Dette er noen oppsummeringer etter en av tidenes dårligste sesonger i Norges kornkamre på Østlandet. Heldigvis er det bedre i Trøndelag, men også der ødela regn mye av innhøstinga.
Spagaten mellom topp og bunn
Bjørn Stabbetorp, som leder landbruksdivisjon i Felleskjøpet Agri, sier ytterlighetene som kornårene 2022 og 2023 representerer, illustrerer hvilken spagat kornvirksomheten står i.
– I fjor ble det meste av de rekordstore volumene, litt spissformulert, tresket og levert i løpet av 2-3 uker. I år har vi holdt på siden slutten av juli og ut oktober, og avlingene er dårlige. Hvis man forventer at kornbransjen skal ha kapasitet til å ta unna slike konsentrerte kornmengder som i 2022, må man spørre hvem som skal betale for den kapasiteten i et år som 2023, sier han, og legger ikke skjul på at årets små volumer har økonomiske konsekvenser for Felleskjøpet.
– Vi sitter med et mottaksapparat med bygningsmasse, silokapasitet og bemanning for å håndtere en normalårsavling. Når alt går på halv fart, klarer vi ikke tilpasse kostnadene til så store variasjoner, understreker han.
På den «positive» siden går det ikke like mye penger til kornkjøp, noe som letter Felleskjøpets likviditetssituasjon.
– Det er en plussfaktor vi gjerne skulle vært foruten, poengterer Stabbetorp.
Pristrekk på kornet
Det elendige kornåret vises godt i analysene og statistikken hos Felleskjøpet.
– En tredjedel av alle kornlass vi har mottatt har fått pristrekk på grunn av skade i vekstsesongen. Noen har også fått trekk på grunn av DON, noe det er mange år siden vi har hatt problemer med. Rundt 60-70 lass er endt med 0-oppgjør. Det er heldigvis ikke så mange av det store antallet, men selvfølgelig alvorlig for dem som rammes, sier Kjetil Randem, forretningsområdesjef for korn. Slik forklarer han at det kan bli 0-oppgjør selv om kornet er tatt imot:
– Alle kornhandlere tar analyser når kornet kommer inn på mottaket, men det tar noe tid før vi får resultatet fra laboratoriene. Alternativet ville vært at bonden selv sørget for deklarering av kornet før levering. Grunnen til at systemet er rigget slik det er, er for at alle skal ha mulighet til å levere rett fra innhøsting i en travel tid. Alle har ikke lagerplass i påvente av en analyse, men det er viktig at vi tar vare på den norske kornavlinga. I de fleste år fungerer systemet bra, men i år har det fått uheldige utslag for noen.
Skal bruke det norske kornet
Stabbetorp understreker at Felleskjøpet tar ansvar for å bruke opp det norske kornet, og at lave kornavlinger og kvalitetsproblemer utgjør en felles utfordring for næringa.
– Norske dyr skal spise opp den norske kornavlinga. Det er kanaliseringspolitikkens utgangspunkt. Samtidig forventer norske husdyrprodusenter å ha høy ytelse i tilvekst og avdrått. Det krever kraftfôr av god og stabil kvalitet. Her står vi i et dilemma. Men vi må sørge for å bruke opp det norske kornet, selv om det er noe dårligere enn vi ønsker, sier Stabbetorp. Han understreker at det også er en del bra fôrkorn, både høsthvete og bygg som ble høstet tidlig rundt Oslofjorden og mye korn i Trøndelag.
Lave vekter, mye protein
I slutten av oktober hadde Felleskjøpet tatt i mot rundt 63 prosent av kornmengden på samme tid i fjor. Fjoråret var «all time high» mange steder på Østlandet, men årets mottak er svært lite sammenlignet også med et normalår. Årets korn er preget av lave hektoliter-vekter, og det har vært mye rått korn, særlig på slutten av sesongen.
Proteininnholdet er derimot høyt, slik det ofte er når avlingene er lave. Det er derfor et poeng at årets proteinavling relativt sett ikke er like lav som totalavlinga. Det kommer godt med i kraftfôret.
Ta prøve av kornet
Normalt blir 70 prosent av kornet levert og gjort opp før nyttår, mens resten ligger på gårdsanlegg eller leielager. Randem tror det kan være levert mer korn før nyttår i år, men dette er vanskelig å anslå. Man har heller ikke oversikt over hvor mye som ikke er tresket.
– Vi oppfordrer bønder som er i tvil om kvaliteten på kornet de har på lager, om å ta en forhåndsprøver. De kan enten sende en prøve til SGS eller Eurofins, eller ta den med til et av våre mottak. Mange har allerede gjort det, og mange har full kontroll på kornet. Men er du i tvil, kan det like gjerne leveres, slik at vi kan ta hånd om det på en forsvarlig måte, sier Randem.
Stabbetorp trekker fram at Felleskjøpet arbeidet aktivt for å få myndighetene på banen etter uværet «Hans», flom og enda mer regn.
– Vi prøvde å få myndighetene på banen i forhold til hvordan bonden skulle forholde seg til stadig vanskeligere forhold. Hvis kvaliteten var «kjørt», mente vi det var samfunnsøkonomisk mest forsvarlig å spare innhøstingskostnadene. Selv har vi vært opptatt av å unngå å få det aller dårligste kornet inn i varestrømmen, sier han.
Trygg på kraftfôret
– Vi har tett kontakt med kraftfôrfolkene og jobber mer en vanlig med å rullere og homogenisere kornet, og vi tar løpende analyser for å ha god oversikt. Det er viktig å unngå at «klatter» med dårlig kvalitet ødelegger større partier. Dette gir en del logistikkutfordringer med mer håndtering og transport, forklarer Randem.
Stabbetorp er trygg på at Felleskjøpet skal kunne tilby nok og kvalitetsmessig godt kraftfôr.
– Vi kommer til å måtte importere korn til både kraftfôr og matmel. Det er alltid varer å få kjøpt i utlandet, men spørsmålet er til hvilken pris. Det er mye usikkerhet rundt krigen i Ukraina, dårlig vekstsesong også i våre naboland og annet, men vi vil få tak i varer, forsikrer han.
Han viser til at prisnedskriving på importerte karbohydrater er en sikkerhetsventil for relativt stabile priser på kraftfôrråvarer. Proteinråvarer, mineraler og annet er imidlertid ikke omfattet av ordningen.
Hvor lite matkorn?
Ved utgangen av oktober lå matkornandelen hos Felleskjøpet på 36 prosent for hvete og 20 prosent for rug. Randem tror matandelen kan bli enda lavere, men det er stor usikkerhet.
I prognosen fra Felleskjøpets markedsregulator fra 18. september var det anslått en totalavling av mathvete på 64 000 tonn, som er en tredjedel av gjennomsnittet for de fem siste årene. For vårhvete er det først og fremst lav hl-vekt som har gitt nedgradering til fôr. Vi må tilbake til 2011 for å finne et lavere volum. Da var mathveteavlingen bare vel 40 000 tonn.
Ny prognose fra markedsregulator Felleskjøpet Agri viser at forventet tilgang på korn og proteinvekster er ned ytterligere 134.000 tonn sammenlignet med prognosen i september. Les mer
