I Tabell 1 ser en at det er stor forskjell i innkjøpspris når det kommer til ensileringsmidler. Ved å bruke et billig ensileringsmiddel, eller sågar å la være å bruke ensileringsmiddel, vil en kunne redusere grovfôrets høstekostnader med opp til 60 kroner per tonn gras.
Tabell 1 | |||
---|---|---|---|
Ensileringsmidler, innkjøp og brukerpris | |||
Ensileringsmiddel | Pris per liter | Dosering pr. tonn gras | Pris pr tonn gras |
Ensil 1 | 15 | 4 | 60 |
Xtrasil LP | 13 | 3 | 39 |
Xtrasil Bio | 5 | 3 | 15 |
Her kunne man trukket konklusjonen og satt to streker under svaret, men som det fremkommer videre, det er store gevinster å hente på å velge riktig ensileringsmiddel og redusere gjæringa og åndingstapet.
I Tabell 2 brytes kostnadene ned til hva de ulike ensileringsmiddlene koster per tonn gras og per FEm gitt ulike tørrstoffnivå i graset. Selv med likt tørrstoffnivå kan en fremdeles konkludere med at syrebaserte ensileringsmidler koster mest (henholdsvis 7 og 15 øre mer enn Xtrasil LP og Xtrasil Bio per kg TS). Tabellen viser samtidig at ensileringsmiddelet kun utgjør en marginal kostnad i grasproduksjonen (5-7 prosent) og at effektivisering av andre innsatsfaktorer kan gi langt større gevinst. Det er også tydelig at økt tørrstoffnivå i grovfôret gir stort priskutt. Ved bruk av Ensil 1 vil kostnaden til ensileringsmiddel halveres ved å gå fra 20 til 30 prosent tørrstoff i surfôret. Optimal fortørking er viktig og kontinuerlig fokus på vær og nedbør påvirker resultatene.
Tabell 2 | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
Kostnad per Fôrenhet | ||||||
Produkt | Dosering | TS | Kr/tonn gras | FEm/kg TS | Kr/FEm | Kr/kg TS |
Ensil 1 | 5 | 20 % | 75 | 0,87 | 0,43 | 0,38 |
Ensil 1 | 4 | 25 % | 60 | 0,87 | 0,28 | 0,24 |
Ensil 1 | 4 | 30 % | 60 | 0,87 | 0,23 | 0,20 |
Ensil 1 | 4 | 35 % | 60 | 0,87 | 0,20 | 0,17 |
Xtrasil LP | 3 | 30 % | 39 | 0,87 | 0,15 | 0,13 |
Xtrasil LP | 3 | 35 % | 39 | 0,87 | 0,13 | 0,11 |
Xtrasil LP | 2 | 40 % | 26 | 0,87 | 0,07 | 0,07 |
Xtrasil Bio | 3 | 35 % | 15 | 0,87 | 0,05 | 0,04 |
Xtrasil Bio | 3 | 40 % | 15 | 0,87 | 0,04 | 0,04 |
Xtrasil Bio | 2 | 45 % | 10 | 0,87 | 0,03 | 0,02 |
Restriktiv gjæring gir stor gevinst!
Ved å bruke Ensil 1, eller annet syrebasert ensileringsmiddel, oppnår en hurtig pH-senkning. Syretilsetningen gjør at celleveggene i graset sprekker og plantene vil ikke kunne ånde bort sukkeret etter innpakking. I tillegg vil den raske pH-senkningen redusere mjølkesyrebakterienes aktivitet, da pH raskt vil falle til 4,2-4,4 (avhengig av tørrstoff). Den lave pH-verdien gjør at til og med mjølkesyrebakteriene slutter å bryte ned sukker, og vi får et stabilt surfôr med høg sukkerverdi. Den raske konserveringen gjør også at vi får mindre proteinnedbrytning. Dette sikrer høg AAT-verdi i graset og lite ammoniakk. Effekten av økt sukker og AAT-verdi ved bruk av maursyre blir større jo lavere tørrstoffet er i graset. Ensil 1 er produktet med størst maursyreeffekt og er anbefalt for gras med tørrstoff under 35 prosent, men har effekt helt opp til 40 prosent tørrstoff.
