Effektiv rundballepresse gir godt gras til pultosten

I 2011 kjøpte Oslo-paret Julie Dahl og Jonas Ruud-Lund Valmsnes gård ved Osensjøen i Åmot kommune i Innlandet. Julie var fengselsbetjent og Jonas kokk og kunnskapen om gårdsdrift var begrensa. Siden den gang har mange melkedråper små, blitt en stor å. Nå er de begge heltidsbønder. Gårdens ettertraktede pultost, rømme og smør selges både fra gårdsbutikken og i 25 butikker i Innlandet. I tillegg til de 80 tonnene som brukes i ysteriet, leverer paret 95 tonn melk til Tine. De har femten hereford-ammekyr og like mange slaktegriser. I tillegg tilbyr de overnatting i et gammelt gjestehus fra 1940.

• Vi starta med to tomme hender og et ønske om å gjøre gården til heltidsarbeidsplass for oss begge. Vi har ingen kårkall vi har gått i hælene på siden vi var små, men har måttet finne vår helt egen vei for å utnytte gårdens ressurser og muligheter. Noen ganger kan det kanskje være en fordel med friske øyne.

Heller kortreist enn økologisk

For å lykkes som osteprodusenter, er Julie og Jonas avhengige av å produsere god melk. Grovfôret spiller en essensiell rolle.

• Vi ønsker at melka i størst mulig grad skal produseres på norske ressurser. Vi fôrer med grovfôr, Formel Linnea og brød fra den lokale butikken, sier Jonas. Formel Linnea er en kraftfôrblanding med høy norskandel uten soya og palmeolje.
• For oss er det viktig å drive bærekraftig. Da kan vi ikke fôre med soya fra Brasil. Vi driver ikke økologisk, for vi mener ikke det er det mest bærekraftige i vår situasjon. Hadde vi ikke kunnet bruke mineralgjødsel, hadde vi fått mindre grasavlinger, som er den viktigste ingrediensen i kyrnes diett. Vi kunne heller ikke fôra med brød fra butikken, fordi brødet ikke er økologisk. For oss gir det mer mening å maksimere grasavlingene og fôre med brød som ellers ville blitt kasta, enn å ha Debio-stempel, oppsummerer bonden.

Nabosamarbeid

Julie og Jonas dyrker grovfôr på 300 dekar. Noe av arealet er leid og 50 dekar dyrka nydyrka paret i fjor.

• Det føltes utrolig tilfredsstillende å kunne produsere kufôr der det var mose og furulegger året før. Det gir også en dyp respekt for dem som har gått foran oss i løypa. Når jeg sitter i traktorhytte med air-condition og DAB-radio tenker jeg noen ganger på alt arbeidet menneskene før oss har lagt ned for å dyrke jorda. Det er mye blod, svette og tårer bak hver eng, sier Jonas.

Paret samarbeider med et nabobruk, som driver med hjorteoppdrett, om grashøstinga. Naboen slår med en front- og sidemontert slåmaskin med seks meters arbeidsbredde, mens Jonas og Julie raker, presser og pakker. Til rakinga bruker de en Kverneland samlerive med 8,5 meters arbeidsbredde. Med denne raker de sammen tre og tre strenger, før de presser og pakker med en kombipresse av typen JD C441R.

• Vi fortørker graset, fordi gras med høyt tørrstoff er best egnet når melka skal brukes til ysting. Graset kan ligge seks timer eller to døgn før vi raker, avhengig av været. Det er god økonomi å slippe å pakke inn og transportere vann. Engene våre ligger opptil åtte kilometer fra gården, så det er viktig at hver rundball inneholder mest mulig fôrenheter, sier Jonas. Han har ikke tatt i bruk ensileringsmiddel enda, men vurderer saken.
• Det står jo alle steder at det gir bedre kvalitet. Vi har bare ikke kommet så langt enda. Så lenge vi ikke har hatt problemer med gjæringa, er det lett å nedprioritere arbeidsoppgaver som ikke føles helt nødvendige, sier bonden. Han bruker alltid minimum åtte lag plast. Det gjør rundballene mer robuste under håndtering og transport, og samtidig mer beskyttet for hakking fra fugler.

God relasjon er viktig

Da Julie og Jonas skulle investere i nytt slåtteutstyr for tre år siden, bestemte de seg raskt for å handle med Felleskjøpet.

• Det er viktig å ha en god relasjon med dem du handler utstyr fra og nå har vi opparbeidet et slikt forhold med Felleskjøpet på Koppang. De kjenner oss, forstår våre behov og vi vet at de stiller opp når det trengs. De trenger kunder og vi trenger deres tjenester, så det blir en gjensidig avhengighet. Vi har god dialog og planlegger sammen når det gjelder vedlikehold. Skjer det noe akutt, vet vi at vi får hjelp. Rundballepressa vår brukes en til to uker i året og står stille resten av tiden. Hvis noe skjærer seg i den mest intense perioden, har vi ingen tid å miste. Da er det betryggende å vite at Ingar tar telefonen uansett om han er på jobb eller ikke, sier Jonas.

