Som en evaluering av mjølkefôringsperioden og som et mål på en god start, bør kalven ha dobla fødselsvekta si når den er passerer 7 uker i alder. Mange kalver gjør ikke det, og Quality Calf-prosjektet (Veterinæristituttet 2020) viste at underfôring av kalv er et problem her i landet. 60 prosent av produsentene ga mindre melk til kalvene enn de anbefalte 8 liter melk pr dag. 15 prosent ga under 6 liter. Mangel på fri drikkevannstilgang var også en risikofaktor for kalvedød. Andre tegn på at kalvestellet ikke er godt nok kan være sjukdom, dårlig tilvekst eller dødelighet over et par prosent i kalvens første halvår. Dette er mulige varsellamper om høye oppdrettskostnader og redusert lønnsomhet i drifta.
1. Godt kalvestell før kalving
Før kalving må mordyra ha riktig fôring for å sikre god dekning av proteiner, mineraler og vitaminer samt sikre et passe hold ved kalving. For kalven er overføring av mineraler til foster, samt råmelka viktig. Ved å gi mineral- og vitamintilskuddet Pluss Sinku får kua tilført mye E- vitamin, organisk selen og magnesium, som er positivt for god råmelkskvalitet og for livskraftige kalver. Pluss Sinku kan gis i fri tilgang, fullfôrvogn eller doseres ut på fôrbrettet.
2. Forbered kalvinga godt
Kua flyttes til egnet kalvingsbinge en tid før kalvinga. Et reint og tørt underlag under kalvinga reduserer risiko for smitte gjennom navlestreng eller gjennom munn.
3. Nok god råmelk kort tid etter kalving
Kalven bør få minimum 3 liter råmelk av god kvalitet innen 2 timer etter fødsel. I løpet av første døgnet bør kalven få minimum 6 - 8 liter. Hvor godt immunforsvar kalven får fra råmjølka er avhengig av flere faktorer.
- Tarmens evne til å ta opp antistoffer halveres allerede etter 6 timer. Hvis du er usikker på om kalven har sugd selv, eller den tar råmelka dårlig, kan du vurdere sondefôring.
- Kvaliteten på råmelka kan variere mye. Mål kvaliteten på råmelka med kolostrometer eller refraktometer. Kalven trenger minimum 100 g IgG for et godt immunforsvar. Viser refraktometeret en Brix-verdi på 20 eller mer, tilsvarer dette 50 gram IgG, og 2 liter råmelk dekker minstebehovet til kalven..
- Hvis innholdet av antistoffer er lavere enn ønsket, kan dette kompenseres med økt mengde råmelk, eller man kan blande inn Pluss Råmelkserstatning for å øke kvaliteten.
4. Gode fôringsrutiner og godt renhold
Kalven er helt avhengig av melk den første tiden. Uavhengig av om du velger melk fra tanken eller melkeerstatning, må kalven få nok melk for å vokse godt. Kalven trenger minimum 8 liter pr dag, fordelt på minst 3 fôringer daglig. Kalven tåler mer, og kalver som drikker etter appetitt vil erfaringsmessig drikke opp 10 – 15 liter pr dag.
Gi samme melk hver dag – bytter mellom tank og melkeerstatning vil utsette kalven for ekstra stress og øke risikoen for nedsatt helse. Ved syrning bør det være god kontroll på pH og melkas kvalitet, og ved bruk av melkeerstatning skal bruksanvisningen følges nøye. Volumvekt kan variere mellom produkter. Hvis du bruker et litermål for å måle opp pulver, bør vekta på dette kontrolleres jevnlig. En enkel kjøkkenvekt bør finnes i alle kalvekjøkken.
Renhold av melkefôringsutstyr er en forutsetning for å holde bakterier under kontroll. Diare kan komme av oppblomstring av uheldige bakterier i bøtter, smokker eller slanger. Skyll med lunket vann, rengjør så med vaskemiddel og varmt vann før utstyret henges opp til tørk mellom hver fôring. Husk også renhold av utstyret som brukes til blanding av melka som litermål, bøtte og visp.
5. Kalven trenger også vann, kraftfôr og grovfôr
Kalven skal også ha tilgang på vann, kraftfôr og grovfôr. Grovfôret skal være av god kvalitet, helst tørt høy. Høyet gir en «stikkeffekt» i vomma og stimulerer god vomutvikling. Kraftfôr bidrar også til vomutvikling. Et startkraftfôr, som Formel Mysli Start og Formel Kalv Premium, er satt sammen spesielt for kalvens behov. Husk at kalven eter lite kraftfôr til å begynne med. Gi små porsjoner, og bytt kraftfôret ofte. For å ta godt vare på aroma og smak i kraftfôret anbefaler vi å oppbevare fôret i en tett beholder eller lukke sekken godt mellom fôringene.
6. Gi kalven et godt miljø
Spekalven skal ha det tørt og trekkfritt og temperert. Tørr kalv holder varmen bedre enn en våt kalv. Mye tørr halm eller kalvedekken kan kompensere for lav temperatur. Dårlig luftkvalitet kan ha en negativ effekt. En god balanse mellom frisk luft uten direkte trekk er det beste.
Høgt smittepress i fjøset kan gi utfordringer for kalven. Mest vanlig er luftveisinfeksjon og diare. Smittepresset kan reduseres ved godt reinhold i kalvebingene, redusert kontakt med sjuke kalver og generelt godt stell. Ved kjøp av kalv er det alltid en risiko for å få inn annen smitte og dermed sjukdom på kalven.
Enhver endring utsetter kalven for stress, og den bør ikke utsettes for mer enn en endring i uka. Det gjelder for eksempel planlagte behandlinger som avhorning, fôrendringer og flytting til nye binger.
7. Sett av tid til oppfølging
Kalven trenger god oppfølging underveis. Ved å bruke tid i kalveavdelingen får du mulighet til å observere kalven nærmere og sette inn tiltak tidligere. Ha skriftlige rutiner som er synlige når du trenger hjelp i fjøset. Gjør det samme hver dag, det skaper forutsigbarhet for kalven. For dyr som skal være med videre i besetningen, vil tiden du bruker på kalvestellet gi ei rolig ku som er vant med håndtering. Har du tid til å observere kalven, gjerne som det første og siste du gjør på fjøsstellet, får du mulighet til å fange opp tidlige tegn på mistrivsel eller sjukdom. Tegn som hoste eller møkkete bakpart er faresignaler.
8. Samarbeid
Det er ofte nyttig å ha en som er opptatt av kalv og kalvehelse å diskutere med. Kalven forteller deg hvordan den har det, når du observerer den. Men det er ikke alltid like enkelt å forstå hva den forteller. Ser du signaler du ikke forstår eller klarer å finne årsaken til, eller et problem som er vanskelig å løse, er det godt å ha noen å diskutere med. Ta det opp med en venn – om det er rådgiveren, veterinæren, avløseren eller naboen – sammen er det lettere å finne løsninger. Ta gjerne kontakt med din lokale salgskonsulent om du vil gå gjennom eget kalveoppdrett.
SJEKK RÅMELKA: Et refraktometer kan fortelle om råmelka inneholder nok antistoffer.