I Tabell 3 vises samlet effekt av økt sukker- og AAT-verdi i grovfôret. Merverdi av ensilering er basert på forsøk utført på Ås av Bakken, Vaga, Metta, Randby og Steinshamn i 2017¹. Første kolonne viser økt AAT-verdi ved bruk av syrebasert ensileringsmiddel. I kolonne 3 er kostnaden for ensileringsmiddel trukket i fra. Vi får da en merverdi av grovfôret i forhold til økt AAT-nivå i kolonne 4. Ved å beregne at det går 0,44 kg TS for å lage en kg mjølk, kan vi beregne hvor stor merverdien er fra økt AAT per liter mjølk. I de to siste kolonnene vises resultatet av at vi også øker sukkerinnholdet i graset, og dermed oppnå en merverdi i størrelsesorden 30 øre per liter mjølk selv med kun 20 % tørrstoff i grovfôret. Dette vil utgjøre store summer for deg som mjølkeprodusent! I tillegg vil økt sukkernivå gi et mer smakelig fôr, noe som gir økt grovfôropptak og redusert kraftfôrbehov.
Tabell 3 | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Hva kan en tjene på å bruke syrebasert ensileringsmiddel? | |||||||
AAT-verdi, øre pr kg TS | Ensil 1 brukt ved ulike TS | Verdi ensilering, øre/kg TS | Verdi pr kg fôr*, øre | Grovfôr pr kg mjølk | Verdi per liter mjølk, øre | Sukkerverdi pr. kg TS, øre | Sluttverdi, øre/liter mjølk |
26 | 20 % | -12 | -3,45 | 0,44 | -1,52 | 30 | 28 |
26 | 25 % | 2 | 0,70 | 0,44 | 0,31 | 30 | 30 |
26 | 30 % | 6 | 1,80 | 0,44 | 0,79 | 30 | 30 |
26 | 35 % | 9 | 3,10 | 0,44 | 1,36 | 30 | 31 |
>0 viser inntjening | *Omregning til verdi per liter mjølk, bruker 30 % TS |
¹Protein characteristics in grass–clover silages according to wilting rate and fermentation pattern, A. K. Bakken, M. Vaga, M. Hetta, Å. T. Randby og H. Steinshamn.
I Tabell 4 vises en skjematisk oppstilling for verdien av økt sukker- og AAT-innhold i surfôret. Sukkerverdien er vist i henhold til økt fettinnhold i mjølk. Det er vist at en økning på 50 gram sukker gir 0,15 prosent høgere fettinnhold i mjølka – noe som tilsvarer en økt betaling på 13,5 øre per liter. For AAT bruker vi alternativverdien for å bestemme gevinsten av restriktiv gjæring. Ved å redusere gjæringa og oppnå høgere AAT-verdi i grovfôret reduserer en behovet for innkjøpt AAT som per dags dato har en pris på ca. 2 øre per gram AAT, eller 20 kr pr. kg. Restriktiv gjæring gjør grovfôrprodusenten mindre avhengig av importert protein!
Tabell 4 | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Mjølkeproduksjon - kost/nytte per liter mjølk ved bruk av Ensil 1 | |||||||
Økt sukkerinnhold gir økt fettinnhold i mjølk | Økt AAT-innhold i fôret gir økt fôrverdi | ||||||
Sukker i fôret | Økt fett: 0,1 % | Merpris pr. 0,1 % fett over 4%, øre | Merpris pr 50 g sukker, øre | Verdi pr. g sukker, øre | Pris per g AAT før 2022, øre | Antatt verdi-økning pr. g AAT 2022 | |
50 | 1,5 | 9 | 13,5 | 0,27 | 2 | ||
AAT, g/kg TS | Merverdi | Differanse | |||||
Mengde sukker i grovfôret, gram | Merpris mjølk, øre | 60 | 120 | 0 | |||
0 | 0 | 62 | 124 | 4 | |||
25 | 7 | 64 | 128 | 8 | |||
50 | 14 | 66 | 132 | 12 | |||
75 | 20 | 68 | 136 | 16 | |||
100 | 27 | 70 | 140 | 20 | |||
125 | 34 | 72 | 144 | 24 | |||
150 | 41 | 74 | 148 | 28 | |||
175 | 47 | 76 | 152 | 32 | |||
200 | 54 | 78 | 156 | 36 | |||
80 | 160 | 40 | |||||
82 | 164 | 44 | |||||
84 | 168 | 48 |
Konklusjon
Sett i lys av Bakken et al 2017 kan vi konkludere med at bruk av syrebaserte ensileringsmidler gir deg størst sjanse for å lykkes med restriktiv gjæring, og gir mest sukker og AAT igjen i grovfôret. Syrebasert ensileringsmiddel er med på å sikre en vellykket ensileringsprosess, og investeringen i syrebaserte ensileringsmidler vil betale seg mange ganger gjennom økt fôrverdi og mulighet til å oppnå høg tørrstoffbetaling i kommende innefôringssesong.
Vil du lese mer om ensileringsmidler og finne vårt sortiment, se grovfôrkatalogen fra side 28>