Imponert over kapasiteten

Melkeprodusenten er svært imponert over kombipressa.

• Kapasiteten på pressa er enorm. Det er helt utrolig hva den pickupen eter. Siden vi raker sammen tre strenger, kan det bli voldsomme strenger enkelte steder. Noen ganger tenker jeg at nå tetter det seg sikkert, men graset forsvinner bare inn. Pressa takler store grasmengder fint, så lenge jeg tilpasser farten. Noen ganger kjører jeg nok så seint som en kilometer i timen, for pressa trenger omdreiningene sine for at ballene skal bli så tette og harde som vi ønsker dem. Jeg vil ikke ha sånne slappe badeballer og da lønner det seg å være tålmodig. Vi har ikke veid rundballene, men jeg vet at flere av dem veier over 1000 kilo, for minilasteren sliter med å løfte dem, sier melkeprodusenten.

Effektiv: - Kapasiteten på pressa er enorm. Det er helt utrolig hva den pickupen eter, sier Jonas Ruud-Lund.

Rask pakker

Blant finessene Jonas setter pris på ved rundballepressa, er filmrullholdere på hver bakdør. Disse felles ned hydraulisk og gjør det enkelt å skifte plastrull. Han setter også stor pris på at pakkeren er så rask og har 40 omdreininger i minuttet.

• Når det er mye gras og store strenger, får vi virkelig sett verdien av en rask pakker. Denne er vannvittig rask, så vi slipper å vente på pakkeren før vi kan spytte ut en ny rundball på pakkebordet. Hvis pressa ikke får tatt unna strengen eller pakkeren er for treig, får vi ikke utnytta kapasiteten på riva, men når alt utstyret har høy kapasitet, så går det virkelig unna, forteller Jonas. Vanligvis er slåtten på 600 dekar unnagjort på to-tre dager. Tidligere hadde Jonas og Julie en eldre John Deere 440-presse, men JD C441R er en helt annen opplevelse.
• Hele pressa er forsterka med kraftigere ruller, lager og kjeder. Alt er grovere og pressa tåler grovere strenger. Den bærer preg av å være en entreprenør-presse som skal tåle mye.

Det første året var det en John Deere 6630 med 165 hestekrefter som trakk rundballepressa, men den ble litt svak i motbakkene. Nå er det en John Deere 6155R med 200 hestekrefter som trekker pressa, noe Jonas mener er en perfekt match. Rundballepressa har mulighet for automatisk utslipp av rundballer, men siden Jonas presser mye gras i bakker eller skifter med klønete arrondering hvor ballene ikke kan legges hvor som helst, styrer han vanligvis utslippet manuelt.

Sterk traktor: Jonas bruker en John Deere 6155R med 200 hestekrefter til å trekke pressa. Han mener traktoren og pressa er en perfekt match.

Vurderer skålharv

Siden Julie og Jonas har vært i en oppbyggingsfase helt siden de kjøpte gården for ti år siden, har hovedfokuset i grovfôrdyrkinga vært å få nok fôr. Nå er Jonas klar for å fokusere mer på kvaliteten på grovfôret. Engene legges om når kvaliteten og avlingene avtar, omløpet ligger et sted mellom tre og seks år. Gården har noen «alvorlige steinrøyser» av noen skifter som er umulig å pløye, så her har Jonas med varierende hell prøvd direktesåing.

• Det fungerer greit med reparasjonssåing, men det fungerer ikke så godt med fornying uten sprøyting. Det er såpass mye sopp og konkurrerende vekster i jorda, at graset utkonkurreres. Jeg er ikke noe særlig glad i å sprøyte, men jeg tror sprøyting og en ordentlig tung skålharv kan være løsningen på slike skifter, sier bonden.

Bratt læringskurve

På flatere skifter med bedre arrondering er det tradisjonell jordarbeiding med plog, som gjelder. Siden gården ligger 450 meter over havet er det Spire Surfôr Vintersterk som sås, noe ganger ispedd litt havre og grønnfôr i gjenlegget. Jonas planlegger å prøve raigras, både i nydyrkingsfeltet og på beitene som sås hvert år.

• Vi lærer hele tida. Vi har driti oss ut mange ganger, men det er det vi lærer mest av. Vi har lært at veien blir til mens vi går, sier Jonas. Akkurat nå er læringskurven svært bratt for både folk og dyr. Melkestallen er bytta ut til fordel for melkerobot og nye rutiner må på plass.
• Når du ikke har fylt førti år og begynner å få problemer med både knær og skuldre, er det på tide å ta grep, slik at vi kan være bønder også i framtida.