etablere seg, sier hun.
Bjørnå anbefaler å benytte arter med runde frø, og være svært forsiktig med å bruke grasarter som har små lette frø, dersom en skal bruke sentrifugalspreder i stående åker.
– Frø med fin form og litt størrelse på er lettere å spre. Vikker er et godt eksempel på frø som går langt, og vi har honningurt som er belagt med en overflate (coated) som er godt egnet, sier han. Også blodkløver har runde, men litt mindre frø. Disse frøene kan ha en tendens til å segregere i blandingen, som da bør røres om.
Bland flere arter
Vær og klima gjør at artene kan utvikle seg forskjellig fra år til år. Av de mye brukte fangvekstene, reagerer oljereddik og honningurt ofte likt på vekstforholdene, mens vikker kan slå bedre til i andre år. Kornarter er robuste og mer årsikre.
– Vi anbefaler å blande flere arter og ofte ta med korn fordi det har en sikker etablering. Personlig liker jeg godt havre som har et godt rotsystem og mye biomasse, og også rughvete, sier Villadsen.
Felleskjøpet markedsfører fem blandinger til bruk i stående åker og sju blandinger som er egnet til å så etter høsting, i tillegg til raigras. Bjørnå sier det er god tilgang på blandinger. Mye av frødyrkingen skjer i Øst-Europa, men dette markedet er ikke påvirket av krigen i Ukraina.
N-fiksering mot høye gjødselpriser
Villadsen forteller at de høye gjødselprisene har ført til stor interesse for nitrogenfikserende fangvekster. Blant annet er hvitkløver blitt veldig populært.
– Jeg tror imidlertid mange vil bli skuffet over at de ikke får noen nytte av dette før neste år. Dersom en ikke har sådd hvitkløver i vår, kan en så vintervikker i høst. Disse vil fiksere nitrogen til våren, og det er fasinerende å se hvor tidlig prosessen kommer i gang. Vintervikker setter i gang med nitrogenfiksering mens vi fortsatt går med lue og votter, sier Villadsen.
EGNET: Blandingen med honningurt, fôrreddik og vikker er en av Felleskjøpets fem alternative ferdigblandinger til bruk i stående åker. Den bidrar til bedre jordstruktur og samler næring og karbon.
